Forskningsmidler

Hun er en av fire forskere i Norge som får millioner i prestisje­midler fra ERC

To forskere ved NTNU og to ved UiO får millioner fra Det europeiske forskningsrådet.

Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Dette betyr mye. Jeg får nå muligheten til å ansette fire doktorgradsstipendiater og to postdoktorer som skal jobbe sammen med meg på dette prosjektet over fem år.

Dét sier professor Kristin Ytterstad Pettersen ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU til Khrono.

Pettersen er en av 209 forskere som nå henter hjem millioner i støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Fire av dem er ved norske institusjoner.

De 209 tildeles såkalte Advanced Grants, som er blant de mest ettertraktede av ERC-stipendene, som hvert år deles ut til etablerte forskere som er ledende innen sine fagfelt. Hvert stipend gir opp til 25 millioner kroner over en fem års periode.

Til sammen lå det 507 millioner euro, over fem milliarder norske kroner, i potten ved dagens tildeling.

Skal utvikle mobile roboter

Pettersen får støtte til prosjektet «CRÈME — Control of light vehicle-manipulator systems», der målet er å utvikle mobile roboter.

— For at robotene skal kunne integreres på en trygg og sømløs måte i samfunnet, så de kan være til stede over alt og bidra til samfunnet vårt, er det behov for mobile roboter som er både autonome og lette. Det siste for at de skal være trygge for mennesker, i tillegg til at de skal være billige.

Pettersen legger til at hun ikke bare ønsker roboter som skal kunne fly rundt og observere.

— Jeg ønsker å se på roboter som har en eller flere manipulatorarmer, så de er fleksible og kan gjøre mange ulike typer oppgaver, sier hun.

Det kan ifølge Pettersen for eksempel være snakk om roboter som finner feil og gjør vedlikehold på vindmøller til havs.

Disse får milliontildeling i Norge

NTNU-forskeren er en av to professorer ved NTNU som tildeles ERC-stipendet, i tillegg går det til to professorer ved Universitetet i Oslo (UiO).

NTNU-professor Henrik Koch.
  • Henrik Koch ved Institutt for kjemi på NTNU får støtte til prosjektet QuantumLight, som kretser rundt avanserte teoretiske modeller for molekyler.
UiO-professor Ildar Garipzanov.
  • Ildar Garipzanov ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO får støtte til prosjektet MINiTEXTS, der de skal studere korte tekster som ble lagt til i tomme flater i latinske manuskripter i Europa i tidlig middelalder. Garipzanov sier selv at «der hvor tradisjonell forskning er fokusert på et veldefinert korpus av tekster knyttet til konger, biskoper og intellektuelle eliter, vil prosjektet mitt studere tekster som er tettere på personlige og felles behov hos vanlige mennesker».
UiO-professor Francois Renard.
  • Francois Renard ved Institutt for geofag på UiO for prosjektet BREAK der de skal se på mekanismer i oppbyggingen av jordskjelv.

Tildeling til åtte prosent

Det er kamp om disse midlene. Rekordhøy søkning gjorde at bare åtte prosent av de 2678 som søkte fikk midler. Bare fra norsk side var det 49 søknader.

Ifølge prorektor Tor Grande ved NTNU er det en god stund siden en NTNU-ansatt ble tildelt ERC Advanced Grant. Han sier i en pressemelding at de over lengre tid har jobbet med å lykkes bedre i ERC.

— Vi ser nå resultater av dette arbeidet med flere tildelinger, som ERC Synergy, Consolidator og Starting Grants. Vi har lyktes med å motivere og legge til rette for at flere søker, og det er ekstra gledelig at dette nå gir resultater, sier Grande.

Pettersen sier til Khrono at hun ikke våger å tenke på hvor mye tid hun har brukt på å utarbeide prosjektet og søke om midlene.

— Det har vært enormt. Jeg har levd med dette prosjektet i lang tid, både dag og natt, kvelder og helger. Så det har kostet enormt mye å utarbeide denne søknaden, da er det desto hyggeligere at det går gjennom. Det er verdt det.

Så hva mener hun skal til, bortsett fra å ha et prosjekt som treffer?

— Jeg tror nok det hjelper å være synlig å forskningsmiljøet internasjonalt, mener Pettersen.

Null tildelinger for ett år siden

Dette er den siste tildelingen av Advanced Grants under rammeprogrammet Horisont Europa. Tidligere har forskere ved norske institusjoner hentet hjem bare ni slike stipender.

At norske institusjoner nå henter hjem fire slike er ifølge Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit resultat av et langsiktig arbeid.

— At Norge i dag har fått fire høythengende ERC Advanced Grants er en super nyhet som viser hvordan systematisk og målrettet satsning nå bærer frukter. Jeg vil gratulere både UiO og NTNU men også alle de andre norske miljøene som satser på sine forskere slik at de når opp i Det europeiske forskningsrådet, sier hun.

Går vi bare ett år tilbake var antallet slike stipender til forskere i Norge null.

«Ingen norske!» slo UiO-rektor Svein Stølen fast den gang. I Khrono etterlyste han en tydeligere satsing på fremragende forskning. Han viste blant annet til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt fram høsten 2018.

— Der ble fremragende forskning fjernet som prioritering, når man ser Forskningsrådets strategi er det heller ikke i fokus, for å si det sånn, sa Stølen til Khrono.

Mener Norge underpresterer

Selv om bildet er et annet i år står Stølen fast på det han sa i fjor.

— Det var ikke basert på én tildeling, men hele historien, understreker han overfor Khrono.

Stølen mener en må se det over tid og se hvordan det ser ut sammelignet med land som Sverige, Danmark og Nederland.

— Det er kjempehyggelig med de fire, men jeg holder fast på at vi må gjøre det bedre og ikke bare se på ett år av gangen, sier han.

Stølen mener Norge underpresterer som nasjon innen fremragende forskning. Han viser også til at forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har økt prosentmålet for hvor mye Norge skal få ut av rammeprogrammet Horisont Europa og sier det må gjelde for alle delene av rammeprogrammet, også det som gjelder fremragende forskning.

Tveit i Forskningsrådet sier på sin side at den samlede returen i Horisont 2020 til universitets- og høgskolesektoren innenfor fremragende forskning, har ligget noe lavere enn det en har ønsket frem til nå.

— Derfor er jeg veldig glad for at resultatene har blitt bedre mot slutten av rammeprogrammet. Det har vært en langsiktig og strukturert satsing i sektoren, og i Forskningsrådets nye strategi er det et tydelig mål om at norske forskningsmiljøer aktivt skal bidra til å flytte forskningsfronten internasjonalt. For at vi skal lykkes må vi jobbe sammen med universitets og høyskole-sektoren slik at vi sammen skal få gode resultater de neste årene, sier hun til Khrono.

Flest tildelinger til Storbritannia og Tyskland

Ifølge ERC skal tildelingen til de 209 prosjektene gi 1900 jobber for stipendiater og andre forskere, ved institusjoner i 15 land.

Norge er med sine fire tildelinger på linje med Danmark, mens det er tildelt sju forskere i Sverige og 17 i Nederland. Flest har gått til forskere i Storbritannia (51), Tyskland (40) og Frankrike (22).

Powered by Labrador CMS