Vil heller dele kontor med rektor enn å sitte i åpent landskap

— Jeg har lagt meg til en liten vane. Hver dag, etter lunsj, kjøper jeg meg en flaske brus. Og så begynte jeg bare å putte dem inn i hyllen der, og på et tidspunkt syntes jeg det så litt morsomt ut. Men jeg tømmer hyllen og panter alle flaskene innimellom altså, sier Christian A. Klöckner, psykologiprofessor ved NTNU.

— Hadde du ikke gjort det hadde det vel gått på bekostning av bøkene?

— Jo, men jeg bruker ikke så mye bøker lengre. De bøkene jeg har her nå er bøker jeg har bidratt til eller synes er relevant. Tidligere hadde jeg et kontor som var dobbelt så stort, og da var det mer bøker. Men de kastet jeg da kontoret jeg hadde ble delt i to. Alt er jo uansett elektronisk nå.

— Hva er det der? 

— Det er en lyskaster. Jeg underviser i et emne der vi for mange år siden lagde forskjellige kunstinstallasjoner som handlet om miljø til en filmfestival. Der var det noen studenter som lagde en skulptur av søppel, som så ut som en haug med søppel. Men hvis du slo på lyskasteren så ble skyggen av skulpturen til en silhuett av Trondheim. Den sto på kontoret mitt i mange år.

— Men på et tidspunkt måtte jeg kaste den.

— Måtte du kaste den også fordi du flyttet til et mindre kontor?

— Ja, og i tillegg falt den litt fra hverandre på et tidspunkt, og da var ikke effekten lengre like fin.

— Da jeg ble tipset om å komme hit var det snakk om at du hadde noen ski stående her også, skiene til en kollega. Jeg ser de er borte nå, men hvordan endte de opp her?

— Jeg er jo opprinnelig fra Tyskland, og et par år etter at jeg kom hit startet også min doktorgradsveileder her. Hennes partner hadde med seg ski som av en eller annen grunn havnet på kontoret mitt, og så sto de der …

— Du vet ikke hvorfor?

— Hun ba meg ta vare på dem eller noe sånt. Og så bare sto de der uten at noen brukte dem. Men jeg har også tatt skiene fatt for å komme meg på jobb når det snør så mye at det ikke går å sykle, og det er det visst noen kolleger som husker.

— Du er egentlig godt forberedt på å flytte til et samlet campus på Gløshaugen?

— Ja, på en måte er jeg jo det. Det er ikke mange pappesker som skal flyttes.

— Spørsmålet er hvor du skal gjøre av lyskasteren?

— Den blir vel med hjem.

— Du har Lego her også?

— Jeg liker Lego. Sønnen min er 16, og ikke så veldig opptatt av Lego lengre. Men jeg har bygget Lego lenge, og liker det fortsatt veldig. Hjemme er det fullt av Lego-modeller, så jeg synes det er fint å ha litt av det på kontoret. 

— Folk flest har vel ikke bilde av telt som skrivebordsbakgrunn, så jeg regner med du er friluftsmann? Du har ikke vurdert å ta med deg jobben på tur og jobbe fra teltet?

— Jeg var nettopp på festival i Tyskland, og da hadde jeg kontor i festivalleiren. Jeg unte meg et glampingtelt, og satt ute der og leste forskningssøknader og sånt. 

Fem kjappe

— Hvordan ville du klart deg i et åpent kontorlandskap?

— Veldig dårlig. Jeg har vært på et kontor med tre andre på en tidligere jobb og det fungerte svært dårlig. Jeg trenger ikke mye plass, men en dør vil jeg ha. 

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret?

— Hvordan er telefon viktig?

— Hva klarer du deg ikke uten på kontoret?

— Tekoppen.

— Dilemma: Du må dele kontor med rektor - eller sitte i åpent landskap. Hva velger du?

— Da deler jeg med rektor. De gangene vi har snakket sammen virket han som en hyggelig fyr, og han er vel ute på møter nesten hele dagen.