kontorbygg og smittevern

Frykter snikinnføring av hjemmekontor-norm

Forskerforbundet har liten tro på at Statsbygg vil gå bort fra mer kontorfellesskap og fleksible arbeidsplasser som følge av koronapandemien. Lederen frykter det hun kaller en snikinnføring av hjemmekontor som norm.

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet har liten tro på at Statsbygg vil endre holdning til kontorlandskap som følge av smittevernhensyn.
Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet har liten tro på at Statsbygg vil endre holdning til kontorlandskap som følge av smittevernhensyn.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mer hjemmekontor, fleksible arbeidsplasser og færre ansatte som er til stede på jobb samtidig. Det er ikke bare noen av pandemi-tiltakene, men også løsninger som diskuteres på mer permanent basis blant arbeidsgivere både i privat og offentlig sektor.

Mot slutten av året skal Statsbygg legge fram en rapport som vil få konsekvenser for arbeidsplassutforming både i det nye regjeringskvartalet og andre statlige bygg som følge av endrede krav til smittevern. Nå frykter Forskerforbundet at mer hjemmekontor blir en del av løsningen på permanent basis.

Umulig å få gehør

— Vi har tatt opp og utfordret Statsbygg og Kommunal- og arbeidsdepartementet når det gjelder spørsmålene om arealnorm og utforming av kontorarbeidsplasser i forhold til smittevern. Men vi har liten tillit til at utredningen fra Statsbygg vil endre på praksisen med åpne kontorlandskap som foretrukken løsning, sier Guro Elisabeth Lind, som er leder i Forskerforbundet.

Hun tror ikke utredningen som skal gi svar i forhold til utforming av nye kontorarbeidsplasser i statlige bygg, vil gå bort fra tanken om åpne landskap, og fleksible arbeidsplasser, der det som regel er færre kontorer enn ansatte.

— I det statlige tarriffområdet har vi hatt besøk av Statsbygg som har orientert om sitt utredningsarbeid. Min opplevelse er likevel at det er tilnærmet umulig å få gehør for motforestillinger for den utstrakte bruken av åpne kontorlandskap. Det ser ut til at arealhensyn går foran arbeidsmiljø og tilrettelegging for arbeidstakerne, sier Guro Elisabeth Lind.

Tar ikke hensyn

Hun mener også at forskningsresultater på feltet ignoreres.

— Til tross for at forskningen er tydelig med tanke på at åpne landskap er dårlig for de som utfører konsentrasjonsarbeid, tar Statsbygg sjeldent hensyn til dette. De burde være mer opptatt av å tilpasse lokalene til den aktiviteten som skal foregå der, og sikre kvalitet i arbeidsmiljøet for dem som driver forskning og utdanningsarbeid, sier Lind.

Forskerforbundets leder mener det er åpenbart at utformingen av fremtidige kontorarbeidsplasser burde gjøres slik at det ikke vil være behov for å stenge dersom en ny pandemi skulle ramme.

— Det vil være naivt å tro at vi ikke blir utsatt for pandemier også i framtiden. Dermed må arbeidsplassene utformes slik at de ivaretar smittevernkrav, sier Lind.

— Hvor viktig er Statsbygg sin utredning ?

— Den er viktig for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag når nye bygg skal utformes. Den er også svært viktig med tanke på å la gode poeng få gjennomslag. Men om den er viktig i den forstand at Statsbygg legger om en uheldig praksis for de med konsentrasjonskrevende jobber har jeg som sagt liten tro på, sier Lind.

Best mulige løsninger

I Statsbygg vil de vente med å konkludere til arbeidet med å utrede fremtidige kontorløsninger med tanke på smittevern er klar.

— Nettopp fordi vi tar dette seriøst har vi tatt kontakt med Forskerforbundet for å innhente informasjon fra de som er brukere av denne typen arbeidsplasser. Vi ønsker de best mulige løsningene, slik at brukerne av våre bygg kan få gjort jobben best mulig, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Hun viser også til at Statsbygg i hovedsak er rådgivere med tanke på endelige løsninger i forbindelse med utforming av kontorarbeidsplasser.

— Til syvende og sist er det virksomhetene som tar disse beslutningene. Derfor samarbeider vi tett med dem for å finne de beste løsningene også på lengre sikt, sier Njaa Aschim.

— Hva med arealnormen ?

— Det er veldig mange som har stilt spørsmål rundt normen på 23 kvadratmeter per medarbeider. Vår foreløpige oppfatning er at det finnes mange muligheter for løsninger innenfor denne normen, sier Hege Njaa Aschim.

Snikinnføring

I et innlegg i Forskerforum skriver hun at en overgang til mer hjemmekontor som en del av grunnlaget for å utforme fremtidige statlige bygg, vil bety en ny arbeidsgiverpolitikk.

— Vi mener en slik endring må være gjenstand for forhandlinger. Dersom ikke er dette en snikinnføring av hjemmekontor som norm. Det må i tilfelle avtales mellom partene, sier Lind.

Hun viser til at der er arbeidsgiver som har ansvar for å stille arbeidslokaler til rådighet for arbeidstakerne.

— Det er helt sikkert mange, også av våre medlemmer, som setter pris på fleksibiliteten. Men det betyr ikke at ansvaret for å tilby tilrettelagte arbeidsplasser kan skyves på, sier lederen av Forskerforbundet.

— Hvorfor er det så viktig å være fysisk tilstede?

— Innenfor forskningsfeltet vil interaksjon og tett kontakt heve kvaliteten på arbeidet. Mye av dagens forskning er lagarbeid og krever mer enn det man kan få til på digitale flater. Det handler om de gode samtalene, de verdifulle ideene som vokser fram ved kaffemaskinen, det psykososiale arbeidsmiljøet, som ikke kan oppnås når man er på hjemmekontor, sier Guro Elisabeth Lind.

Mer hjemmekontor

Etter innlegget i Forskerforum fikk hun svar fra statssekretær Paal Pedersen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der han viser til at mer hjemmekontor vil bli en del av løsningen fremover

«Vi vil fortsette med digitale møter og hjemmekontor fremover i et betydelig omfang, noe som trolig vil redusere behovet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det vil også påvirke behovet for arealer til statlige bygg,» skrev statssekretæren.

Dette mener Guro Elisabeth Lind er problematisk, og at departementet på denne måten forsøker å ta seg til rette.

Paal Pedersen hevder at koronapandemien vil påvirke behovet for fremtidig areal på arbeidsplasser.

— Det vil være veldig overraskende om det vi har opplevd de siste månedene ikke vil medføre at vi får noen endringer i måten vi arbeider og samarbeider på, både digitalt og fysisk. Men vi har absolutt ikke konkludert i denne saken, for vi trenger bedre forskning og kunnskapsgrunnlag, sier Pedersen til Forskerforum.

Powered by Labrador CMS