Lønn

Her er lønns­oppgjørene ferdige. Så mye går de ansatte opp i lønn

Noen universiteter prioriterer å gi alle et lønnsløft, heller enn å gi ekstra mye til noen. Men de fleste ansatte ved universiteter og høgskoler taper kjøpekraft i år.

Universiteter og høgskoler velger å gi ekstra store generelle tillegg i lønnsoppgjøret fordi prisene øker og rentene stiger.
Publisert Oppdatert

(Saken oppdateres fortløpende ettersom flere resultater blir klare). 

I slutten av april ble fagforeningene og staten enige om lønnsoppgjøret i staten. Kortversjonen er at resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.

Men det betyr ikke at du kommer til å få en lønnsvekst på 5,2 prosent.

For pengene skal også fordeles lokalt. Fagforeningene og ledelsen ved universitetene og høgskolene forhandler om fordelingen.

Det er to hovedtariffavtaler i staten. For LO- og YS-medlemmer er saken ganske enkel. Alle får et tillegg på 31.000, kroner, og det er kun 0,85 prosent av lønnsmassen det skal forhandles om lokalt. For LO- og YS-medlemmer blir det individuelle lønnsforhandlinger om denne potten. 

I tariffavtalen mellom hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne skal imidlertid alt fordeles lokalt. Her inngår fagforeninger som Forskerforbundet, Sykepleierforbundet, Tekna og Samfunnsviterne. 

NTNU: 2,75 prosent generelt tillegg 

Ved NTNU ligger det an til at en stor del av potten fordeles individuelt blant ansatte organisert i Unio og Akademikerne. De uorganiserte omfattes også av denne avtalen.

«Når det gjelder AUU (Akademikerne, Unio, uorganiserte) er partene enige om et generelt tillegg på 2,75 %. Resten av potten fordeles individuelt og forhandlingene om det vil foregå i september og oktober og etter planen være ferdig innen fristen 31.10», skriver HR-direktør Arne Kr. Hestnes i en e-post til Khrono 23. august. 

På spørsmål om dette er bestemt, eller om det fortsatt kan forhandles om, svarer Hestnes:

«Det er riktig at protokollen ikke signeres før oppgjøret er ferdig, dvs. det generelle tillegg kan i prinsippet endres. En mer riktig formulering fra min side er derfor at partene foreslår et generelt tillegg omtrent i dette området, men at ingenting er ferdig før alt er ferdig.»

Et generelt tillegg på 2,75 prosent vil innebærer at en person med 650 00 kroner i årslønn får en lønnsøkning på 17 875 kroner.

Statistisk sentralbyrås prognoser sier at prisveksten i 2023 blir på 5,6 prosent.

Hvis du som NTNU-ansatt kun får det generelle tillegget, vil du altså tape betydelig kjøpekraft. 

Khrono har vært i kontakt med fagforeningene Forskerforbundet og Tekna, men de vil ikke bekrefte eller kommentere tallet.

— Vi har ikke underskrevet noen protokoll og vi forhandler fortsatt, sier Forskerforbundets hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune.

— Så det generelle tillegget kan ende på noe annet enn 2,75 prosent?

— Så lenge vi er i forhandlinger, kan vi ikke si noe om de pågående forhandlingene.

Når det gjelder ansatte som er medlemmer av LO og YS, er det meste av unnagjort gjennom det sentrale tillegget på 31. 000 kroner. 

«Vi har en liten restpott lokalt på mellom 6 og 7 mill. som forhandles på NTNU-nivå. Vi er i dialog med NTL og Parat om kriterier for fordeling av denne potten hvor både grupper og enkeltpersoner kan være aktuelle. Dette oppgjøret er også planlagt å være ferdig innen fristen», opplyser Hestnes

Fra 4 til 5,3 prosent

Fristen for å bli enige er først 31. oktober. Men ved flere utdanningsinstitusjoner er de allerede enten helt ferdige, eller de har blitt enige om størrelsen på det generelle tillegget.

Slik er status: 

  • Universitetet i Oslo (UiO): 5,3* prosent lønnsøkning
  • Universitetet i Bergen (UiB): 5,3* prosent lønnsøkning
  • OsloMet: 5,3 prosent lønnsøkning eller minimum 31.000 kroner
  • NMBU: 6,1 prosent, eller minimum 33 000 kroner i tillegg (for Unio/Akademikerne)
  • Høgskolen i Innlandet: 4 prosent lønnsøkning (individuelle tillegg fordeles etter forhandlinger til høsten)
  • Høgskolen i Østfold: Kronetillegg på 26 000 kroner for årslønn inntil 634 999 og prosenttillegg på 4,1 prosent for årslønn fra og med 635 000. Individuelle forhandlinger om de resterende midlene.

*Dette gjelder fra 1. mai, og gjelder også de som er uorganisert. Jobber du for eksempel ved Universitetet i Bergen og har en månedslønn på 60. 000 kroner, betyr dette at du får en lønnsøkning på 3180 kroner i måneden, eller 38.160 kroner i året. 

— Inflasjonen løper for alle

Ved UiO og UiB har de altså valgt å gi nesten alt som et generelt tillegg. Ved UiO kommer det ikke til å bli gjennomført individuelle lønnsforhandlinger blant de som er omfattet av Unio/Akademiker-avtalen.

Ved UiB har ledelsen også spyttet inn tre millioner ekstra for å utjevne skjevheter for noen stillinger. Her blir det også en mindre pott til individuelle forhandlinger. 

Hovedtillitsvalgt Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet ved UiB forteller at de prioriterer å løfte alle på grunn av dyrtiden:

— Det er fordi inflasjonen løper for alle. Og over mange år har det blitt fordelt mye penger i individuelle forhandlinger. Det har vært såpass store tillegg at veldig mange har fått. Men det er noen grupper som typisk har fått lite, og som har falt veldig tilbake, for eksempel postdoktorer og ingeniørgrupper. Og hvis vi tar et generelt tillegg, treffer vi litt bredere enn når vi sprer de individuelle tilleggene.

De fleste får dårligere råd 

Ved Høgskolen i Innlandet vil de derimot ikke løfte alle likt. Det generelle tillegget i Unio/Akademikeravtalen blir på 4 prosent.

De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå anslår at prisstigningen i Norge i 2023 blir på 5,6 prosent. Det betyr at i snitt kommer de ansatte ved universitetene og høgskolene til å tape kjøpekraft i år, siden prisveksten er større enn lønnsveksten.

— Med en anslått prisvekst på 5,6 prosent, betyr det at mange kommer til å tape kjøpekraft?

— De aller fleste vil tape kjøpekraft uansett, slik som situasjonen er i dag. Det synes jeg er utrolig trasig, sier leder Bente Ovédie Skogvang for Forskerforbundet ved Høgskolen i Innlandet.

— Men dere har mulighet til å motvirke det ved å gi et størst mulig generelt tillegg?

— En dimensjon er at vi har de uorganiserte med i vår avtale, og det skal lønne seg å være organisert. Og da har man mulighet til å gjøre noe med det i individuelle forhandlinger. Vi har en lønnspolitikk, som vi har framforhandlet på Høgskolen i Innlandet, og som vi ønsker å følge.

I de lokale forhandlingene har partene blitt enige om å prioritere blant annet grupper eller personer som er «foregangspersoner i fagmiljøene», «sentrale bidragsytere i strategisk viktig utviklingsarbeid», «konkurranseutsatt kompetanse», samt ansatte som ikke har fått individuelle lønnstillegg de siste fire årene, eller hatt en særlig dårlig lønnsutvikling.

UiT: Ikke individuelle tillegg 

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) har ikke partene blitt enige om størrelsen på det generelle tillegget i Unio/Akademikerne-oppgjøret. Men de har gjort en viktig avklaring.

— Det er enighet om at vi ikke skal ha individuelle lønnsvurderinger. Det skal ikke være vurderinger på personnivå, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

Fagforeningene kommer altså ikke til å legge fram lønnskrav på vegne av enkeltpersoner. Derimot kan de forhandle om tillegg til grupper av ansatte og for eksempel heve minstelønna til noen stillinger.

— Om alle kommer til å få et prosentvis likt tillegg, eller om det blir et kronetillegg, har vi ikke kommet til, sier Paulsen.

Også ved UiT er begrunnes dette med dyrtid.

— Partene er enige om at vi ønsker å treffe bredere. At mange av våre ansatte bør få en lønnsutvikling i år.

Dette gjelder altså for ansatte som er medlemmer av Akademikerne og Unio, samt uorganiserte. 

For medlemmer av LO og YS, for eksempel Norsk Tjenestemannslag (NTL), legges det opp til en kombinasjon av gruppetillegg og personlige tillegg, i tillegg til de 31.000 kronene som alle deres medlemmer får. 

Khrono har henvendt seg til de fleste statlige universitetene og høgskolene, men det er kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, OsloMet, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Innlandet som melder at de har blitt enige om det generelle lønnstillegget. 

OsloMet: Ingen individuelle forhandlinger

Ved OsloMet kom avklaringen mandag 3. juli. Alle ansatte får et tillegg, og det blir heller ikke her individuelle lønnsforhandlinger i år.

For Unio/Akademikerne og uorganiserte blir det et generelt prosentvis tillegg på minst 5,3 prosent til alle, minimum 31.000 kroner. Tillegget gis i henhold til stillingsprosent og gjelder fra 1. mai.

I LO/YS-området får alle et flatt tillegg på 5000 kroner i tillegg til det generelle tillegget til på 31 000 kroner som alle får gjennom det sentrale lønnsoppgjøret.

Innen begge avtaleområdene er partene ved OsloMet enige om at gitt den spesielle økonomiske situasjonen og økt kostnadsnivå for alle, så er dette en måte å sikre at alle ansatte får et tillegg i lønnen i år.

*Grunnen til at det generelle tillegget i Bergen og Oslo er 5,3 og ikke 5,2 prosent (som var rammen i det sentrale lønnsoppgjøret), er forsinkelsen i tid. Tillegget gjelder fra 1. mai.

Slik gikk det ved NMBU

Ved NBMU er de nå i mål med sine forhandlinger. Hele potten fra det sentrale lønnsoppgjøret ble gitt til det lokale oppgjøret. Som i fjor omfattes Unio og de uorganiserte av vår avtale. Det sentrale oppgjøret ga et tillegg på 5,3 prosent med virkningsdato 1. mai.

Partene (Akademikerne, Forskerforbundet og arbeidsgiver) ved NMBU har i år brukt hele potten til å forhandle frem et gruppetillegg som gir 6,1 prosent eller minimum 33.000 kr i kronetillegg, informerer Akademikerne i en e-post til Khrono.

Det informeres også om at det ikke blir forhandlinger på individuelt grunnlag i de ordinære lokale lønnsforhandlingene i 2023.

UiA: Enige om et stort generelt tillegg

Ved Universitetet i Agder er ikke resultatet klart. Men ifølge en melding på universitetets intranett, er partene i Unio/Akademiker-avtalen «så langt enige om at det bør gis et høyt, generelt tillegg, framfor en stor pott til individuelle lønnsforhandlinger.» Resultatet av forhandlingene vil etterbetales fra 1. mai.

 Vanligvis ber fagforeningene det enkelte medlem å sende eget lønnskrav, som så fremmes av de tillitsvalgte.

 — Det er svært lite avsatt til individuelle forhandlinger og derfor vil ikke kravskjema kunne forsvares ut fra ressursbruk, sier Tom Roar Eikebrokk fra Forskerforbundet på vegne av Unio og Halvard Øysæd i Tekna på vegne av Akademikerne.

 — Det samme gjelder for NTL. Vi har lite igjen i den sentrale potten å forhandle på, og vil derfor ikke sende ut kravskjema, sier Knut Ole Eriksen i NTL.

 UiA-ansatte som omfattes av LO/YS-tariffavtalen hadde sentrale forhandlinger i vår. Der ble resultatet at alle fikk 31 000 kroner i lønnstillegg. Forhandlingene om resten av lønnspotten som 0,85 prosent er i gang lokalt.

Forskningsrådet: 5,1 prosent 

Khrono har også fått tall fra Forskningsrådet, som ligger under et annet tariffområde enn universitetene og høgskolene («Spekter øvrig»).

Resultatet var 5,1 prosent lønnsvekst, opplyser områdedirektør Karin Stølen.

Altså legger de seg under frontfaget (konkurranseutsatt industri), som endte på 5,2 prosent.

I forhandlinger med fagforeningene er det forhandlet frem et minstebeløp som gis den enkelte medarbeider. Den enkelte avdelingsdirektør tilbyr lønnssamtaler til sine medarbeidere, hvor lønn diskuteres med utgangspunkt i lønnspolitikken, forteller hun.

De har separate forhandlinger med de fire fagforeningene, og det framforhandlede minstebeløpet varierer.

Endringslogg: Saken er oppdatert 3/7 kl. 13.15 med resultatet fra OsloMet,  7/7 med resultatet fra NMBU, 24/8 kl. 16.05 med tall og uttalelser fra NTNU og Forskningsrådet og 31.08 kl. 12.33 med oppdateringer fra Universitetet i Agder. 

Powered by Labrador CMS