Filosof Melsom: «Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer»

Khrono har skrevet om filosofimiljøet på NTNU, hvor man lyste ut ti faste vitenskapelig stillinger i filosofi og ex.phil og endte opp med å ansette ti menn.

En av begrunnelsene som ble gitt for dette var at filosofifaget fortsatt er et av de mest mannsdominerte fagmiljøene i landet. Hvorfor er det sånn?

— At det er få kvinner i filosofi har ingenting å gjøre med at kvinner er dårligere filosofer enn menn. Det viser bare at det finnes mekanismer i faget som gjør det svært vanskelig for kvinner å bli anerkjente, sier professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), Tove Pettersen til Khrono.

Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer.

Tove Pettersen

— Min karriere hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde hatt flere kvinnelige professorer, sier Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund til Khrono.

Under en tredjedel av de ansatte er kvinner

Khrono har hentet inn tall fra de fire største filosofiutdanningene i Norge ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO). De har mellom 24 -30 prosent kvinnelige ansatte på sine filosofiutdanninger.

UiT har lavest kvinneandel. Av de 34 ansatte er kun 8 kvinner, eller 24 prosent. UiB har flest kvinner relativt sett. Av deres 30,45 årsverk på filosofi er 7,75 kvinner, eller 30,4 prosent.

Den samme kjønnsfordelingen gjenspeiler seg også i studentmassen.

Andelen kvinner på bachelor og master på de fire utdanningsstedene varierer fra UiTs som er lavest med sine 19 prosent kvinner på bachelorutdanningen, mens UiO har registrert litt over 40 prosent kvinner på sin masterutdanning.

• Les også: NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn

Filosofi skiller seg ut

Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. I 1985 var det for første gang flere kvinnelige enn mannlige studenter, og kvinneandelen har siden da økt jevnt. Menn utgjør i dag 40,5 prosent av studentene i høyere utdanning i Norge.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD) viser også at antallet kvinnelige professorer nasjonalt har gått jevnt oppover siden 80-tallet, fra 2,13 prosent kvinnelige professorer i 1988 til 30,74 prosent i 2018.

Men kjønnsbalansen varierer likevel sterkt mellom fag. Mens fag som psykologi, sosiologi og litteraturvitenskap nå har et flertall av kvinner, skiller fagene filosofi og historie seg ut ved at de fortsatt er mannsdominerte.

Inga Bostad og Tove Pettersen skriver i en forskningsartikkel fra 2015 at kvinneandelen i filosofifaget utgjør «et betydelig avvik sammenlignet med den generelle utviklingen av kjønnsfordelingen ved de norske universitetene».

— I denne artikkelen beskriver vi situasjonen for kvinner og feministisk filosofi i Norge ved ulike universiteter fra 1950 tallet og frem til i dag. Situasjonen bærer helt tydelig preg av en sterk manndominans når det gjelder ansatte ved de filosofiske instituttene, samt at pensumlistene i liten grad inkluderer tekster skrevet av kvinnelige filosofer, sier Tove Pettersen til Khrono.

Hun sier at det også er få pensumtekster som adresserer kjønnsperspektiver – selv om kjønn har vært et tema i filosofen siden antikken. Dette er et problem som har blitt tematisert og diskutert mange ganger, både ved de enkelte instituttene og i media.

— Vi viser også hvordan flere generasjoner av kvinnelige filosofer har arbeidet iherdig for å endre dette, men uten varige resultater. Arbeidet med å øke andelen kvinner i filosofi har pågått i mange tiår, og siden vi skrev artikkelen har det ikke skjedd noen substansielle endringer i positiv retning. Tvert i mot.

Pettersen mener ansettelsen av de 10 mannlige filosofene ved NTNU er et alvorlig tilbakeskritt.

— Det øker og befester mannsdominansen i det norske filosofimiljøet, og vil ha langsiktige virkninger for fagmiljøet. Kjønnsubalansen i filosofifaget er et velkjent problem. På den bakgrunnen er det som har skjedd i Trondheim egentlig ikke så overraskende, men selvsagt svært forstemmende, sier hun.

Valgte annerledes

Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver hos Human-Etisk forbund sier at da hun studerte filosofi på Universitetet i Oslo var det et veldig mannsdominert miljø og at det til tider kunne være litt vanskelig.

Les også:

Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

— Når man er ung kvinne i et miljø hvor alle professorene er menn som pusher 50 eller mer, er det noe i den relasjonen som kan bli litt anspent. Det var få kvinnelige forbilder som jeg kunne hente inspirasjon fra og jeg kunne ofte føle meg litt som en liten jente i det miljøet, sier hun.

Hun tror det inntreffer et glasstak på ett eller annet tidspunkt.

— Guttene går videre til doktorgrad og stillinger på universitetet. Selv tok jeg bare hovedfag. Hvorfor gikk jeg ikke videre? Jeg fikk jo A på hovedoppgaven min og hadde ambisjoner, sier hun og fortsetter:

— Jeg har også lagt merke til at guttene jeg tok hovedfag med kanskje var mer taktiske. De valgte seg temaer for oppgaven som var i tråd med forskningsområdet veilederen var interessert i. Jeg, og flere kvinner valgte mer utradisjonelt, sier hun.

Melsom forteller at hun skrev om franske filosofer og at det ikke var noen som hadde kompetanse på det feltet ved Universitetet i Oslo, da hun studerte. Hun sto derfor uten mentorer, som hadde forutsetning for å hjelpe henne videre oppover.

Tror fokus på kjønn kan fungere

UiT Norges arktiske universitet skårer dårligst på kvinneandel på filosofi. Dekan ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT Norges arktiske universitet, Sonni Olsen, sier til Khrono at filosofi er det eneste instituttet på fakultetet som har en stor overvekt av menn.

— På de andre instituttene er det enten ca 50/50 eller overvekt av kvinner. Jeg tror det handler om at dette fagområdet har vært mannsdominert over lang tid. Det har trolig med fagets historie og tradisjon å gjøre, sier Olsen.

Hun forteller at fakultetet har hatt en svært aktiv politikk på å rekruttere kvinner inn i toppstillinger, at de benytter seg av letekomiteer ved ansettelser og moderat kjønnkvotering.

— Jeg tror vi kommer til å se et skifte snart. Filosofi har også blitt et fag som tar opp globale samfunnsutfordringer. Fagmiljøet i miljøfilosofi og etikk hos oss er blant annet involvert i en tverrfakultær satsing på fornybar energi. Dette appellerer til kvinner, sier Olsen og fortsetter:

— Vi har også etablert en forskningsgruppe i feministisk filosofi og et eget emne i feministisk filosofi på bachelornivå. Vi ønsker å rekruttere flere kvinnelige studenter. Jeg tror et fokus på kjønn er et viktig grep.

Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer.

Sonni Olsen

Vil kunne hjelpe med fokus på kjønn og feminisme

— Du tror et større fokus på kjønn og feminisme vil tiltrekke seg flere kvinner?

— Ja, jeg tror det. I hvertfall når det gjelder studentrekruttering, sier Olsen.

— Er det viktig å ha jevnt kjønnsbalanse innenfor filosofi, og forsåvidt også andre fag?

— Ja jeg mener det er viktig innenfor alle fag. Befolkning er sammensatt av både kvinner og menn. Man vil få et skjevt perspektiv på både forskning og utdanning hvis ett kjønn dominerer, sier hun.

Filosofene Inga Bostad og Tove Pettersen peker også på faget selv som en viktig løsning på skjevheten.

De mener mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget i Norge og den lave andelen kvinner i faget henger nøye sammen. Og de mener at den skjeve kjønnsbalansen trolig ikke vil endre seg så lenge feministisk filosofi og bidrag av kvinnelige filosofer er marginalisert eller fraværende.

— Når studentene stort sett bare møter mannlige lærere og forskere, og får forelagt pensumlister som nesten utelukkende består av tekster skrevet av mannlige filosofer, skaper dette inntrykk av at det ikke finnes kvinnelige filosofer som er gode nok til å bli lest eller ansatt, sier Tove Pettersen.

— Og siden ansettelsene foretas av fagkyndige komiteer, og pensumlistene settes sammen av fagfilosofer, så er studentene i god tro, legger hun til.

Hun mener mannsdominansen i filosofi er høyst uberettiget siden det i alle historiske epoker i Europa har vært kvinnelige filosofer, og det i dag finnes mange dyktige kvinnelige filosofer.

— Det er derfor svært viktig at de som ansetter og utarbeider pensumlister, ikke viderefører filosofifagets tradisjonelle ekskludering og nedvurdering av kvinner. Marginaliseringen av kvinner i filosofifaget er et alvorlig problem. Det handler om rettferdighet, om studiekvalitet, om rekruttering, og om filosofifagets utvikling og legitimitet, sier hun.

• Les også: Dette tenker jeg fordi jeg er kvinne

I realiteten dårligst på NTNU

UiT kom riktignok dårligst ut med den nåværende fordelingen, men etter ansettelsen av ti nye menn på NTNU vil deres prosentandel av kvinner gå ned fra rundt 29 prosent til rundt 18 prosent.

— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sa Gøril Thomassen Hammerstad, medlem av tilsettingsutvalget på Det humanistisk fakultet på NTNU til Khrono i forrige uke.

Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice mener det vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette.

I mange andre land er kjønnsbalansen dårligere enn i Norge, og andelen med flerkulturell bakgrunn er mye lavere enn andelen kvinner.

Forklaringer

Det er ingen entydig forklaring på hvorfor kvinner holder seg borte fra filosofifaget, men det har ikke skortet på teorier, som:

• at menn fra naturens siden har en sterkere interesse for abstrakte spørsmål
• at kvinner ikke velger filosofi fordi det er en usikker karrierevei
• at det er et hardt debattklima innenfor filosofi som gjør at kvinner faller fra
• at filosofifaget har en ubevisst partiskhet overfor menn
• og at kvinner faller fra på grunn av få kvinnelige rollemodeller.

Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen.

Jesse Tomalty

I 2005 gjennomførte studenter på Humanistisk prosjektsemester en undersøkelse av den skjeve kjønnsfordelingen på filosofi ved Universitetet i Oslo, som de kalte «En av gutta». Studentene bak undersøkelsen identifiserte tre mulige årsaker til den lave kvinnelige andelen:

1. Manglende kvinnelige rollemodeller på pensum og blant vitenskapelig ansatte.

2. Et maskulint miljø som ubevisst ekskluderer kvinner.

3. Fagfilosofiens sterke analytiske karakter bidrar til at kvinner med en interesse for andre retninger innenfor filosofifaget kan mistrives.

Professor Tove Pettersen mener én forklaring er at den allerede eksisterende kjønnskjevheten gir inntrykk av at kvinner ikke er gode nok. Hun mener det kan bidra til at kvinnelige søkere vurderes – bevisst eller ubevisst – som mindre kompetente enn menn.

— Dessuten, kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier er ikke nøytrale. De kan være utformet slik at bestemte gruppers forskning og erfaringer favoriseres. I ansettelsesprosesser er det mennesker som vurderer og tolker andre menneskers kvalifikasjoner, og det er lett å tenke at de som gjør filosofi på lignende måte som en selv er de best kvalifiserte, sier hun og fortsetter:

— Denne selvforsterkende mekanismen lar seg ikke så lett dokumentere når det bare skal tilsettes én person. Men når utfallet av en ansettelsesprosess er at det tilsettes 10 menn i 10 utlyste stillinger, burde alarmklokkene ringe. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke var nok kvalifiserte kvinner blant de mange søkerne til stillingene ved NTNU, sier hun.

• Les også: Curt Rice: — Vil ta veldig lang tid for filosofimiljøet ved NTNU å komme seg etter dette

Omfattende nettverk på UiB

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de et eget Bergensnettverk for kvinner i filosofi, med formål om å styrke kvinneandelen innen filosofifaget. Førsteamanuensis, Jesse Tomalty, leder nettverket.

— Uten en klar teori om hvorfor det er så få kvinner, er det vanskelig å vite hvordan man skal bedre kjønnsbalansen. Likevel har vi flere tiltak for å prøve å fremme kvinner i akademisk filosofi, sier hun til Khrono.

Tomalty forteller at nettverket har jevnlige seminarer for å vise fram arbeidet til kvinnelige filosofer og sporadiske lunsjer hvor kvinnelige filosofer kan diskutere opplevelsene sine, få støtte og utvide nettverket sitt.

Nettverket har også arrangert flere konferanser de siste årene hvor viktige kvinnelige filosofer har deltatt og hvor unge kvinnelige filosofer har fått mulighet til å presentere sitt arbeid, og de har og bidratt med finansiering til forskningsaktiviteter for kvinnelige filosofer, tidlig i karrieren.

Flere kvinner må ta doktorgrad

Tomalty mener noe av det viktigste man kan gjøre for å få flere kvinnelig ansatte innenfor filosofi er å få flere kvinner til å ta en doktorgrad i filosofi.

— Dette betyr at vi må prøve å øke andelen kvinner som tar Phd og passe på at de får god nok oppfølging til å fullføre. Min erfaring er at vi pleier å få relativt få kvinnelige søkere til både Phd-stillinger og postdoktor-stillinger. Et grep vi kan ta er å prøve å finne måter å oppfordre flere kvinner til å søke, sier hun.

Tomalty nevner og kvotering som et mulig tiltak, hvis kandidatene er noenlunde likt kvalifisert.

Les også:

Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn

— Jeg mener og det er viktig at filosofiinstitutter skaper likestilte miljøer hvor kvinner vises respekt. Dette er viktig for å både for å støtte kvinnelige ansatte og for å tiltrekke seg nye. Det er ikke nødvendigvis så lett å forklare hva dette går ut på, men det burde inkludere ting som å bekjempe trakassering og mobbing og å informere ansatte om ubevisst diskriminering, og jobbe mot dette, sier hun.

Angår ikke bare de enkelte filosofiinstituttene

Tove Pettersen sier hun er redd for at det ikke kommer til å skje store endring dersom dette problemet overlates til de enkelte filosofi-instituttene.

— I flere tiår har kjønnskjevheten i faget vært kritisert, og konkrete forslag til tiltak har vært fremmet. Det materialet Inga Bostad og jeg gjennomgikk i 2015 viste at tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i filosofi ofte har møtt har hard motstand i mange fagmiljøer. Flere diskusjoner, utarbeiding av nye planer og strategier innad ved de enkelte instituttene gir ikke nødvendigvis konkrete resultater, sier hun.

Hun mener det som trengs er handling. At instituttene må ansette folk som forstår problemet, og viser vilje og evne til å bidra til forandring. Hun mener mangelen på kjønnsbalanse i filosofi ikke bare et problem som angår de enkelte instituttene.

— Den langvarige og markante mangelen på kjønnsbalanse svekker både studiekvaliteten og forskningen. Det bryter også med norske universiteters eksplisitte likestillingspolitikk. Derfor er det kanskje på tide at universitetenes øverste organer nå ser nærmere på kjønnsubalansen i filosofi, og sørger for at denne skjevheten faktisk blir rettet opp, avslutter hun.

(Journalisten har selv en master i filosofi fra Universitetet i Bergen, fra 2018. Red.mrk.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• 404 nye studentboliger på Kringsjå

  2 minutter siden Elise Lystad

  Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.

  – Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.

  De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.

  Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.

  I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.

• Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025

  1 time siden Elise Lystad

  Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.

  – Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.

  USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.

  Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.

  Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.

  Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

• Store norske leksikon bekymret for feil­informasjon fra KI

  2 timer siden Elise Lystad

  En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.

  Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).

  Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.

  — Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding

  I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.

  Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.

  — Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.

  

  
  
  

• Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +

  3 timer siden Njord V. Svendsen

  Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

  Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

  I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

  Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

  

• NTNU leder ny europeisk vannallianse

  3 timer siden Elise Lystad

  NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

  Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

  — Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

  Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

  NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

  — For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

  Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

  

• Høgskole inn i Senter for grunnforskning

  1 dag siden Elise Lystad

  Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.

  — Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.

  Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.

  — Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.

  Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

  

• NHH får fornyet internasjonal akkreditering

  1 dag siden Elise Lystad

  Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.

  European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.

  – EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.

  Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.

  – Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.

  

• Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

  2 dager siden Solveig Mikkelsen

  Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

  Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

  Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

  — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

  For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

  

strid om krig

Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner han. — Maktmisbruk, svarer ho

lønnsoppgjør

Lønns­forhandlingene er i gang: Dette krever partene

• Siste
• Mest lest

Nylige artikler

Krumsvik gjør comeback som styreleder i Khrono

16. april 2026 - 13:36

Trond Mohn og jakten på den hellige gral

16. april 2026 - 09:49

Skal lage strategi. — Nødt til å få opp interessen for realfag

16. april 2026 - 09:48

Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner professoren. — Maktmisbruk, svarer ho

16. april 2026 - 06:57

Kan norsk akademia bli et mål i en eventuell krig?

15. april 2026 - 18:08

Mest leste artikler

Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig

11. april 2026 - 08:38

Medisinstudent strøk på eksamen — saksøker UiT

13. april 2026 - 06:50

Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner professoren. — Maktmisbruk, svarer ho

16. april 2026 - 06:57

An­kla­get for fusk av KI-detektor. — Folk er redde

12. april 2026 - 09:02

Skulle stå ved Livsviten­skapsbygget. Nå ligger kunstverket på et lager

14. april 2026 - 15:33

Debatt ● Hanne Cecilie Geirbo og Sylvia Lysgård

Vi må lære å forstå teknologien «skriftspråk»

styre

Krumsvik gjør come­­back som styreleder i Khrono