vis meg ditt kontor

— Jeg kan fint være inne i to uker i strekk for å jobbe

Vincent Engel har drømmekontoret. — Her kan jeg skrive, lese, lytte til musikk, se film og holde møter. Dette er min kulturelle kokong, sier han.

— Jeg klarer ikke å ha det rotete rundt meg, sier professor og forfatter Vincent Engel i Brussel fra et særs ryddig kontor.
Publisert

FAKTA

Vis meg ditt kontor

  • I en artikkelserie presenterer Khrono mangfoldet av kontorer i akademia.
  • Har du et kontor eller en kontorplass du ønsker å vise fram — eller kjenner du noen som burde være med i Khronos kontorserie?
  • Ta kontakt med redaksjonen@khrono.no

Brussel (Khrono): — Jeg kan fint være inne i to uker i strekk for å jobbe. Jeg reiser i tankene mine, sier professor Vincent Engel, på spørsmål om han pleier å gå ut på balkongen for å trekke luft iblant.

— Jeg har ikke noe behov for å være ute i naturen, legger han til. Han har skapt kontoret han virkelig ønsket seg. 

Vincent Engel er professor i samtidslitteratur ved Belgias største franskspråklige universitet UC Louvain. 

I tillegg er han en prisbelønt forfatter av over 20 bøker, dramaturg, forlegger, redaktør for et litterært tidsskrift, samt leder av den franskspråklige delen av PEN Belgia. 

Tidligere har Engel også undervist i samtidshistorie ved journalistutdanningen ved l’IHECS (Institut des Hautes études de communication sociale) i Brussel. Men selv med hans 70—80 timers arbeidsuke, har noe måttet vike.

Bildet på veggen er Vincent Engels mor. I hyllen står noen av forlagets utgivelser.

Kontoret hans er lyst og vakkert innredet og legger ikke skjul på hans interesse for kunst og kultur, samt skandinavisk design. Her er det store, vakre vinduer med balkong, kunstverk på veggene, et stereoanlegg av høy kvalitet, skandinaviske møbler, bøker og skulpturer.

FAKTA

Vincent Engel

Alder: 61

Arbeidssted: Som regel på hjemmekontoret, når han ikke underviser på UC Louvain.

Stilling: Professor i samtidslitteratur ved universitetet UC Louvain. Forlegger for Edern éditions. Forfatter av mer enn 20 romaner og dramaturg. President for den franskspråklige belgiske PEN. Redaktør for tidsskriftet Marginales.

Har hatt dette kontoret i to år.

Les mer om Engel på hans nettside.

— Dette er kontoret jeg alltid har drømt om. Her kan jeg skrive, lese, lytte til musikk, se film og holde møter. Dette er min kulturelle kokong, sier Engel. 

— Er det alltid så ryddig her? 

— Ja, alltid. Jeg klarer ikke å ha det rotete rundt meg.

Liker å jobbe på flyplasser

Samtidig kan han jobbe nesten hvor som helst, når han først er i en skrivefase. 

— Jeg skriver like godt uansett hvor jeg sitter. Det kan være på kafé eller aller helst på en flyplass. Jeg elsker å jobbe på flyplasser. Det er et tidløst sted. 

— Jeg sørger alltid for å komme veldig tidlig, slik at jeg aldri er bekymret for å rekke flyet. Jeg sliter ofte med å koble av, men det får jeg til når jeg er på en flyplass.

Et kvalitetslydanlegg er et viktig kontorelement for litteraturprofessor Vincent Engel.

I tillegg har Engel fortsatt sitt eget kontor på universitetet, men først kom korona, så var det bråkete vedlikeholdsarbeid på universitetet. Deretter var han gjennom en livsendring og en skilsmisse, som blant annet førte til at han flyttet fra Ohain til Brussel. 

Flere skulpturer pryder kontoret, som denne lille damen.

Fra sin nye tilværelse har han også opprettet et forlag, Edern éditions, som siden oppstart i 2024 har gitt ut 100 titler.

Kontoret, som egentlig er en leilighet, ligger i samme bygg som leiligheten han deler med sin samboer og hennes to tenåringsbarn. Kun en liten trapp skiller kontoret fra boenheten. Her er det et kjøkken, bad og et ekstra arbeidsrom der hans medarbeider sitter.

— Minner universitetskontoret ditt noe om dette? Har du kunst der også?

— Nei, det er kun funksjonelt, humrer han.

Engel forteller han har forsøkt å samle opp det meste av forelesningene sine på en dag, slik at han ikke trenger å reise inn til universitetet så ofte. 

— Hvor møter du studentene dine? 

— Som regel på videocall eller på universitetet.

En samler, som sin far

— Har du noe på kontoret ditt som andre ikke vet om?

Engel tenker seg om et øyeblikk, før han kommer på:

— Det må vel være pennesamlingen min. Det er en helt spesiell type penner. Det var en slik penn jeg bruke da jeg skrev min første roman som barn. Nå blir de ikke produsert lenger, men man kan få kjøpt dem på eBay eller i butikker for samlere.

Vincent Engel er en samler som sin far og samler blant annet på disse Clipper-pennene. De kan kun kjøpes via spesialbutikker og andre samlere, da de ikke lenger er i produksjon.

— Hva sier kontoret ditt om deg som person?

Vincent Engels nyeste bok er også hans mest personlige. På coveret er maleriet av moren hans, som også henger på kontoret.

— I tillegg til min kulturinteresse, så sier det vel noe om at jeg har arvet noe av min fars samlemani. Min far hadde hundrevis av malerier og skulpturer. Jeg solgte unna mye, men jeg har tatt med meg de verkene som betyr mest for meg. 

— Jeg er også en samler, selv om jeg ikke er det i samme omfang som min far, innrømmer han.

— Dette er et sted fullt av liv.

— Hva er det som er din drivkraft i arbeidet som professor og som forfatter? 

— Det er de menneskelige møtene. Å formidle spørsmål. Å oppdage og bli overrasket. Det finnes mange repetitive oppgaver i løpet av en dag. Det er ok, men jeg liker at ting forandrer seg og at jeg ikke bruker hver dag til å gjøre det samme.

Beskjed til studenter: Vær modig og selvstendig

Engels viktigste drivkraft i livet har imidlertid alltid vært kampen mot fascisme og høyreekstremisme.

— Vi ser en motvind om dagen. Fascismen er i fremvekst. I hele mitt liv har jeg slåss mot fascismen og det høyreekstreme. Som 16-åring deltok jeg i min aller første demonstrasjon mot høyreekstremisme. Nå ser vi dessverre at ideene igjen er i framvekst.

Litt mer bortgjemt i gangen finner vi portrettet av hans far. — Jeg liker ikke dette portrettet så godt. Han ser så streng ut, sier Vincent Engel.

Han mener nazismen var en katastrofe for fascismen, fordi den viste hele verden hva fascismen leder til når man tok alle de ideologiske standpunktene til det ytterste.

—  I over 30 år ville ingen kalle seg fascister, men så har forsvarsverket blitt svekket, hindringer er fjernet: de høyreekstreme har sakte men sikkert trådt ut av skyggene igjen. Nå er de her uten maske, mer kyniske enn noensinne. Vi har kjempet fram rettigheter som beskytter de svakeste blant oss, men disse rettighetene kan bli kostet unna på to dager. 

— Abortrettigheter, eldres, seksuelle eller kulturelle minoriteter. Ved å bruke de harde økonomiske tidene og sikkerhet som påskudd viskes rettighetene ut en etter en. I virkeligheten har de like holdninger til rettigheter og lover som nazistene, som beskrev dem som noe jødene hadde funnet på for å utnytte de ariskes godhet og for å ta makten fra de ekte tyskerne. Den eneste rettigheten fascistene støttet var forestillingen om den hvite rases overlegenhet. 

— Denne forakten for loven, finner vi igjen hos alle de populistiske lederne, spesielt Trump. De spiller på redsel: for krig, for terrorisme, arbeidsledighet. Den eneste legitime redselen som plutselig har forsvunnet er redselen for klimaendringene.

I bokhyllene står de 100 utgivelsene fra forlagets siste år.

— Hva er den viktigste beskjeden du har til studentene dine? 

— Vær ansvarlige. Vær oppvakte, kritiske og modige. Ta risikoen det innebærer å ikke fire på verdiene deres. Vær selvstendig.

Powered by Labrador CMS