Foredragene til denne professoren koster tusen kroner minuttet 

De er ansatt på universiteter og høgskoler, de er professorer, lektorer og amanuenser. De forsker, foreleser og underviser studentene. Dessuten er de formidlere, kunnskapen skal deles med et bredere lag av samfunnet.

For noen er det dessuten god business.

For å få en ekte professor til å snakke om kunstig intelligens kan det koste 1000 kroner minuttet. Det er i alle fall prisen for å bestille professor Morten Goodwin til å holde et 45 minutters foredrag: fra 45.000 kroner (reise og overnatting i tillegg).

Også danske Benja Stig Fagerland, som er førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, tar ifølge Talerlisten fra 45.000 kroner for et foredrag. Hun foredrar blant annet om bærekraftig ledelse, sosial bærekraft og kvinner og ledelse.

Khrono har gjort et dykk i stallen til byråer som tilbyr foredrag, blant andre Talerlisten og Athenas, og tatt noen stikkprøver som viser prislappen på akademikerne blant foredragsholderne.

Goodwin og Fagerland ligger i øvre sjikt blant foredragsholderne til byrået Talerlisten som har flere hundre foredragsholdere.

Respekterte akademikere når imidlertid ikke helt opp til for eksempel «TV-profil» Petter Pilgaard, eller «supermodell» Vendela Kirsebom, som begge tar 50.000. «Rocker» m.m. Alex Rosén tar 65.000 for tre kvarter. Næringslivstopp Rune Bjerke tar også fra 65.000, mens lege Kaveh Rashidi er oppført med fra 55.000 kroner for en skoletime. 

Også for byråene som leier ut kjendisene og professorene, er det god forretning. De tar normalt 25 prosent av honoraret. 

sidegjøremål

Dette er topp­ledernes verv og ekstra inntekter

— Marked og etterspørsel

— Dette er litt marked og etterspørsel. De som har lyst til å betale for at jeg skal skrive et individuelt foredrag for dem, er jeg tilgjengelig for. Mange pruter og får deretter satt ned prisen, sier Morten Goodwin til Khrono.

Professoren understreker at dette er et sidegjøremål, som er godkjent av arbeidsgiver og som han har som bigeskjeft. Goodwin arbeider ved Universitetet i Agder.

På byråer som Talerlisten og Athenas tilbyr altså en rekke kjendiser, forskere og selvstendig næringsdrivende foredrag. På Talerlisten kan alle se hva foredragsholderne tar betalt (se tabell nederst i artikkelen), mens Athenas ikke oppgir beløpene på sine sider.

Også politikere er registrert i byråene, og nylig fikk stortingsrepresentant Abid Raja (V) kritikk i VG for å ta seg stivt betalt for å holde foredrag. Han forsvarer seg med at han holder foredrag basert på sine bøker og ikke om politikk.

Prisen på Frode Thuen

Frode Thuen er en av Norges mest kjente samlivseksperter og parterapeuter. Psykologen er også professor ved Høgskulen på Vestlandet. I et normalår holder han 20 til 30 foredrag utenom jobben på høgskolen, men dette varierer.

Rundt regnet drar han dermed inn minst en halv million i inntekter på foredragene, som folk kan bestille via Athenas. Tidligere var han tilknyttet Talerlisten, og da tok han betalt fra 35.000 kroner for et foredrag.

— Betalingen varierer mye, men ligger vanligvis et sted rundt 25.000 kroner. Jeg holder også en del foredrag i regi av Verdensdagen for psykisk helse, og da er det en maksimal sats på honoraret. I år er denne på 10.000 per foredrag, sier Thuen. 

Han legger til at det som regel er en del reisetid innbakt i honoraret. 

— Det kan gjerne være en hel dag, pluss tid til forberedelser, det er også reflektert i honoraret. Jeg tror det høyeste honoraret jeg har hatt var på 40.000 kroner, sier Thuen. 

Ikke alle er like åpne om forretningsvirksomheten på siden av professorjobben. 

Professor Tale Skjølsvik ved OsloMet tar fra 39.000 kroner for å snakke om strategi, teknologiledelse og kunstig intelligens i inntil 45 minutter via Talerlisten.

— Dette ønsker jeg ikke å kommentere, sier hun da Khrono tar kontakt. 

sidegjøremål

Sjefene som tjener over en halv million på ekstra­jobber. — Flott og sunt

Den virkelige verden

Khrono har tidligere sett på ledernes sidegjøremål i akademia, det vil si oppdrag ansatte tar på seg utenom den ordinære jobben. 

— Når jeg blir spurt som professor, så reiser jeg rundt og holder foredrag og workshops gratis. Da tar jeg ikke betalt. Det er noe helt annet å bli hyret som foredragsholder. Dette er to separate roller. Når jeg for eksempel holder foredrag hos forskningspartnere, tar jeg aldri betalt, sier Goodwin.

— Opplever du å bli mistenkeliggjort fordi du holder foredrag og tjener penger på dette?

— Jeg kan skjønne at det er skepsis rundt dette, men så lenge sidegjøremålene er forankret hos arbeidsgiver, ser jeg ikke på det som problematisk. Det blir det først når rollene blandes. 

KI-eksperten ser på sidegjøremål som en positiv måte å komme seg ut i den virkelige verden på. 

— Når jeg får spørsmål om jeg vil bruke min fritid til å komme og holde foredrag, så pleier jeg å svare at det kan jeg sikkert hvis det ikke krasjer med jobben. Og da sier jeg ja. Alle sidegjøremål er på fritida. Skjer det på dagtid, blir arbeidet tatt igjen på andre måter. 

Det siste foredraget han holdt, var for en gjeng oppstartsbedrifter i Tønsberg som ville skjønne innovasjonsmulighetene med kunstig intelligens. Han har også holdt foredrag for private bedrifter på julebord og på HR-konferanser, opplyser han. 

Stipendiat til 30.000

Blant akademikerne på Talerlisten er det ikke bare professorer og førstelektorer. Stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Magnus Ingebrigtsen, tilbyr foredrag for 30.000 kroner. 

— Jeg var foredragsholder på fulltid før jeg startet i akademia. Da hadde jeg holdt på med dette i mange år. Å holde et foredrag kan i noen tilfeller ta ei uke i forberedelser og møter med organisasjonen, forteller han.

Han sier han som regel bare tar noe få oppdrag i måneden. 

— Som stipendiat har jeg måttet jeg bruke 100 prosent av den tida jeg har. Derfor har jeg tatt flere måneder med ulønnet permisjon for å holde foredrag. Skulle jeg holdt foredrag og forberedt meg så mye som jeg gjør uten noe permisjon, ville det blitt vanskelig å komme i mål. 

Ingebrigtsen holder foredrag om blant annet arbeidsliv, forskning, hukommelse, oppmerksomhet og effektive læringsstrategier. Stipendiaten mener det er stor forskjell på hvem som spør. Han sier han ikke tar betalt for foredrag når det er klart at dette naturlig faller innenfor stillingen hans. Det avhenger av hvem som bestiller og hvilken sammenheng.

— Hvordan har du kommet fram til honoraret på 30.000 kroner?

— Det er en kombinasjon av flere ting. Jeg har snart 15 års erfaring med dette, og bruker mye tid på forberedelser og reise. Talerlisten har også justert prisen min til det markedet ellers ligger på.

— Uenig i premissene

Bård Kuvås, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, tilbyr foredrag via Athenas. Han oppgir ikke pris, men sier at han ligger omtrent i samme område som de andre Khrono har intervjuet. 

— Dette varierer, blant annet med tanke på lengde på foredragene og reisetid. 

— Hvordan unngår du å blande roller, slik at du ikke tjener penger på foredrag som du egentlig skulle tilbudt gratis som professor fordi dette er faget ditt på Handelshøyskolen BI?

— Jeg er uenig i premissene om rolleblanding og skillet mellom jobb og fritid. I faglig sammenheng representerer jeg mine fagområder like mye mellom klokka 08.00 og 16.00 på hverdager som på «fritida». 

Kuvås mener han formidler egen og andres forskning på mange måter utover undervisning.

— Det å holde betalte og ubetalte foredrag er en av måtene jeg dekker mitt ønske om å formidle forskning på, som jeg mener er viktig å dele med et bredere publikum enn andre forskere og studenter. 

— Hever forskningens status

Professoren sier han opplever store synergieffekter mellom forskning, undervisning og formidling. Han får forskningsideer, praktiske eksempler og kommunikasjonstrening ved å holde foredrag som er svært nyttig, også som forsker og underviser. 

— Selv om kommunikasjonsformen varierer, er forskningsmessig soliditet selvfølgelig viktig også når jeg holder foredrag eller for eksempel skriver mine månedlige kronikker i Dagens Næringsliv. Jeg hadde forstått premisset i Khronos spørsmål bedre dersom jeg holdt foredrag om temaer helt utenfor min professorkompetanse eller om personlige forhold og i den sammenheng brukte min professortittel.

At han tar betalt, ser han ikke noe problem med. 

— For det første betaler organisasjoner ofte en høyere pris til tidligere idrettsutøvere eller andre kjente mennesker som snakker om de samme temaene som jeg gjør, i tillegg til at de bruker store summer på konsulentbistand. Derfor ser jeg på det å ta betalt som et signal til «markedet» om at solid forskningsbasert kunnskap har en verdi som har en pris også i økonomisk forstand. Dette mener jeg kan heve statusen til forskningens rolle i samfunnet, sier professor Bård Kuvås. 

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høyskole. Den tidligere Kristelig Folkeparti- og Høyre-politikeren holder mange foredrag, men det varierer mye hva hun tar betalt.

— Det kan være alt fra ingenting til 3000, 5000 og opp til mellom 15.000 og 25.000 kroner, sier hun til Khrono.

De høyeste honorarene får hun fra næringslivet, mens de laveste typisk kommer fra pensjonistuniversiteter, informerer professoren videre.

Hun legger til at hun også formidler mye gratis, til for eksempel norske medier og frivillige organisasjoner.

Vinflaske

Professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet forteller at summen han får for å holde foredrag kan variere relativt mye.

— I stat, kommune, biblioteker, museumer og lignende, så mener jeg summen ofte blir satt til rundt 5000 kroner, sier Mamelund.

Han legger til at han under koronapandemien etter hvert lærte seg at privat sektor ofte kunne tilby to eller tre ganger mer enn offentlig sektor, og at honorarer på mellom 10.000 og 15.000 dermed ikke var uvanlig. Men:

— I de fleste tilfeller hvor jeg holder foredrag, får jeg en klapp på skulderen og kanskje en vinflaske. Og det er helt greit, sier OsloMet-profesoren.

Penger ikke motivasjonen

Samfunnsviter og folkerettssjurist Cecilie Hellestveit opplyser at hun for det meste forholder seg til Forfattersentrums minstesatser.

For et originalskrevet foredrag, er denne satsen på 10.900 kroner.

— Men ofte er foredragene mine reproduserte, og da tar jeg utgangspunkt i en lavere sats, understreker Hellestveit overfor Khrono.

Hun forteller at hun også holder mange foredrag uten å ta betalt.

— Det gjelder særlig foreninger med veldedige formål og aktivister, samt statlige organer, sier Hellestveit, som ble kåret til Årets navn i akademia i 2021.

Hun legger til at hun fra enkelte oppdragsgivere tar seg bedre betalt, men understreker samtidig at hun ikke holder foredrag for å tjene penger.

— Jeg gjør det for å få budskapet ut til folk, sier Hellestveit.

Tabellen nedenfor viser akademikere på Talerlisten, som oppgir honorarene på sine sider. Oversikten er ikke fyllestgjørende. Athenas oppgir ikke hva de tar for foredrag. *Frode Thuen tilbød tidligere foredrag via Talerlisten, men nå er han tilknyttet Athenas.