økonomi
HVL: Oppsigelser og sluttpakker forberedes
Høgskulen på Vestlandet har kuttet 70 årsverk, men det er ikke nok. Oppsigelser og sluttpakker forberedes.
Siden 1. november 2023 har Høgskulen på Vestlandet (HVL) kuttet antall årsverk med 70,4.
Dette har skjedd ved hjelp av ansettelsesstopp i administrasjonen, streng vurdering av faglige ansettelser, redusert bruk av timelærere og ved ikke å forlenge engasjementer og midlertidige stillinger.
Selv om tiltakene har hatt effekt, holder det likevel ikke for å få redusert lønnskostnadene tilstrekkelig, ifølge en redegjørelse styret fikk presentert 12. september.
På styremøtet ble styret orientert om alternative virkemidler som er under utredning, blant annet sluttvederlag og/eller oppsigelser. For tiden arbeides det med en metodikk for slike tiltak, i tilfelle det blir nødvendig, melder HVL på sine nettsider.
Venter på analyser
Gjert Anders Askevold er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved høgskolen.
— Jeg håper HVL unngår å si opp ansatte, sier han om den økonomiske situasjonen ved høgskolen.
Han peker på at de grepene man har tatt til nå ikke har hatt nok virkning, og han ber ledelsen nå prioritere og vise vei.
— Vi kan ikke fortsette med at vi hele tiden skal jobbe smartere, og disse ostehøvelkuttene. Vi savner gode framtidsanalyser, som handler om nettopp hva HVL skal prioritere framover og hvor vi kan og bør spare, sier Askevold.
— Akkurat nå er det veldig uklart for oss om det er noen få årsverk som må bort, eller om vi snakker mange stillinger, sier han.
Tom Are Trippestad, representant for de vitenskapelige ansatte i høgskolestyret, sier til Khrono at han er bekymret.
— Det har til nå blitt tatt forsiktige grep. Fram mot vårt møte i oktober vil det bli gjort analyser, og dette møtet blir viktig. Det er også etter at statsbudsjettet er kommet og de faktiske konsekvenser av den nye finansieringsmodellen foreligger, sier Trippestad.
Tre scenarioer
I styrepapirene er det prognoser som viser hvor galt det kan gå hvis ikke flere tiltak blir satt inn.
Oppdaterte prognoser viser at høgskolen ligger an til å få en redusert bevilgning på 62 millioner kroner i 2025 som følge av endring i resultatbaserte inntekter fra avlagte studiepoeng, fullføringsgrad og midlertidige studieplasser som fases ut.
Uansett hvordan opptakstallene utvikler seg de neste årene, vil HVLs inntekter bli redusert, går det fram av orienteringen om økonomisk status.
Tre ulike prognoser blir presentert: Uendret opptakstall i årene framover, fem prosent reduksjon i opptaket og fem prosent økning i opptaket i forhold til i dag.
Verste scenario er fem prosent kutt i opptaket hvert år framover. I 2025 går inntektene i alle scenarioene ned med 62 millioner, basert på studiepoeng avlagt i 2023, som jo er en kjent størrelse. I 2026 viser prognosen et inntektstap på 113 millioner kroner, økende til 251 millioner i 2029.
Hvis opptaket skulle holde seg på dagens nivå framover, ser det noe lysere ut. Inntektstapet blir da 62 millioner kroner i 2025, økende til 106 i 2026 og videre til minus 161 millioner i 2029.
Hvis HVL skulle greie å øke opptakstallet med fem prosent per år, vil inntektene fortsatt gå ned med 62 millioner i 2025, mens i 2026 vil inntektstapet være 99 mill. og i 2029 ned til 62 mill.
Konsekvensene varer lenge
Forklaringen på hvorfor inntektene uansett går ned de nærmeste årene, uavhengig av opptakstallene, er redusert basisbevilgning fordi midlertidige studieplasser trekkes tilbake, samt at den resultatbaserte effekten av lave opptakstall varer lenge, særlig på de femårige utdanningene.
— Det er studentene som allerede i dag studerer ved HVL som vil stå for størstedelen av studiepoengproduksjonen de nærmeste årene. Lave opptakstall de siste årene får konsekvenser i lang tid, oppsummerer HVL.
I og med at tiltakene som er satt i verk ikke er tilstrekkelige til å redusere lønnskostnadene i tilstrekkelig grad, ser HVL på andre tiltak, og da er det to alternativer: Oppsigelser eller sluttvederlag, eventuelt begge deler.
— Vi vil framover arbeide sammen med de hovedtillitsvalgte om utarbeiding av rammer
for og vilkår for slike virkemidler. Dette for å forberede oss på at det kan være virkemidler vi bør ta i bruk, heter det.
HVL har også inngått en omstillingsavtale med arbeidstakerorganisasjonene og utarbeidet en omstillingshåndbok.
Ingen umiddelbare planer om oppsigelser
Gunnar Yttri er rektor ved HVL, og skriver i en sms til Khrono at Høgskulen på Vestlandet er inne i krevende økonomiske tider.
— Er du bekymret med tanke på at det kan gå mot oppsigelser på sikt?
— Det er avgjørende å ta gode grep i hele organisasjonen som både gir effekt og utvikling. Det handler om å være ansvarlig og forutsigbar. I 2024 har vi hatt tiltak knytt til å øke inntektene og redusere lønnskostnader. Det siste gjennom stillingsstopp i administrative stillinger og strenge vurderinger knyttet til ansettelser i faglige stillinger. Det har gitt effekt. Midlertidige stillinger, engasjement og vikariat er avsluttet i alle deler av høgskolen. I tillegg har vi hatt naturlig avgang. Det er behov for ytterligere reduksjon av lønnskostnader. Omfanget av dette er det for tidlig å si noe om nå. Det avhenger også av flere saker og arbeid denne høsten, skriver Yttri i en sms til Khrono.
Han sier at eventuell bruk av sluttpakker og/eller oppsigelser fra arbeidsgiver har HVL ikke planer om å sette i gang nå.
— Men: Vi arbeider sammen med de tillitsvalgte med å forberede en metodikk for slike tiltak i tilfelle det blir nødvendig senere.
— Er tallene fram mot 2029 verre enn dere først antok?
— Vi har relativt sikre prognoser for økonomien vår i årene som kommer. Nytt finansieringssystem iverksettes i 2025, og resultatene våre fra tidligere år og signalene om mindre overføringer fra staten er kjent. Vi er klar over utfordringene. Samtidig er det slik at HVL som institusjon står stødig. Vi satser og utvikler. Et nytt universitet er i emning. Vi forbereder oss på en tid med vesentlig strammere rammer og har stor oppmerksomhet på økonomisk bærekraft, svarer Yttri.
Endringslogg
24.08.2024, kl. 12.55: Kommentarer fra rektor Gunnar Yttri lagt til.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet