Fordelen med mindre studiesteder er åpenbar
Studievalg. Til og med caffe latten er rimeligere i småbyen, skriver professor ved Nord universitet, Hilde Gunn Slottemo, som ikke forstår hvorfor studentene helst søker seg til studier i de større byene.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en rekke år har tida rundt studiestart blitt fylt med avisreportasjer om bolignøden i storbyene, med skrekkoppslag om dyre og dårlige hybler for frustrerte leietakere. En vanskelig boligsituasjon skaper et marked for grådige hushaier som utnytter situasjonen med uoppsigelige ettårskontrakter eller utleie av hybler som er rene brannfeller.
For fattige studenter gjør høye leiepriser at studielån og stipend ikke rekker til husleie, mat, strøm og bøker, og for mange er det derfor helt nødvendig å jobbe ved siden av studiene. Kassajobben på kjøpesenteret eller serveringsjobben på et av byens utesteder gjør at det blir mindre tid til å konsentrere seg om studiene og de sosiale aktivitetene som er en viktig del av ungdomsårene.
Nærhet har betydning for utviklinga av faglig kunnskap. Særlig i profesjonsutdanningene er menneskelig kontakt en forutsetning for læring.
Til tross for alle ulempene, har ungdommer de siste årene likevel foretrukket å flytte til de største byene i forbindelse med studier. Bylivet lokker, tydeligvis: kafeer, restauranter, kino, teater, utesteder – kort sagt: kulturtilbud og sosiale møtesteder.
Selv jobber jeg på Nord universitet på Levanger, et sted som etter mitt syn må være en drøm for en ung student: Rimelige boliger, gangavstand fra bykjernen til campus, kule kafeer og restauranter, fjord og fjell for dem som liker et aktivt friluftsliv – det aller meste samlet innenfor korte avstander. Det finnes mange slike småsteder i Norge. De er blitt bygd opp over tid, og har gitt viktige studieplasser og kompetanse rundt omkring i landet.
Oslo var lenge nesten enerådende i utdanningssektoren. Ungdom kom dit fra hele landet, både til universitetsstudier og mer yrkesrettede utdanninger som ble bygd opp i denne regionen. De var «flyfugle» som det het om elevene på Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk. I tillegg fantes enkelte profesjonsrettede utdanninger i resten av landet: lærerseminarer og utdanning av sykepleiersker knyttet til sykehusene, for eksempel.
På 1960- og 1970-tallet ble desentraliserte utdanningstilbud bygd ut, med distriktshøgskolene som et viktig bidrag. Delvis var det et svar på at universitetene holdt på å bli sprengt, men masseveksten i utdanningssamfunnet hadde også distriktspolitiske ambisjoner: alle skulle ha rett og mulighet til høyere utdanning, uavhengig av foreldrenes lommebok og hvor i landet de bodde. Dessuten skulle hele landet ha tilgang på kvalifisert arbeidskraft; det trengtes fagutdannet kompetanse også utenfor byene.
Høgskolene hadde et sterkt lokalt fotfeste. For eksempel rekrutterte studiestedene på Vestlandet i all hovedsak vestlandsstudenter, opp mot hele 80 prosent. Samtidig virket utbygginga av utdanningssystemet også inn på byene: fra å ha hatt mange tilreisende ungdommer, begynte de i større grad å rekruttere lokalt og regionalt. Det gjorde at hovedstadsområdets studentmasse endret seg. Det var altså en klar sammenheng mellom utdanningstilbudet andre steder i landet og den lokale rekrutteringa til høgskolene i Oslo og Akershus, viser historiker Jan Messel i ei bok som snart kommer om disse institusjonene (dagens OsloMet). Regional utbygging av høyere utdanning førte til at hovedstadsområdet fikk en svekket nasjonal betydning.
Imidlertid kom det snart kritikk mot at Norge hadde «en høgskole på hvert nes». Med høgskolereformen i 1994 ble 98 statlige høgskoler slått sammen til 26 større enheter. Senere, med Stjernøutvalgets forslag til en stor strukturreform, ble det luftet nye tanker om sammenslåinger – men de var politisk kontroversielle og endte i skrivebordsskuffa. Først med Torbjørn Røe Isaksen og hans geskjeftige statssekretær Bjørn Haugstad ble en ny, storstilt strukturendring gjennomført.
- Les også: Khronos samlesider om strukturreformen
I dag ser utdanningsinstitusjoner i distriktene ut til å slite med rekrutteringa, mens byene er trekkpapir for utdanningssøkende ungdom. Høgskole- og universitetssektorens kamp om studentene er blitt hardere, og det er blitt viktigere å skaffe studenter utenfor egen region. Dermed er markedsføring og presentasjon utad viktigere: kinoreklame, stands på utdanningsmesser og interne kommunikasjonsarbeidere som jobber med omdømmebygging og mediestrategi.
Og det er altså her min forståelse svikter, for fordelene med mindre studiesteder er for meg åpenbar. Det er økonomisk gunstigere, fordi kostnadene er betydelig lavere utenfor storbyene. Studentene slipper dermed å jobbe livet av seg for å tjene nok til å dekke boutgiftene. Slik kan de ha råd til å være heltidsstudenter, med alt det det innebærer av faglig og sosial aktivitet.
Det er også enklere å bli kjent med sine medstudenter i samfunn med tettere sosiale nettverk. Det er en vesentlig forskjell på å sitte i et stort auditorium med mange hundre studenter og det å få individuell oppfølging i et klasserom. Mindre enheter gjør det mulig å få tett oppmerksomhet av de fagansatte; det skaper en god følelse å bli sett av foreleseren sin eller å kunne stikke innom kontoret hennes ved behov.
Nærhet har betydning for utviklinga av faglig kunnskap. Særlig i profesjonsutdanningene er menneskelig kontakt en forutsetning for læring. Dannelse er en fellesskapsprosess som avhenger av personlige relasjoner. Øyekontakt, tett kommunikasjon og tilstedeværelse gjør det enklere å bygge en felles grunnmur: en faglig, sosial og etisk dannelse som trengs for å bli lærere, sykepleiere og andre profesjonsutøvere.
Ja, til og med caffe latten er rimeligere i småbyen – i Levanger som på mange andre mindre studiesteder i Norge.
Innlegget er først publisert i VG.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!