Forsker med personlig brann­fakkel etter drapet:
— Som å snakke til en vegg

— Jeg har følt på en faglig og politisk frustrasjon over det jeg opplever som et gap mellom den politiske debatten rundt ytringsfrihet og hat, og den faglige debatten om hvordan høyreekstreme voldsangrep henger sammen med diskurser og større fellesskap, sier Olav Elgvin, forsker ved Fafo og underviser ved MF vitenskapelige høgskole, til Khrono. 

Tirsdag skrev han et Facebook-innlegg om Tamima Nibras Juhar, som ble drept i helgen da hun jobbet som nattevakt på et barnevernstiltak med botrening. 

Hun var også student på bachelorprogrammet i freds- og konfliktstudier ved MF vitenskapelige høgskole.

— Dette føltes personlig veldig tett for meg siden hun er student på MF og jeg underviser der en god del. Jeg kunne fort hatt henne som student denne høsten eller senere, sier Elgvin. 

En 18 år gammel tysk statsborger, som bodde i leiligheten der Juhar jobbet, er siktet for drapet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kjent med mannen, som skal ha ytret høyreekstreme holdninger og sagt det er politiske motiver bak drapet.

mf vitenskapelig høgskole

Ansatte og studenter sørger over drept student

— Ikke nok denne gangen

På Facebook peker Elgvin på at det nå er mange som slår ring om Juhar og familien  og snakker om respekt og mangfold. Det er viktig og fint, poengterer han, men han mener det ikke er nok denne gangen.

I innlegget skriver han om mangelen på oppmerksomhet som han opplever fra media og politikere om forskning om høyreekstrem vold og inkludering eller ekskludering i samfunnet.

Sosiologer har lenge sagt at «ensomme ulver lettere utøver vold hvis samfunnsdebatten får dem til å føle at de har en flokk der ute som heier på dem», skriver han. 

Elgvin henviser til en studie om norske medier etter 22. juli og en studie fra tyske økonomer om sammenheng mellom høyreekstreme protester og vold.

-- Jeg har selv blitt kjent med den forskningen siden jeg har jobbet mye med inkludering av konservative muslimske bevegelser, der et sentralt forskningssspørsmål er hvordan slike bevegelser blir påvirket av å inkluderes eller ekskluderes fra samfunnet.

— Som å snakke til en vegg 

— Jeg opplever at både når jeg og andre sier at det er sammenheng mellom ord og handling, så er det som om man ikke blir hørt. Det er som å snakke til en vegg med enkelte medier og politikere. Det finnes en del forskning på feltet, alt fra sosiologi og statsvitenskap til økonomi, som sier dette, sier Elgvin.

I Facebook-innlegget, som også er publisert som innlegg i Khrono, skriver han om forskningen på «ensomme ulver»: 

«De siste årene har det kommet stadig mer forskning som viser at denne type høyreekstreme angrep fra «ensomme ulver» faktisk ikke begås i isolasjon, og at ulvene ikke er så ensomme som det blir påstått. Når hat og ekskludering blir normalisert i samfunnet, på gatene og i media, øker sjansen for at folk som denne drapsmannen plutselig griper til vold.»

Elgvin håper folk leser og forholder seg til forskningen som finnes om dette. 

— Når man vet ganske godt at det finnes en lenke mellom høyreekstrem tilstedeværelse på gater og i mediene, og hatkriminalitet — hva gjør man med det? spør han. 

Debatt ● Olav Elgvin

Kan det bli annerledes denne gangen? Noen faglig-personlige ord om drapet på en som kunne vært min student

— Det har en konsekvens

Han understreker at hans primære rolle er som forsker, og at han ikke ønsker å være en grensevakt eller fortelle andre hva de skal gjøre. 

— Men hvis man insisterer på at for eksempel høyreekstreme skal få lov til å ha de møtene de vil, eller man skal intervjue dem i avisene, da må man ta på alvor at det har en konsekvens, sier han.

— Da må man være ærlig nok til å si at «Jeg gjør dette fordi ubegrenset ytringsfrihet er så viktig for meg», at man må akseptere at det kan gjøre at folk blir drept. Er det et standpunkt noen vil ta, så har jeg respekt for det. Da må man være ærlige om det. 

vis meg ditt kontor

— Jeg kan fint være inne i to uker i strekk for å jobbe

Vil ikke ha allmenn sensur

Elgvin opplever det som lite kontroversielt å snakke om hvordan mennesker fungerer med tanke på normer og hva slags sosial aksept man kan få i bestemte miljøer.

— Den faglige uenigheten går på hva man gjør med de mindre ekstreme, men som fremdeles kan være radikale eller har problematiske holdninger. De ekstreme er man enige om. Hvordan skal man forholde seg til ikke-voldsekstreme bevegelser, de som er mindre ekstreme, men fremdeles radikale den ene eller andre veien? spør han.

Der mener noen forskere at inkludering er modererende. Mens andre forskere mener at inkludering faktisk kan virke motsatt.

— Sannsynligvis kan begge deler være sant, avhengig av konteksten, sier Elgvin.

Han viser til at Fremskrittspartiet til en viss grad har moderert seg, mens Sverigedemokratene har blitt mer radikale. Det samme viser forskning på islamistiske bevegelser i Midtøsten: Noen modererer seg når de inkluderes, andre ikke.

— Jeg tar ikke til orde for allmenn sensur. Det er viktig med debatt om vanskelige temaer, ellers går ikke samfunnet framover. Men når det gjelder de mest ekstreme, er forskningen klar på at det er en kobling mellom å gi dem plass og plattform, og voldshendelser.

midtausten

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake

Bedre å løse uten strengere lover

— Jeg har ingen fasit og jeg må understreke at min primærhatt er som forsker. Det finnes gode argumenter for ulike politiske standpunkt når det gjelder rommet for ulike ytringer. Hvis du spør om mitt personlige standpunkt, så mener jeg vel at jo mer man kan løse uten strenge lovforbud, jo bedre, sier Elgvin.

For eksempel ønsker han ikke forbud mot å brenne koranen, fordi det kan legge begrensninger på religionskritikere fra muslimske land. 

— Men jeg mener at det ville vært helt uproblematisk for politiet om de ikke tillot koranbrenning i det omfanget de har gjort. I det eksisterende lovverket har politiet full anledning til det.

Han sier at det finnes argumenter både for strengere tiltak enn det han har nevnt, og normative argumenter for mindre strenge tiltak. 

— Mitt personlige standpunkt er altså at vi ikke nødvendigvis trenger strengere lovverk, men andre normer i prateklassen, i media, i politikken, for i hvilken grad man slipper til ekstreme standpunkter, sier Olav Elgvin.