ny forskrift

Foreslår tydeligere skille mellom dosent og professor

Det skal bli et tydeligere skille mellom toppstillingene dosent og professor, ifølge forslag til ny forskrift. Universitetslektorer skal ikke lenger kunne få opprykk til førsteamanuensis.

Statsråd Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet skal fastsette ny forskrift om undersvisnings- og forskerstillinger, som skal tre i kraft sammen med ny universitets- og høgskolelov 1. august i år.
Statsråd Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet skal fastsette ny forskrift om undersvisnings- og forskerstillinger, som skal tre i kraft sammen med ny universitets- og høgskolelov 1. august i år.
Publisert

Mens det kreves doktorgrad og forskningskompetanse for å bli professor, skal faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring vektlegges i dosentstigen, ifølge forslag til forskrift til den nye universitets- og høyskoleloven som skal tre i kraft 1. august 2024.

I dag er det 200 dosenter i Norge, mens antall professorer er nesten 5000.

Skillet mellom stillingene i de to karriereløpene er uklart i dag, ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fakta

Dette er endringene

Kunnskapsdepartementet skal fastsette forskrift om undervisnings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger.

Forskriften skal tre i kraft samtidig med ny universitets- og høyskolelov 1. august 2024.

Blant endringene som foreslås:

  • Det blir et tydeligere skille mellom karrierestigene førstelektor-dosent og førsteamanuensis-professor.
  • Adgangen til å få opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis fjernes.
  • Institusjonene kan etablere en overgangsordning, der førstelektorer kan søke om overgang til førsteamanuensis og dosenter kan søke om å bli professor.
  • Krav om å beherske norsk på minimum nivå B2 for å bli tilkjent kompetanse i undervisnings- og forskningsstillingene blir regulert av forskriften. 
  • Stipendiat og postdoktor skal ved behov tilbys og gjennomføre norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. 
  • I forskriften foreslår HK-dir at samme krav skal gjelde for ansettelse i II-stillinger, i loven kalt ekstraerverv, som for ansettelse i hovedstillinger, med noen unntak.

Kilde: HK-dirs forslag til ny forskrift

I 2019 foreslo Husebekk-utvalget å fjerne dosentløpet og i stedet ha et bredere karriereløp fram mot toppstillingen professor.

— Det er positivt at det blir tydeligere rammer for de to karrierestigene, men samtidig kan det være en del som er i førstelektor-dosentløpet som kan være urolige for disse endringene, sier leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan.

Fyller ulike behov

Det er HK-dir som har utarbeidet forslaget til ny forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forslaget er sendt på høring med frist 19. april og direktoratet arrangerer også et åpent møte 13. februar om endringene som foreslås.

— I dag er det et uklart skille mellom stillingene i de to ulike stigene. Hensikten med å ha to ulike karrierestiger i stillingsstrukturen er nettopp at de to stigene skal oppfylle ulike behov i sektoren, sier Jon Gunnar Mølstre Simonsen, som er avdelingsleder i avdeling for europeisk samarbeid og kvalitetsutvikling i HK-dir.

Han sier videre at de to karrierestigene til sammen vil bidra til at universitetene og høgskolene kan oppfylle et bredt samfunnsoppdrag, og forskningserfaring vektlegges ulikt i dosent- og professorstigen.

— For dosentstigen er det i forslaget til ny forskrift ikke krav om forskningserfaring, men i stedet vektlegges faglig utviklingsarbeid og yrkespraksis. Institusjonene må da vurdere hvor viktig forskningserfaring er opp mot andre typer erfaringer når de lyser ut stillinger, sier han.

Simonsen sier at i arbeidet med forslaget til forskrift har det vært viktig samlet sett å åpne for mer varierte erfaringer og større bredde i kompetanse ved ansettelse og opprykk, i tråd med utviklingen i universitets- og høgskolesektoren.

Åpner for overgang

En av endringene er at HK-dir foreslår at institusjonen kan åpne for at ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå, både mellom førstelektor og førsteamanuensis og mellom dosent og professor.

En slik overgang er ikke regulert i lov eller forskrift i dag.

Institusjoner som åpner for å søke overgang mellom stillingskategorier, må utarbeide retningslinjer, og mulighetene må være en generell rettighet ved institusjonen, heter det. Dermed skal ansatte ved samme institusjon sikres likebehandling.

Vil disse endringene gjøre dosentstigen mer attraktiv?

— Det har vært et mål med revisjonen å skille stillingskategoriene tydeligere fra hverandre, og at både dosent- og professorstigen skal være attraktive og viktige karriereveier, sier Simonsen.

Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, hilser en slik overgangsordning velkommen.

— Overgang mellom stigene (førsteamanuensis-førstelektor og dosent-professor) er gjort mulig, ved at institusjonene åpner for det og vedkommende søker overgang på lik linje med opprykk. Det har mange etterspurt og vil være kjærkomment, sier han.

Fjerner opprykksmulighet

Adgangen til å søke opprykk fra universitets- eller høgskolelektor til førsteamanuensis fjernes i den nye forskriften. I alt er det 3914 årsverk med slike lektorstillinger. 

— Det vil etter forslaget til forskrift ikke lenger være mulig å søke om opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. En universitets- og høgskolelektor kan på lik linje med andre søke på en utlyst førsteamanuensis-stilling og bli kompetansevurdert. Mulighet for å søke opprykk er foreslått som en rettighet innenfor enten professor- eller dosentstigen, fordi det er lagt opp til logisk utvikling i kompetanse oppover i stigene, sier Simonsen.

Mener det er uheldig

Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, mener at dette vil være uheldig for mange universitets- og høgskolelektorer.

— Det betyr at alle som er ansatt i en slik stilling må fortsette i dosentstigen. Det gjelder også de universitets- og høgskolelektorene som arbeider med, men ennå ikke har fullført en doktoravhandling. At disse nå vil bli tvunget over i dosentstigen, selv om de er under forskerutdanning og har forskerambisjoner, og ikke i utgangspunktet ønsker å drive utviklingsarbeid i profesjonsfeltet, er uheldig, sier han.

Han påpeker at ansatte i disse lektorstillingene må dermed først tilpasse seg et opprykk til førstelektor og så søke om overgang fra førstelektor til førsteamanuensis, hvor institusjonen også må iverksette en ny sakkyndig vurdering. 

— Dette framstår for alle formål uhensiktsmessig, og det er vanskelig å skjønne hva man vil oppnå med det. Det vil medføre mye merarbeid og merkostnad for alle parter og et kraftig disinsentiv for ansatte i lektorstilling til å satse på forskning og ta doktorgrad, sier Iddeng, som presiserer at han uttaler seg på egne vegne.

Har ønsket tydeligere skille

Portrett av Tore Rokkan
Leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan

Dosentforeningen har lenge ønsket et klarere skille mellom dosent- og professorløpet. 

Det sier leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan. Foreningen har nå lagt ut en rekke spørsmål til sine medlemmer, som man ønsker svar på før foreningen skal gi sine innspill til endringene i forskriften.

— Det er positivt at det blir tydeligere rammer for de to karrierestigene, men samtidig kan det være en del som er i førstelektor-dosentløpet som kan være urolige for disse endringene, sier han.

Rokkan uttrykker videre en bekymring for om institusjonene forstår verdien av kompetansen som ligger i førstelektor-dosentløpet og om det vil bli utlyst nok stillinger.

— Utviklingsarbeid er ikke like høyt prioritert ved institusjonene, men samtidig blåser vinden litt i vår retning, med økt fokus på yrkeserfaring og å få en bedre rekruttering av folk med erfaring fra arbeidslivet inn i høyere utdanning, påpeker han.

Powered by Labrador CMS