Gode grunner til svarte skjermer

Mandag 27. april skriver Hilde Larsen Damsgaard en kronikk i Khrono om de svarte skjermene i dagens digitale læringsrom. Damsgaard er dosent og studiekvalitetsleder ved Universitetet i Sørøst-Norge, og hadde i forkant av kronikken opplevd å arrangere en nettbasert workshop, hvor flertallet av studentene har hatt kameraene slått av. Dette på tross av oppfordring om å slå kameraet på. Videre informerte hun, og medansvarlig for arrangementet studentene om at ved fremtidig gruppeveiledning og plenum måtte kameraene være på.

Problemstillingen om kommunikasjon gjennom digitale medier er blitt særlig aktuell etter Norge 12. april stengte ned grunnet covid-19, og etter samtlige utdanningsinstitusjoner som følge av dette ble tvunget til å gå over til digital undervisning. For mange lærere vil det være en åpenbar forutsetning for å kunne undervise at man kan se studenters respons, og at studentene deltar via video. Problemstillingen stiller imidlertid både juridiske, så vel som etiske spørsmål, for hva man egentlig kan kreve av studentene.

Frivillig bruk av kamera i undervisning kan være en stor ressurs når man ikke kan møtes i person. Eller som Datatilsynet så fint formulerer det: «[d]et å se hverandre kan ha en verdi i seg selv nå som skolene er stengt, og personvernregelverket har ikke noe eksplisitt forbud mot slik bruk.» Tvungen bruk av kamera i undervisning vil imidlertid oppstille spørsmål om personvern og retten til privatliv. En student som i forkant av semesteret har meldt seg på et kurs, som forutsetter nettundervisning hvor bruk av videokamera er påkrevd, vil ha inngått en avtale med universitetet om nettopp dette. En student som har meldt seg til et kurs som i utgangspunktet forutsetter fysisk oppmøte, er ikke blitt forespeilet denne situasjonen, og har dermed heller ikke hatt mulighet til å vurdere hvorvidt det er en undervisningsform de er fullt ut komfortabel med.

I Damsgaards kronikk dras det nettopp frem at studentene forklarte at de ikke er vant til å se på hverandre direkte, men heller til vanlig sitter ved siden av hverandre i «normal» forelesning. Dette er et godt poeng. For mange vil det oppleves som usikkert å være i en situasjon hvor man ikke kan se om andre fokuserer på nettopp en selv, eller om andre dokumenterer situasjonen ved å ta bilde av skjermen med for eksempel en mobil eller ett eksternt kamera. I en situasjon hvor vi alle har måtte omstille oss raskt, og hvor mange opplever en studie- og undervisningsform de ikke var forberedt på, er det viktig å tolerere og akseptere at denne omstillingen ikke vil være like lett for alle, og at alle gjør sitt beste. Dette gjelder både for studenter og ansatte.

Man kan ha mange ulike grunner til å ikke ønske å ha på kamera i undervisning. Kanskje har man boforhold som gjør at det ikke er bekvemmelig å ha på kamera, kanskje er man sjenert og føler at det blir et veldig stort fokus på en selv, eller kanskje, og i verste fall, har man opplevd overgrep på nettet, og at det blir en uforholdsmessig stor byrde å sette på webkameraet. Alle er ulike, og kommer med ulik bagasje inn i undervisningen, og det er ikke all bagasje det er like komfortabelt å snakke om eller å opplyse hvem som helst om.

Dagens oppfordring til Damsgaard, og alle andre lærere der ute som gjør en helt fantastisk jobb med å omstille undervisningen til dagens situasjon er derfor: Det er ok å be om at studentene setter på kamera for å gjøre undervisningen lettere. Det er til og med forståelig. Men dersom det fortsatt er studenter som ikke slår på kameraet, men heller velger en mørk skjerm – husk at denne personen kanskje har en god grunn til å ikke ta på kameraet, og la det heller ligge.