— Det er som å komme hjem, vi kaller det «rommet vårt»

Japansk skrivebordsutstyr og vakre dingser på kontoret gjør Thomas Eikeland Fiskå og Walter Wehus glade.

Selv om de også gjerne hadde ønsket seg en håndholdt steamer, en garderobe av sedertre, en skohylle med noen gode skoblokker, og helst også en gammeldags globus med innebygget bar.

Thomas Fiskå er koordinator for design, og Walter Wehus jobber med forskningsformidling ved Universitetet i Agder, der de deler sitt stilfulle kontor.

De fleste gjenstandene på kontoret betyr noe spesielt for dem og får dem til å trives.

— Vi har litt lego, et gammelt kamera, noen lekefigurer fra vi var små. Det er et personlig kontor, og det gjør at vi trives her. Det er som å komme hjem, vi kaller det «rommet vårt», sier Fiskå, som innrømmer at en del av tingene er slikt som kona ikke vil ha hjemme.

— Det er et bra sted for gode samtaler, det er alltid noen som tar på tingene våre og praten kommer i gang, sier han.

Behovet for en liten garderobe i sedertre kommer av at de gjerne går uformelt kledd, men innimellom må de hive på seg en blazer, som gjerne bør være ny-steamet.

Ikke alle har en forgylt byste av sjefen på kontoret, men den æren kommer kommunikasjonsdirektør Øivind Dagsvik Eskedal til del. 

Rektor Sunniva Whittaker har donert en lenestol som brukes til kontemplering og powernaps, og på en lystavle står det (for anledningen, tror vi) «Khrono rocker».

Fem (ikke så) kjappe

— Hva har dere på kontoret ditt som ingen andre vet noe om?

— Vi har i alle fall to årganger med Financial Times sitt livsstilssupplement «How To Spend It», som Thomas har tusket til seg fra universitetsbiblioteket. Det er kanskje ikke sånn at ingen vet om det, mer bare at … det kanskje ikke er så viktig for folk å tenke på?

— Ellers har vi «Coach Wooden’s Pyramid of Success» både som innrammet bilde og bok stående like i glaningen til folk som kommer inn, og vi registrerer med skuffelse at svært få tar referansen til Ted Lasso. I stedet tror de kanskje bare at vi er opptatt av religiøst forankret sportsledelse og velger å ikke si noe.

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste dere har på kontoret?

— Vi trodde ærlig talt det skulle være verktøykassen, som fikk sin faste plass i skapet her inspirert av en tidligere studentmedarbeider (hei, Daniel!) som alltid hadde et verktøy eller en kabel for enhver situasjon. Men UiA har veldig dyktige folk på driftsavdelingen som kan ordne det meste. Så svaret må nok være tredelt: 1. Støydempende hodetelefoner når den andre har telefonmøter; 2. To gode naboer-figurene; 3. Den gamle lenestolen fra rektors kontor, som har gjort en klassereise via en rolle som ammestol før den havnet her som hjelpemiddel for kontemplering, gjestemottak og powernaps.

— Hva er det dere mangler på kontoret, men som dere gjerne skulle hatt der?

— Som kommunikasjonsfolk som hele tiden møter ulike mennesker, og med Thomas sin rolle som ansattrepresentant i universitetsstyret, har vi iblant behov for å gjøre justeringer i antrekket. En håndholdt steamer kunne gjort underverker for å få ut krøller av dressjakken; kanskje et lite stativ til inne- og utesko med noen gode skoblokker; en liten garderobe av sedertre til de viktigste plaggene; en sånn gammeldags globus med innebygget bar … men det er visstnok ikke rom for slikt i sektoren, blir vi fortalt av verneombudet.

— Hva forteller kontoret om dere som personer?

— Kanskje først og fremst at her jobber vi med både tekst og design, så får det heller bare være at det medfører et litt for høyt egetbudsjett for japansk skrivebordsutstyr og vakre dingser. Sånt gjør oss glade. 

— Dette er også et hjørnekontor i både geografisk og overført betydning — her sitter det noen som trenger å kunne lukke døren og sette sitt eget preg på omgivelsene for å kunne tenke klart og snakke fritt. Vi liker å skape rom, ikke bare fysisk, men også mentalt og sosialt. Ellers forteller nærheten til kopimaskinen alle forbipasserende at «folkene på dette kontoret vet sikkert hvordan kopimaskinen fungerer.»

— Hvor fornøyde er dere med kontoret deres? Skulle dere gjerne hatt et større et?

— Sett bort fra den åpenbare mangelen at det ikke ligger på et slott i Frankrike, er det et godt kontor: Det har fire vinduer, god størrelse, en tavle, opptil flere falske planter, hev-senk-pulter og veldig rare vinkler som gjør at vi ikke føler oss satt i bås. Eller, det er kanskje en bås, men det er i det minste en litt rar bås.