Er dette det mest overfylte kontoret i akademia?

Tromsø (Khrono): — Ser jeg nå ned på et komplett kaos — eller har du full orden her?

— Det ser usystematisk ut, men her er det full kontroll.

Khronos nye serie Vis meg ditt kontor har havnet i Hans Eriks Dybviks rike. Her på Norges fiskerihøgskole i Tromsø har han sitt daglige virke som senioringeniør i seksjonen for fartøy og infrastruktur. Skolen er en del av fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitetet.

Dypt vann

Inne på rom 102 er det MYE infrastruktur. Vi bare begynner i en ende og peker på noe dataaktig:

— Innmaten til en datamaskin?

— Det er en kontrollenhet til forskningsinstrument som står på fartøyene våre. En CTD.

— En?

— CTD.

— Nettopp.

Vi skjønner vi er på dypt vann.

— Og denne har vært nede på 3000 meter, sier Hans Ivar Dybvik og trekker fram — noe dataaktig. 

— Det er en industricomputer som har stått i en sylinder som ble senket ned med måleinstrument. 

Bursdagsmaskin

Det er historier og forklaringer til hver eneste lille ting på kontoret. Dybvik loser oss tålmodig gjennom rikdommen: her er presisjonsmillimeter, her er operativsystemer, dataskjermer, ledninger i alle retninger, mikroskop, en gammel Tandberg-radio, mikrodatamaskiner og så vidt vi kan se — tre ulike brillepar, pluss de han har på nesen.

— Ja, det er jo det man kaller for progressive briller. Det er forskjellige styrker på dem, sier vår muntre vert.

— Og hva er dette?

— Ja, det der er en artig sak. Det er en bursdagsmaskin vi fikk lagd.

—?

— Det var til en sjef som fylte 50 år. Vi satte sammen denne boksen, med høyttalere, et batteri, veldig godt tapet sammen med en såkalt proximity-sensor.

— Og da?

— Da startet denne å spille bursdagssangen idet han kom inn på kontoret. Vi gjemte den godt, og den spilte forferdelig falskt og veldig høyt. Det tok litt tid før han fikk slått den av. Han fikk jo nærmest panikk, for det er ikke bare å rive ut ledningene. Her må du gjennom massiv teip før du får gjort noe som helst. 

— Og denne er klar til bruk igjen?

— Ja, ja. Det er bare å teipe samme, det, og vente på neste bursdag. 

— Vil du si at det er hjemmekoselig her?

— Ja, absolutt. Jeg trives godt på kontoret. 

— Hva sier rengjøringspersonalet til ditt kontor?

— Hun som vasker her er ikke spesielt imponert. Hun er rett som det er litt bekymret for løse kabler og annet som måtte ligge på gulvet. Sikkert både av egen sikkerhet og av hensyn til å ikke ødelegge noe.

— Kunne det kanskje være en idé med noen skap?

— Jeg har for så vidt puttet inn så mange skap som det fysisk er plass til. Men jeg skulle gjerne ha hatt plass til et langskap. Men jeg vet ikke om det hadde blitt noe mer systematisk på kontoret av den grunn. Hadde nok bare blitt fylt opp med gammelt skrot som jeg ikke vet jeg har.

Fem kjappe 

— Hvordan ville du klart deg i et åpent kontorlandskap?

— Det tror jeg ikke hadde fungert så veldig bra. Jeg tviler på at det hadde vært mulig å drive utviklingsprosjekter i samme grad som en mer skjermet tilværelse i et eget kontor gir muligheter for. Tenker også at støyen fra en del av det jeg driver med fort kunne ha irritert andre.

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret?

— Det må nok være hodetelefonene. De er ganske viktig for meg når jeg sitter og programmerer, eller sitter med et CAD-program og tegner. Da må jeg ha noe å koble av hjernen med. Og da er noe ordentlige jazz rytmer i form av progrock tung metal eller noe elektronika.

— Hvor viktig er det for deg at kontoret er ryddig?

— Så lenge jobben blir gjort, spiller det ingen rolle hvor ryddig det er. Det er bare bortkastet tid å drive å rydde hele tiden. Dessuten finner man jo ikke tingene sine etter at man har ryddet. De er blitt flyttet på og har fått nye «logiske» plasser. Logisk akkurat når du legger det der. Ikke når du trenger det. 

— Hva er det du mangler på kontoret, men som du gjerne skulle hatt der?

— Skulle gjerne hatt plass til et par stoler og et lite bord for gjester. Det kommer jo en del folk innom og skal diskutere ting. Enten noe som må fikses eller noe som skal utvikles. Da er det jo litt dumt at de må stå bak skjermene mine å prate. Jeg har for så vidt en stol for gjester, men det er så trangt der den står at der er det ingen som vil sitte. Dessuten skjuler skjermene for sikten.

— Dilemma: Du må dele kontor med rektor — eller sitte i åpent landskap. Hva velger du?

— Rektor kjenner jeg ikke, men hvis det var snakk om fakultetets dekan, så tror jeg nok jeg fint kunne ha delt kontor med han. Tror vi kan være litt like når det gjelder system. Ikke at han har det rotete på kontoret, for han må nok i sin stilling ha det ryddig, men tror han fint kunne hatt det slik som meg, på kontoret, og trivdes med det.

— Jeg har tidligere reist på noen forskningstokt med nåværende dekan, hvor jeg også delte lugar med ham. Så når det gjelder akkurat han, hadde det nok fungert. Jeg tviler på at det er veldig mange andre i det øverste sjiktet som det hadde fungert like bra å dele kontor med. Men jeg skulle ha strukket meg langt uansett for å unngå åpent landskap. Jeg hadde nok heller byttet jobb før jeg hadde gått med på en slik løsning, sier Hans Erik Dypvik.