JUBILEUM

Et år med ChatGPT i akademia: Slik svarer ekspertene nå

Noen mener mørketallene på juks er store, mens de fleste er positive til mulighetene med kunstig intelligens fremover.

En konkret endring ChatGPT har ført med seg, er at eksamensoppgaver har endret seg.
En konkret endring ChatGPT har ført med seg, er at eksamensoppgaver har endret seg.
Publisert Oppdatert

Den 30. november er det et år siden ChatGPT ble lansert for offentligheten. Tjenesten har hatt stor innvirkning på akademia, særlig når det gjelder fusk. Seks studenter er felt for fusk der det ble mistenkt bruk av verktøy basert på kunstig intelligens (KI), universiteter og høgskoler må lage regler og retningslinjer for bruk, og akademikere har ment mye om hva dette betyr for fremtiden.

— Når alt kommer til alt, var det kanskje ikke så skremmende likevel, sier Pinar Heggernes, prorektor ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Store mørketall

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved UiB. Han sa i kjølvannet av ChatGPT sin lansering til NRK at tjenesten hadde potensialet til å «gjøre elever, studenter og forskere late og dumme og lette å utnytte». 

Et år senere tenker han at det har skjedd enormt mye. Både fornuftige ting, som bruk av verktøyet i forskning, men også misbruk, slik som fusk på eksamen. 

— Noen av tingene man har fryktet har jo blitt til. Siden dette er et godt verktøy til å produsere tekst eller lage tekst som ser ut som noe mennesker kunne skrevet, så er det jo nødt å være store mørketall på det her. Det er enormt vanskelig å vite hvor mange som har misbrukt dette verktøyet på den måten man er bekymret for, sier Vassenden.

— Jeg har nesten like mange spørsmål nå som jeg hadde for et år siden. Og det handler blant annet om at utviklingen går veldig fort, og at det ikke er så lett å overskue hva vi kan og ikke kan, hva vi bør og ikke bør bruke dette til, sier han.

Late og dumme

— Syns du elever, studenter og ansatte har blitt late, dumme og lette å utnytte da, slik du poengterte i fjor?

— Dette har vist seg å være et spørsmål det er vanskelig å svare på. Man ser ikke noen veldig radikale endringer i eksamen eller studiehverdagen fra institusjonene. Jeg hører jo fra klasserom, anekdotisk fra lærere, at det renner inn med tekst som de raskt kan se at ikke er skrevet av elevene selv, forteller Vassenden. 

Likevel mener han det nok er et større og mer utbredt problem i grunnskolen enn på universitetet.

— Det er vanskelig å avdekke, og KI-detektorverktøyene som det ble snakket om, at programvare skal gjenkjenne kunstig intelligens, det er ikke i noe særlig allment bruk, sier Vassenden.

Selv om han ser positive sider ved KI-verktøy, har det påvirket eksamenen han tilbyr:

— Vi har gått bort fra mange typer eksamensoppgaver. Alt av korte definerende spørsmål, det er den teknologien god på, så det er nesten meningsløst å spørre om. Hvis man vil unngå at språkmodellene kan brukes, så handler det mer om å forme eksamen og prøver på en måte som krever tolkning, vurdering og diskusjon, sier professoren.

GPT UiO er populært

Fakta

Disse har signert databehandleravtale med GPT UiO

  • BI
  • OsloMet
  • Universitetet i Agder
  • Høyskolen i Molde
  • VID - Vitenskapelig høyskole
  • Universitetet i Stavanger
  • UiT Norges arktiske universitet
  • Det er innlogginger fra 15 andre institusjoner også, men da med under 50 brukere.

 I september kom det en egen og konkurrerende tjeneste fra Universitetet i Oslo (UiO), nemlig GPT UiO. Universitetet opplyser om at de har om lag 12.000 aktive brukere blant ansatte og studenter. Tjenesten er utviklet for å ivareta personvern og å sørge for at ikke data fra studenter og ansatte blir brukt til trening av modeller på uante måter. 

Alle høgskoler og universiteter kan gratis prøve ut tjenesten frem til jul. Det er allerede mange som har signert databehandleravtale og åpnet for bruk for sine FEIDE-brukere, men hovedsakelig kommer brukerne fra noen større institusjoner (se faktaboks). 

UiO forteller at det har kommet noen endringer etter lansering. De har blant annet laget «dark mode» på studentenes forespørsel, altså at bakgrunnen på tjenesten er mørk. Og de har fjernet filtre på «baksiden» av GPT UiO, noe som betyr at GPT UiO ikke sensurer det brukerne legger inn. Brukerne må uansett fortsette å følge vilkårene som de aksepterer for bruk av tjenesten.

Åpnet øynene for KI

Prorektor Heggernes ved UiB syns et år med ChatGPT har påvirket akademia på en positiv måte, og at akademia nå forstår at man er nødt til å forholde seg til KI.

Pinar Heggernes er positiv til fremtidens bruk av kunstig intelligens. Her fra et styremøte ved Universitetet i Bergen.
Pinar Heggernes er positiv til fremtidens bruk av kunstig intelligens. Her fra et styremøte ved Universitetet i Bergen.

— Det er først nå med ChatGPT at de fleste har begynt å forholde seg til KI. Jeg syns det er positivt at alle, ikke bare i vår sektor, forholder seg til kunstig intelligens. Vi har åpnet øynene for det, sier Heggernes.

— Har dette endret måten dere følger opp studentene på UiB?

— Jeg har lyst til å si ja, men dette er noe som tar tid. Kort tid etter at ChatGPT ble lansert hadde vi seminar for å belyse hvordan disse språkmodellene fungerer, og universitetspedagogene påpekte at her må man tenke og jobbe annerledes. Det påvirker eksamensformer, påpeker prorektoren.

— Vi har fortsatt mange eksamener i fysiske saler, eller muntlig eksamen, og det tar vekk muligheten til å benytte seg av KI. Samtidig går jo enkelte faglærere i den andre retningen og oppfordrer til bruk av ChatGPT så studentene kan se hvordan det fungerer, sier Heggernes.

Definisjonen av juks

Heggernes stiller også spørsmål ved hvordan man skal definere KI-juks og hva som kan være faglig nyttig for studentene. For eksempel kan studentene ha samtaler med ChatGPT for å finne ideer og forstå begreper, men kanskje ikke til kunnskapsinnhenting.

Det er nettopp ved kunnskapsinnhenting at mange mistanker om juks ved hjelp av KI-verktøy kommer frem: Ved UiB har tre studenter i år blitt felt for juks fordi de har brukt «fiktive kilder». Selv om mange har bekymret seg for økt juksing etter at ChatGPT ble tilgjengelig, har forfalskning av kilder alltid vært forbudt.

Heggernes forteller at UiB var bekymret over mangelen på verktøy til å fange opp slik juks, men at i ettertid ser hun at det kanskje ikke er det største behovet.

— Min opplevelse at vi er litt tryggere på at det regelverket som var på plass dekker ganske mye. Vi fremhever at vi forventer at studenter jobber selvstendig, refleksjoner og kritiske vurderinger i sine tekster, og det er ikke nytt, sier hun.

— Når alt kommer til alt, var det kanskje ikke så skremmende likevel.

Blir ikke mer hjemmeeksamen

Khrono snakket i starten av året med idrettssosiolog Arve Hjelseth, som er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han vurderte på den tiden å gå fra hjemmeeksamen til skoleeksamen på grunn av ChatGPT og lignende teknologi. Han sier nå til Khrono at han har bestemt seg. 

Arve Hjelseth vil slutte med hjemmeeksamen i sitt emne.
Arve Hjelseth vil slutte med hjemmeeksamen i sitt emne.

— For høstens eksamen var det for sent å endre eksamensform, men fra neste år vil jeg kun ha skoleeksamen i faget jeg leder, sier Hjelseth. 

Han mener at dersom det skulle vært konstruktivt med hjemmeeksamen, måtte det blitt supplert med muntlig eksamen, som er veldig ressurskrevende.

Han bemerker også at som ekstern sensor er det vanskelig å vurdere hvor mye som er egenskrevet tekst og hva som er diktet opp av for eksempel ChatGPT.

— De siste årene har jeg i økende grad vært i tvil om verdien av hjemmeeksamen, også litt uavhengig av ChatGPT, sier han.

Patetisk lite problem

Morten Irgens har lang fartstid hva gjelder teknologi. Han var med å grunnlegge The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (Nora), han har vært styreleder i Norsk senter for informasjonssikring (Norsis) og han var involvert i etableringen av Senter for cyber- og informasjonssikkerhet.

Han har jobbet med KI i 35 år, og reiste i 1991 til USA og ble borte i 17 år. Hvorfor? Fordi de dominerende informatikk-miljøene i Norge ikke hadde noen tro på KI.

Irgens mener det har skjedd mye det siste året med folks oppfatning av ChatGPT. Men det er fremdeles mange som bruker det feil.

 — Noen bruker ChatGPT som en kunnskapsmodell, og det er den jo ikke. Det er en modell som har et sett med sannsynlige relasjoner mellom tekst og ord og slikt. Så når man bruker det som en kunnskapsmodell, da er det et problem, mener Irgens.

Morten Irgens, prorektor forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, Høyskolen Kristiania.
Morten Irgens er prorektor ved Copenhagen Business School.

I tillegg er det mange som har sett utfordringer istedenfor muligheter.

— For et år siden ble alle veldig nervøse for hvordan man skulle gjennomføre hjemmeeksamen etter ChatGPT kom. Det er et patetisk lite problem i forhold til alle mulighetene KI gir for å løfte forskning og effektiviteten av undervisning, mener Irgens. 

Maskiner og sjakk

Han syns akademia har stilt seg på bakbena når det gjelder å ta denne teknologien i bruk. Enkelte institusjoner kan ikke undervise studentene sine i hvordan man bruker verktøyene selv om studentene bruker dem. Han tror dette er i endring, og at folk vil se hvilke muligheter forskning og undervisning har til å bli påvirket av KI.

Irgens trekker en tråd til da maskiner begynte å spille sjakk. Det er nå femten år siden verdens beste sjakkspiller var et menneske.

— Det aller viktigste man oppdaget da maskinene slo mennesker var at de spilte sjakk som ingen mennesker hadde gjort før og gjorde trekk ingen hadde tenkt på. Det er en analogi til forskning og til undervisning. Det er det som er kjernen her, sier Irgens.

Powered by Labrador CMS