Professor Astrid Skjerven sammen med designstudent Maria Løland, som jobber med en lysinstallasjon til andreårsstudentenes avgangsutstilling LUX. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

I spissen for ny EU-forskning

Kultur er selve bærebjelken for å få til bærekraftig utvikling, ifølge professor Astrid Skjerven. Hun har representert Norge i et europeisk forskernettverk om kulturell bærekraft.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Astrid Skjerven ved Institutt for produktdesign har de siste fem årene vært en av to nasjonale medlemmer i et EU-prosjekt som har som mål å lage et internasjonalt forskernettverk om kulturens betydning for bærekraftig utvikling. Der har hun vist fram hvordan design er et viktig verktøy for å skape bærekraft.

Aha-opplevelser

— Vi har introdusert design inn i dette forskningsfeltet og jobbet med å skape forståelse for at design er viktig for å få til bærekraftig utvikling. Mange i forskernettverket har fått seg en aha-opplevelse når de forstår betydningen av design inn i dette, sier hun.

Det europeiske forsknings- og teknologisamarbeidet COST har en egen såkalt COST-aksjon med tittelen «Investigating Cultural Sustainability». Det har bestått av cirka 100 forskere fra 25 land, der professor Astrid Skjerven fra HiOA er den ene og førsteamanuensis Inger Birkeland fra Høgskolen i Telemark den andre norske deltakeren. Aksjonen ble avsluttet etter fem år med en stor, internasjonal konferanse i Helsinki i mai, der rundt 300 forskere deltok, hvorav omtrent 10 fra HiOA.

COST-aksjonene har som mål å føre til at det blir dannet internasjonale forskernettverk på nye forskningsfelt.

Har tatt tid

Skjerven sier at det har tatt litt tid å få forståelse for kulturens betydning for å oppnå bærekraftig utvikling.

— Definisjonen av bærekraftig utvikling har gått fra å være orientert mot økonomiske, teknologiske og sosiale aspekter til at fokus settes på kultur. Kultur regnes nå som fundamentet og forutsetning for bærekraftig utvikling. Design er et viktig verktøy for realiseringen av dette, noe jeg har vært med på å vise i arbeidet innen aksjonen, sier hun.

—Medlemskapet og arbeidet i COST har gitt mange ringvirkninger som styrker forskning og undervisning innen design på HiOA, samtidig som vi har styrket vårt internasjonale forskernettverk, sier Skjerven.

— Det er et godt eksempel på at forskning trekkes inn i undervisningen og gjør den forskningsbasert, slik det etterlyses, sier hun.

Blant annet var lederen av COST-aksjonen, Katriina Soini, på HiOA ifjor og hadde en uke med forelesninger og seminarer. Skjerven sier også at mye av den nye forskningen er integrert i undervisningen på HiOA, blant annet i emnet produktestetikk og kulturforståelse, som hun selv underviser i.

Bærekraftige klær

På konferansen presenterte forskerne noen eksempler på hvordan design kan bidra til bærekraftig utvikling. Blant annet viste førsteamanuensis Janne Beate Reitan ved Institutt for estetiske fag på HiOA fram sin forskning på inuitt-kvinners klesdrakt, som skulle endres på og tilpasses etter visse ritualer, i stedet for å kastes.

— Dette kan overføres til våre dagers parkaser, for eksempel, og et annet forskningsprosjekt dreide seg om klær som er designet sånn at de passer bedre til kroppen. Hvis klærne passer godt blir de mer brukt, og dette er et enkelt og konkret eksempel som gjør det tydelig hva dette handler om, sier hun.

Sammen med Janne Beate Reitan og professor Liv Merete Nielsen, begge ved Institutt for estetiske fag på HiOA, ledet hun en sesjon om design og bærekraft på konferansen. De tre er også redaktører for en bok som planlegges på det anerkjente vitenskapelige britiske forlaget Routledge under tittelen «Design, Culture and Sustainability». Her skal flere norske og utenlandske forskere inviteres til å komme med bidrag. Boken er en del av en serie som gis ut på Routledge om kulturens rolle i bærekraftig utvikling.

Skjerven ledet også en sesjon om kollektiv hukommelse i samarbeid med andre COST-medlemmer, og skal presentere det samme temaet under en konferanse i Melbourne.

Har fått mye ut av det

Nå er COST-aksjonen avsluttet, og Astrid Skjerven jobber med å fortsette det internasjonale forskersamarbeidet på andre måter.

— Vi har etablert et internasjonalt nettverk, med forskere blant annet fra Balkan, Frankrike og England, og vi undersøker ulike alternativer for videre internasjonalt samarbeid. Forhåpentligvis blir det holdt en etter-konferanse. Erfaringen fra COST-aksjonen er at det er viktig å treffes, for slike forskersamarbeid oppstår ikke av seg selv, sier hun.

Astrid Skjerven sier at hun har fått mye ut av å delta i COST- aksjonen.

— Det har gitt meg muligheten til å delta i arbeidet med en tematikk som er i rivende utvikling og som stadig øker i relevans. Samtidig har det styrket forskning og undervisning ved HiOA, og vi er kommet helt i front på et nytt forskningsfelt, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS