Har delt ut penger for å sikre praksisplasser. Den største utdanneren søkte ikke

Regjeringen satte av 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å sikre praksissituasjonen innen helse- og sosialfag, kanskje først og fremst sykepleiere. Og i dag har de delt ut penger til å dekke utgifter til reise og bosted for studenter som har praksisplass langt unna studiestedet sitt.

NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet og VID vitenskapelige høgskole i Oslo er blant de som får mest. Men på lista finner du ikke OsloMet, som er landets største utdanner av sykepleiere.

Debatt ● fossum, førland og kirkevold

Regjeringen byr på politisk pynt, men vi trenger langsiktig plan

— Uaktuell invitasjon

Dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, Gro Jamtvedt forklarer:

— I invitasjonene til å melde inn behov ble det vektlagt at institusjonen kan melde inn behov for dekning av bo- og reisestøtte utover institusjonens eksisterende ordninger og der prioriteringer skulle gjøres basert på sentralitetsindeks. Det ble vurdert som uhensiktsmessig at sykepleierutdanningen ved OsloMet skulle inngå avtaler med kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6, siden svært få slike kommuner ligger i vår «region».

Kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6 er de minst sentrale i Norge, men dekker til sammen over 70 prosent av arealet og har 14 prosent av innbyggerne i landet.

Gro Jamtvedt poengterer at dette ville innebære at utdanningen ved OsloMet måtte inngå avtaler med kommuner som trolig allerede har avtale om praksis med sykepleierutdanninger ved andre institusjoner.

— De fleste institusjonene som fikk store tildelinger har allerede studenter spredd via sine flercampusløsninger og de kan derved lettere etablere nye praksisplasser i distriktene, i kommuner med høy sentralitetsindeks, mener Jamtvedt.

Pandemihåndtering

— Å tro at studieplasser alene vil hjelpe oss, er feil

Opprettet 500 plasser, må betale 200 selv

Rett før jul i fjor kom beskjeden om at regjeringen ville opprette 500 nye studieplasser for sykepleiere. 300 av disse skulle regjeringen finansiere, 200 skulle institusjonene selv betale ved omprioriteringer.

Mange reagerte den gang med nettopp å trekke fram at vel så viktige som studieplassene er praksisplasser.

I oktober kunne NRK fortelle om sykepleiestudenten ved Høgskolen i Molde, Hanne Elene Klungervik. Disse ukene i oktober hadde hun kirurgisk praksis. Istedenfor å bli med på operasjoner på sykehus, må hun reise rundt til pleietrengende i Kristiansund kommune.

Selv vil hun å jobbe på et sykehus når hun er ferdigutdannet, og skulle derfor ønske hun fikk mer relevant kompetanse i praksisene.

— Jeg synes det er veldig leit, sa sykepleiestudenten.

Hun sa også at regjeringen heller vil ha flere sykepleiere, enn å få gode sykepleiere.

Fordelt til 17 universiteter og høgskoler

— Vi må ta hele landet i bruk som praksisarena. Regjeringen har opprettet flere studieplasser, men dette krever også flere praksisplasser. I 2022 følger vi opp med direkte støtte til utdanningsinstitusjoner for å gjøre det lettere for studenter å ha praksisplass langt fra campus. Godt nytt for kommunene og de om lag 3500 studentene som nå kan få støtte til en praksisplass, sier forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Ved OsloMet forteller dekan Jamtvedt at praksissituasjonen ved deres sykepleierutdanning nå er ganske bra.

— Vi har nok plasser for sykepleiekullene vi nå har inne, forteller hun.

Vil ha lovfesting

— Hva burde kunnskapsdepartementet gjort mer i denne situasjonen?

— Vi syns de burde jobbe for lovfesting av praksis for kommunene på samme måte som vi ser i spesialisthelsetjenesten. I tillegg:

• Finansiere piloter og prosjekter som utvikler nye praksismodeller
• Jobbe for å avvikle EU direktivet slik at for eksempel simulering kan erstatte noe av praksis
• Gi oss forutsigbarhet i sektoren

Når det gjelder tiltak for å skaffe flere praksisplasser trekker Jamtvedt fram nye praksismodeller og at man må utvikle alternative praksisplasser.

I tillegg forteller hun at det i dag er et EU-direktiv som hemmer bruken av simulering, dette burde man få ut, mener dekanen.

— Jeg vil også nevne som en kommentar til tildelingen som ble publisert i dag; dersom vi på OsloMet har fortolket utlysningen feil og ikke søkt midler som vi kunne fått tilgang til håper jeg KD kontakter oss. Spesielt dersom ikke midlene som nå tildeles blir benyttet, altså institusjonene ikke klarer å bruke opp midlene, sier Jamtvedt til Khrono.

Slik er midlene fordelt

• NTNU 14 756 800 kr
• UiT - Norges arktiske universitet 5 760 000
• VID vitenskapelige høgskole - Campus Diakonhjemmet Oslo 5 465 600
• Høgskulen på Vestlandet 5 363 200
• Universitetet i sørøst-Noreg 5 300 800
• Høgskolen i Innland 3 422 400
• Nord Universitet - helsefagene 2 828 800
• Høgskolen i Molde 1 382 400
• Høgskulen i Volda 1 382 400
• Nord Universitet - sosialfag 1 312 000
• Lovisenberg Diakonale Høyskole 681 600
• VID vitenskapelige høgskole - Campus Haraldsplass Bergen 659 200
• Universitetet i Oslo 440 000
• VID vitenskapelige høgskole - Campus Helgeland 409 600
• VID vitenskapelige høgskole - Campus Diakonhjemmet Sandnes 384 000
• Universitetet i Stavanger 292 800
• Universitetet i Bergen 158 400

Endringslogg

07.11.2022, kl. 17.36: Lagt til ytterligere kommentarer fra dekan Gro Jamtvedt.