Debatt ● Ove Kenneth Nodland, Asle Andre Orseth, Anne-Line Sandåker og Beate Kristine Sjåfjell
Forskningsbaserte innkjøpskontrakter kan bidra til bærekraft
Grønnere bygg, møbler og catering. Universiteter og høgskoler bidrar med store klima- og miljøavtrykk gjennom egen virksomhet. Hvordan kan man endre dette? En del av svaret er bærekraftige offentlige innkjøp.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å bidra til bærekraft er blant universitetenes hovedoppgaver! Dette gjelder for alle våre aktiviteter: forskning, undervisning, formidling og drift. Tidligere i måneden fikk sektoren en viktig anerkjennelse av hvordan den har begynt å gjøre dette i drift.
Hvert år deler DFØ ut Anskaffelsesprisen til en offentlig virksomhet som har utmerket seg i sitt arbeid med anskaffelser. Hovedtema for årets Anskaffelseskonferanse var bærekraft. Blant de seks finalistene var to av landets største universiteter.
Årets verdige vinner av Anskaffelsesprisen ble Universitetet i Bergen for bærekraftsfokuset i sin anskaffelsesstrategi, mens UH-sektorens andre finalist til Anskaffelsesprisen var Universitetet i Oslo. Vi ble nominert for vår anskaffelse av bærekraftig catering, som vi har fått til gjennom samproduksjon av kunnskap mellom innkjøpsseksjonen, forskere og markedsaktører.
Våre kontraktskrav bygger på en forskningsbasert forståelse av hva bærekraft innebærer. Blant våre mange tiltak, har vi satt forskningsbaserte terskelverdier for klimagassutslipp og helse, som sikrer at maten er både sunn og holder seg innenfor 1,5-graders målet. Sammenlignet med tidligere innebærer dette en umiddelbar reduksjon av møtemat-relaterte klimagassutslipp på over 60 %.
Universiteter og høyskoler bidrar med store klima -og miljøavtrykk gjennom egen virksomhet. «Vi er gjennom forskningen vant til å stille spørsmål til det vi ikke vet, og til å søke svarene,» skrev tre viserektorer i januar. Viserektorene tok til orde for å anvende denne nysgjerrigheten og viljen til å utfordre etablerte sannheter på egne virksomheter, for å klare den store omleggingen av samfunnet på den korte tiden vi har til rådighet.
Integrering av bærekraft er krevende. Det er også mulig og avgjørende viktig å gjennomføre. Når universiteter og høyskoler skaper forskningsbaserte innkjøpskontrakter oppfyller vi også vår rolle som formidlere av vitenskapelige resultater inn i offentlig forvaltning og næringsliv. Ved å integrere bærekraftsforskningen i egne anskaffelsesprosesser, tydeliggjør vi også ovenfor andre offentlige innkjøpere hvordan bærekraft kan og bør operasjonaliseres.
Vårt mål er ikke kun å gjøre UiO mer bærekraftig. Vi ønsker å bidra til den nødvendige omstillingen til bærekraft i samfunnet. Rammeavtalen for catering er skrevet slik at ethvert universitet eller høyskole lokalisert i Oslo kommune kan slutte seg til den. Institusjonene slipper å måtte lage og gjennomføre egne avaler om samme tjeneste, og leverandørene som har strukket seg for å oppfylle UiOs ambisiøse krav premieres gjennom flere bestillinger. Vi inviterer også alle andre til å ta i bruk våre bærekraftige kontraktskrav når de skal anskaffe cateringtjenester.
I 2022 kjøpte det offentlige for 740 milliarder. Målt i kroner er universitetenes andel kanskje liten. Målt i kunnskap kan innkjøpsmakten bli betydelig. Jo flere universiteter som går sammen om felles krav til bærekraft på sentrale anskaffelsesområder som bygg, mat, IKT-utstyr, transporttjenester, møbler mv., jo mer troverdige blir kravene også for allmennheten.
Bærekraftige offentlige anskaffelser må bli hovedregelen i praksis, og ikke et forskningsbasert unntak på enkeltområder. Vi inviterer derfor våre kolleger i UH-sektoren til et fellesskap for å utvikle og videreforedle forskningsbaserte innkjøpskontrakter som kommer til nytte for alle offentlige innkjøpere.
