Frp-politikeren: — Læreren gjorde meg politisk engasjert

— Hvorfor valgte du å engasjere deg partipolitisk?

— Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet i 2014, etter lenge å ha vært interessert i politikk. Jeg hadde en lærer på videregående, i samfunnsfag, som virkelig fikk fram mitt politiske engasjement og som snakket mye om viktigheten av å våge å være engasjert og ta del i debatten. Det som appellerte mest til meg ved Fremskrittspartiet, var at det var det som snakket høyest om valgfrihet i hverdagen og at det er du som er sjef i eget liv.

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— Jeg er svært opptatt av å styrke samarbeidet mellom akademia, næringslivet og de offentlige instansene. Det å kunne sikre god kunnskapsutveksling og styrke arbeidslivsrelevansen i en rekke studier er viktig for å utvikle både nye arbeidsplasser og næringsliv. 

— Hvilke utdanningspolitiske saker bør tas opp i lokalpolitikken?

— Her mener jeg det er en rekke saker som er viktige også i lokalpolitikken, men om jeg skal velge en, så må det være å skape en arena hvor en får en god og unik kunnskapsdeling mellom de ulike institusjonen og tar de med når en skal forsøke å løse lokale utfordringer, om det er innenfor helse, barnevern eller byutvikling.

— Hvilket parti har den beste utdannings- og forskningspolitikken? Hvorfor?

— Jeg mener selvsagt Fremskrittspartiet har den beste utdannings- og forskningspolitikken. Grunnen til dette er at Fremskrittspartiet har en politikk som passer både for studenter, ph.d.-studenter og ansatte i akademia. Fremskrittspartiet vil styrke finansieringen av universiteter og høyskoler, bygge flere studentboliger og styrke samarbeidet mellom akademia og næringslivet.

— Hvordan har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken?

— De teoretiske og akademiske erfaringene bruker jeg nok ofte i politikken. Det er veldig spennende å kunne se hvordan teorien fungerer i praksis. Samt det å ha evnene til å trekke de større linjene og analysere problemstillinger fra flere hold. Likevel må jeg nok trekke fram at det som er svært nyttig, er de menneskene jeg har fått bli kjent med og som har vært og er gode sparringpartnere i utfordrende spørsmål.

— Er det en sak du er uenig med partiet ditt om?

— Det er nok ganske naturlig å ikke være helt enig i alt partiet mener.

— Hva liker du best ved å være politisk aktiv?

— Det må være å få møte, bli kjent med og diskutere med mange interessante og spennende mennesker. Men også det å kunne være med å gjøre en forskjell og gjøre hverdagen enklere for folk flest.

— Snakker du som politiker eller akademiker når du møter velgerne?

— Det kommer veldig an på hvem man møter, og jeg tilpasser alltid språket etter hvem jeg snakker med.

— Hva er forskjellen på akademiker- og politikerspråk?

— Forskjellen er nok at en akademiker bruker ofte mer fagterminologi og kanskje enkelte ganger noe vanskeligere ord enn en politiker. Men samtidig skal det sies at politikere også er altfor gode til å bruke vanskelige og store ord når de prøver å unngå å svare på et spørsmål.

— Hva kan akademia lære av politikken?

— Det akademia kan lære av politikken, er nok å benytte et språk som fanger rommet mer, men samtidig opprettholder kredibiliteten og tilliten til budskapet. Noe annet man kan lære mer fra politikken, er å bli flinkere på å få ut kunnskapen til flere også utenfor akademia og virkelig få fram engasjement enda mer når en snakker om tema en brenner for.