Røttingen: Forskere skal ikke spå
Forskning. Kristian Bjørkedahl hevder at Forskningsrådet krever at forskerne skal spå om effektene av den forskningen de driver. Det er et morsomt poeng, men stemmer nok ikke, skriver Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsrådet verken ønsker seg eller krever spådommer. Astrologi, tarot-kort og glasskule er heldigvis ikke en del av det vitenskapelige metoderepertoaret. Men vi tror de fleste forskere har ambisjoner om at forskningen deres blir brukt av andre.
Med henvisning til NOKUTs godkjenning av en astrologiutdanning som fagskole hevder Kristian Bjørkedahl i Khrono at Forskningsrådet krever at forskerne skal spå om effektene av den forskningen de driver. Det er et morsomt poeng, men stemmer nok ikke. Det vi ønsker er at forskerne tenker gjennom og redegjør for hvordan forskningen deres kan bidra både til bedre forståelse av natur og samfunn, og til at vi kommer nærmere en løsning på de utfordringene samfunnet står overfor.
Ved søknader om forskningsmidler må forskerne først og fremst redegjøre for hvilken ny kunnskap forskningen skal lede fram til og for hvordan forskningen skal gjennomføres på en måte som sikrer at man får bekreftet eller avkreftet hypotesene som skal undersøkes.
Forskning er i prinsippet en aktivitet med betydelig grad av usikkerhet. Det er alltid knyttet usikkerhet til om en hypotese er riktig, om et eksperiment kan gjennomføres eller om man får valide resultater. Forskere må alltid, uavhengig av hvordan forskningen finansieres, vurdere om den forskningen man vil gjennomføre kan frembringe ny kunnskap.
Det vil alltid være en risiko for at noe går galt, men vitenskapens fortrinn er at usikkerhet og risiko reduseres gjennom at man bruker metoder man vet fungerer, at funnene man gjør testes gjentatte ganger og at resultater vurderes og kritiseres av fagfeller.
Usikkerheten blir likevel aldri helt borte, og mange tidligere vitenskapelige sannheter har blitt forkastet gjennom nye tilnærminger og funn. Ved søknader om forskningsmidler må forskerne først og fremst redegjøre for hvilken ny kunnskap forskningen skal lede fram til og for hvordan forskningen skal gjennomføres på en måte som sikrer at man får bekreftet eller avkreftet hypotesene som skal undersøkes. Beskrivelse av problemstillinger, forskningsmetode og at man har riktig kompetanse og tilgang til nødvendig utstyr og infrastruktur for å gjennomføre et prosjekt er alle elementer i å redusere usikkerheten i forskningen. Dette er velkjente elementer i vurderingen av søknader om forskningsmidler.
Når Forskningsrådet nå også mer systematisk vil legge vekt på hvilke effekter forskningsprosjektene kan få, er det fordi vi tror forskning er helt nødvendig for å løse de utfordringene samfunnet står overfor. Utfordringene finnes både i det små og lokale, og på det globale nivå. Uansett vil forskning være nødvendig for å løse dem.
Vi utfordrer derfor forskerne til å tenke gjennom hvordan de kan spille sammen med andre for å bidra til at problemer løses. Det kan være på mange måter og nivåer; gjennom dialog i lokalsamfunnet, gjennom å formidle hvilken betydning forskningsresultatene har i en bestemt kontekst eller gjennom å skape et bedre grunnlag for politiske beslutninger.
Vi vil også utfordre forskere til å reflektere mer om hvilke effekter i prosjektene kan gi på videre forskning og på forskningssystemet som sådan. Hvordan vil man utvikle kapasitet og samarbeid internasjonalt og på tvers av fag og hvordan vil man sørge for at andre forskere best mulig får ta del i resultater, for eksempel gjennom deling av forskningsdata. Frasen i slutten av mange forskningsrapporter om at «her må det mere forskning til» er velkjent og som regel riktig. I tillegg til behov for mer forskning kan det også tenkes at et prosjekt forventes å generere nye data som kan brukes i nye prosjekter eller at det verifiserer behovet for nye tilnærminger og metoder.
De tre kriteriene Forskningsrådet vurderer søknader etter vil kunne tillegges ulik vekt avhengig av formålet med utlysningen. Den faglige kvaliteten vil alltid komme først, dernest prosjektets virkninger og effekter, samt gjennomføringsevnen. Fagekspertene som vurderer søknaden vil legge vekt på alle tre kriteriene, men i noen typer prosjekter vil prosjektets muligheter for å skape effekter bety mer enn i andre typer prosjekter.
Kommunikasjon utad er én måte å skape effekter på. Vi vet at norske forskere er opptatt av kontakt med samfunnet. En kartlegging Forskningsrådet gjorde i 2015 viste at 70 prosent av forskerne mente det var viktig å kommunisere utbyttet forskning kan ha for folk flest. Forskningsrådet har gjennom evalueringer de siste årene fått dokumentert at forskning har store effekter i samfunnet, og vi har fått positive tilbakemeldinger på den innsatsen som er gjort for å vise forskningens effekter. God kommunikasjon for å involvere og vise effektene er viktig for at forskning skal oppfattes som en pålitelig kunnskapskilde. Derfor ønsker vi også at søkere gjør rede for hvilke kommunikasjonsaktiviteter og andre tiltak som planlegges og hvordan dette er tenkt koblet sammen med målene for forskningsprosjektet.
Internasjonal forskning og forskning ved senteret OSIRIS – Oslo Institute for Research on the Impact of Science ved Universitetet i Oslo, viser at forskning påvirker samfunnet på mange ulike måter og gjennom mange typer kommunikasjon og samhandling. Det finnes mye forskningsbasert kunnskap om hvordan samspillet forskning – samfunn fungerer og hvordan det kan bli bedre. Det finnes derfor ikke én løsning på hvordan effekter skapes.
Forskningsrådet er ikke alene om å stille krav om at forskerne tenker gjennom hvordan forskningen kan ha effekter i samfunnet. I USA har National Science Foundation «the potential to benefit society and contribute to the achievement of specific, desired societal outcomes» som ett av to vurderingskriterier for søknader de mottar.
I Storbritannia stiller alle forskningsrådene som nå er samlet under UK Research and Innovation krav om at man redegjør for en «pathaway to impact» i søknader, samt at en vurdering av effekter av universitetenes forskning utgjør 25 prosent av grunnlaget for tildeling av grunnbevilgningene. EU har i sitt rammeprogram Horisont 2020 hatt «impact» som et av tre vurderingskriterier for tildeling av midler (med unntak av søknader til ERC). Flere andre forskningsråd i Europa gjør det samme.
Det er ikke behov for å spå for å kunne drøfte hvordan forskningen kan få en effekt. Hvis forskerne mener at forskningen deres ikke vil ha noen effekter ut over å frembringe ny kunnskap, er det legitimt. Samtidig er vi overbevist om at de fleste som forsker gjør det fordi de tror den kunnskapen de frembringer har en betydning ut over kunnskapen i seg selv.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold NHH får fornyet internasjonal akkreditering
Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.
European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.
– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.
Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.
– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.
Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS. Glenn Jensen Mangerøy
- Siste
- Mest lest





Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!