Ny måling
Hver fjerde student bruker ChatGPT ukentlig
Bruken av ChatGPT er omstridt i akademia. Men i Agder blir studentene oppfordret til å bruke kunstig intelligens som hjelpemiddel.
27 prosent av studentene bruker samtaleroboten ChatGPT ukentlig eller månedlig. Det viser en meningsmåling som Sentio har gjort på oppdrag fra Khrono og Norsk studentorganisasjon.
30. november er årsdagen for lanseringen av ChatGPT i Norge, og stadig flere tar den i bruk. Men et viktig spørsmål er hvor og når den bør og kan brukes, eller ikke brukes, i akademisk sammenheng.
Spørsmålet som er stilt et representativt utvalg på 1000 studenter, er: Hvor ofte bruker du ChatGPT (eller liknende chatboter) i forbindelse med studiene?
Hele 35 prosent av studentene svarer at de aldri bruker ChatGPT i studiene. Av studentene som bruker det, oppgir 6 prosent at de gjør det hver dag, mens 21 prosent gjør det ukentlig.
På den daglige bruken er kvinner og menn ganske like, men de skiller lag når det gjelder ukentlig bruk. Der er det 17 prosent kvinner og 26 prosent menn.
Når det kommer til alder, oppgir over 20 prosent av studenter mellom 18 og 29 år at de bruker ChatGPT månedlig, mens dette tallet synker til 15 prosent for dem som er 30 år eller eldre.
Geografisk er det lite forskjeller mellom studenter, med unntak av et litt høyere daglig bruk på Vestlandet, Sørlandet og Vestfold og Telemark: 8 prosent.
Ved tre studiesteder er det ingen som oppgir å bruke ChatGPT, men utvalget studenter er under 30 personer: Universitetet i Agder (UiA), Høgskolen BI og Høgskolen i Innlandet.
Høyere kvalitet med KI
Ved UiA er professor Morten Goodwin en av dem som oppfordrer studentene til å bruke ChatGPT. Studentene har fått detaljerte retningslinjer og veiledning på hvordan ChatGPT eller andre KI-verktøy (verktøy med kunstig intelligens red.mrk) brukes riktig til oppgaveskriving og eksamen.
Slik fordeles alderen på studenters bruk av ChatGPT
Alder | Daglig | Ukentlig | Månedlig |
18-20 år | 8 prosent | 25 prosent | 15 prosent |
21-22 år | 4 prosent | 21 prosent | 21 prosent |
23-25 år | 8 prosent | 24 prosent | 18 prosent |
26-29 år | 4 prosent | 22 prosent | 15 prosent |
30 år og eldre | 4 prosent | 15 prosent | 11 prosent |
— Ved å bruke kunstig intelligens, kan de forbedre sine skriveferdigheter og produsere tekster av høyere kvalitet, forklarer professoren overfor Khrono.
I tillegg til regler for plagiat og fusk på eksamen, har også UiA publisert en veiledning for studentene når det gjelder bruk av KI-verktøy. Det blir oppgitt at å kopiere tekst fra kunstig intelligens i en oppgave uten å si at du har gjort det, vil anses som plagiat.
Der står det også at å bruke KI til korrekturlesing er lov, men at studentene selv må vurdere om det er til hjelp for dem i ulike fag. studentene må være bevisst på at KI «ikke kan erstatte en grundig manuell korrekturlesing eller faglig veiledning». I tillegg må studentene, hvis de bruker KI-verktøy for å illustrere hvordan den kan brukes, angi i teksten eller en fotnote hvilke(t) avsnitt i teksten som er generert av KI og hvilken instruks studenten har gitt til roboten.
— Vi er opptatt av at studentene skal forstå hva de har lov til å gjøre med kunstig intelligens, og hvordan de skal referere riktig når de bruker slike verktøy, sier utdanningsdirektør Greta Hilding ved Universitetet i Agder.
Godt hjelpemiddel
Da Alexander Laursen og Peshang Alo skrev masteroppgave sammen, brukte de ChatGPT som et verktøy. De er begge klare på at man må ha en kritisk innstilling til hvordan man bruker tjenesten.
Begge har studert informatikk med fordypning i kunstig intelligens.
— Syns du flere studenter burde bruke ChatGPT?
— Absolutt, det er et godt hjelpemiddel som hjelper med å forklare komplekse ting på en enkel måte. Det er mange andre ting den kan gjøre i tillegg til rettskriving og å generere tekst som studenter kan bruke, sier Alo.
Laursen sier at han fort skjønte at modellene ikke vet alt.
— Det kan se ut som den sier noe som er riktig, men så er det ikke helt riktig likevel, påpeker han.
Han sier han ikke ville brukt tjenesten til å finne kunnskap eller gjøre research, for da bruker han heller Google Scholar eller andre steder for å finne relevante kilder.
Begge studentene har fått hjelp av ChatGPT til rettskriving og formulering.
Ingen copy-paste
— Hvis man skriver i Word og det kommer en rød strek, og man trykker på disse strekene, så er det en form for samme verktøy. ChatGPT er en bedre versjon: den gir bedre tilbakemeldinger, siden det ikke er ord for ord. Jeg mener det er et veldig godt verktøy for å gjøre tekster bedre og enklere å fordøye, sier Laursen.
På sin side sier Alo at han også kan bruke tjenesten til å mate inn en punktliste, og så få forslag fra tjenesten om hvordan han kan strukturere en oppgave eller hva han kan inkludere. Men han klipper og limer aldri.
— Hvis du fikk fem setninger fra ChatGPT, hvor mye skriver du om på da?
— Alt, svarer Alo.
Laursen sier at hvis man mater inn fem ord i ChatGPT og får ut igjen 100 ord, da må man tenke seg veldig godt om. Han sier han bruker veldig spesifikke instrukser til ChatGPT så den ikke skal finne på ting han ikke har skrevet.
— Det er ikke en researchmaskin. Det blir et skriveverktøy, tenker jeg, sier Laursen.
— Så du bruker ChatGPT på slutten av arbeidet ditt?
— Ja, det er riktig, sier Laursen.
Mange brukerfeil
Alo påpeker at mange studenter bruker tjenesten feil. Med sin bakgrunn i informatikk og kunstig intelligens ser han ganske kritisk på saken.
— Studenter stoler blindt på den teksten som blir generert, og det litt skummelt, sier Alo.
— Hvordan bruker andre det feil?
— Jeg leste tekst skrevet av noen studenter. Du kan tydelig se at noe av teksten er generert av KI-modeller. De tenker ikke så mye over det og bare bruker den rett ut fra modellen. Det er noe skolen må være mer obs på. De må vise studentene hvordan man skal bruke disse verktøyene på en riktig måte, istedenfor å si man ikke får bruke det. Folk kommer til å bruke det — så da må de få opplæring i hvordan de gjør det riktig, mener Alo.
Begge ble uteksaminert sommeren 2023 med en masteroppgave de skrev sammen. Den handlet om prediksjon av glukose-nivå for diabetespasienter.
De oppga i sin rapport på masteren at de hadde brukt ChatGPT som verktøy, og fikk ingen tilbakemelding fra sensor knyttet til det.
Gode karakterer med og uten KI
Begge var også studenter før ChatGPT ble tilgjengelig. Alo sier at han tror ChatGPT har spart ham for mye tid, fordi det har gitt han et mer konkret sted å starte forskningsarbeidet.
— Noen vil jo si det er meningen at man skal bruke den tiden og bli flink på å skrive som en del av universitetsutdanningen sin?
— Jeg blir jo til slutt flinkere til å skrive, for jeg blir jo nødt til å lese mer, og mer riktig formulert tekst. Det kan jo påvirke litt, det vil jeg si. Men jeg vil si at tiden går til å gjøre den jobben uansett, mener Alo.
— Hadde du fått en dårligere eller bedre utdanning uten ChatGPT?
— Jeg tror jeg ville kommet til det samme punktet. Det har vært en hjelp, men jeg har klart meg bra. Jeg klarte meg like bra på bachelor som på masteren, og på bachelor hadde jeg ingen ChatGPT. Jeg fikk A på begge, forteller Alo.
— Har du fått mye opplæring av faglærerne dine om ChatGPT?
— Ja, vi fikk mange gode tips fra veileder om hva man ikke bør gjøre i KI-modeller, sier Alo.
— ChatGPT øker effektiviteten
Veilederen til de tidligere studentene er professor Morten Goodwin, som tidligere har uttalt at han oppfordrer studentene sine til å bruke ChatGPT i enkelte fag.
— Jeg anbefaler at studentene mine benytter seg av ChatGPT og andre kunstige intelligens-verktøy av flere årsaker. For det første øker det effektiviteten betraktelig, forklarer professoren overfor Khrono.
— Det er også god læring i bruk av ChatGPT. Når studentene bruker ChatGPT for å få forslag og veiledning i tekstskriving, lærer de samtidig hvordan de kan forbedre sine skriveferdigheter. I tillegg er ChatGPT, og lignende verktøy, noe studentene skal bruke i resten av sitt liv. Derfor fortjener de å lære hvordan bruke dette, mener Goodwin.
Men professoren har en påminnelse til slutt:
— Jeg må understreke at man kan ikke bruke disse verktøyene blindt. De må forstå hva som er styrkene. Studentene må fortsatt tenke kritisk over og vurdere tekstene de skaper, og ikke stole blindt på teknologien.
Hjelper studentene
Universitetet i Agder (UiA) viser på sine hjemmesider til bruk av KI til ideskapning, strukturering av tekst, korrekturlesing og kopiering av tekst.
- «Å benytte et KI-verktøy som et hjelpemiddel, men der studentene utformer sin besvarelse selv og oppgir kilder, vil ikke være fusk», heter det blant annet. (Se også faktabokser).
Les også hos UiA: «Kan en chatrobot hjelpe meg på eksamen?»
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler