studieavgift
Finsk studie: Studenter fra fattige land utestenges
En ny studie fra Finland viser at innføring av studieavgift for studenter utenfor EU, Sveits og EØS får konsekvenser.
Finlands innføring av studieavgifter for studenter utenfor EU og EØS har ført til færre opptak fra lavere mellominntektsland og endret sammensetning av den internasjonale studentmassen.
Det viser en ny studie gjennomført av forskere ved blant annet Universitetet i Jyväskylä.
Studien er omtalt av blant andre Times Higher Education.
Studieavgiften i Finland ble innført i 2017, i likhet med ordninger som allerede finnes i Danmark, Sverige og fra høsten 2023 også Norge, slik Khrono har skrevet om flere ganger.
Situasjonen i Norge
Her til lands har den sittende regjeringen foreslått at det igjen skal bli opp til hver enkelt høyere utdanningsinstitusjon å avgjøre hvor høy studieavgiften for utenlandske studenter skal være.
Forslaget skal behandles av Stortinget i høst.
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sa følgende til Khrono da nyheten om forslaget kom før sommeren:
— Dette gir institusjonene handlefrihet til å tilby utdanning mot en avgift de mener er rimelig, både for institusjonen og for studentene, eller også å avstå fra avgift der hvor vi mener det er mest tjenlig.
Før sommeren skrev Khrono også om en rapport fra Direktoratet for høyere utdanning kompetanse (HK-dir), som viser at antall nye utenlandske studenter som betaler studieavgift, faller. Høsten 2024 var det 355 som betalte, en nedgang på 23 prosent fra høsten 2023.
Fattigere land rammes
Den finske studien viser at antallet søknader fra utenlandske studenter har holdt seg stabilt i Finland etter innføringen av studieavgift, men at antallet faktiske opptak har gått ned.
— For hver økning på tusen euro i studieavgifter mistet Finland rundt én prosent av de betalende internasjonale studentene, sier førsteamanuensis Charles Mathies ved Old Dominion University i USA, en av forskerne bak studien.
Studien viser at studentene som faktisk reiser til Finland, i større grad kommer fra rike land, mens færre fra lavere mellominntektsland nå har mulighet til å studere der.
Ifølge forskerne handler dette ikke bare om personlig eller familiær økonomi, men også om den relative rikdommen i studentenes hjemland, skriver Times Higher Education.
De som likevel velger å studere i Finland, presses til å ta flere studiepoeng raskere for å unngå økte kostnader, står det i den finske forskningsrapporten.
Bekymring for rettferdighet
Forskerne bak studien mener funnene har alvorlige konsekvenser for sosial rettferdighet i høyere utdanning.
— Talent og evner finnes ikke bare i rike land, men høye kostnader gjør at det kan bli nesten umulig for mange å delta i internasjonal utdanning, sier Charles Mathies.
Tre av de fem største opprinnelseslandene for internasjonale studenter i verden — India, Vietnam og Usbekistan — regnes som lavere mellominntektsland. Verdensbanken anslår at tre fjerdedeler av verdens befolkning bor i slike land.
Ifølge forskerne bør utviklingen bekymre land som ønsker å tiltrekke seg flere internasjonale studenter.
— Institusjoner og land kan risikere å prise seg utenfor rekkevidde for de fleste som ønsker å studere hos dem, sier Charles Mathies.
