Prorektor på HVL: At ikke flere vil bli grunnskolelærere er et stort samfunnsproblem
Statlige høgskoler og søkertall. På Høgskulen på Vestlandet er prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, dypt bekymra for søkertallene til utdanningene for grunnskolelærere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) har nedgang i søkertallene for sykepleieutdanningen, men søkertallene er likevel solide. Prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, sier hun ikke er så bekymra for denne nedgangen.
Mer bekymret er hun for trenden når det gjelder søkning til grunnskolelærerutdanningen.
— På landsbasis har det vært jobbet hardt for å rekruttere til disse utdanningene, likevel går søkertallene ned nasjonalt – og noe mer for HVL, sier Selvik i en pressemelding.
Hun trekker fram at om noen år går mange lærere av med pensjon, og i tillegg skal det tilsettes flere lærere på de laveste trinnene i skolen. Dermed er behovet for rekruttering stort.
— At ikke flere vil bli grunnskolelærere, er et stort samfunnsproblem. Slik det ser ut nå, kommer vi ikke til å ha nok nye lærere til å fylle stillingene, sier Selvik.
Glad for ingeniørvekst
Flere vil bli ingeniører på Vestlandet enn i resten av landet, heter det i pressemeldingen. Samtidig forteller de at søkertallene for HVL totalt sett går litt ned i tråd med tallene for resten av landet.
For ingeniørfagene på HVL merker de et oppsving i søkertallene. Mens søkerne går litt ned ellers i landet, får disse fagene et lite oppsving ved HVL i år. Særlig populært er bygg, bioingeniør, data og automatisering med robotikk.
— Det er vi veldig glade for. Ingeniørfag har lenge vært i en bølgedal på grunn av konjunkturene, men nå ser vi at det ser ut til å ha snudd hos oss, sier Bjørg-Kristin Selvik.
Dekan ved Fakultet for ingeniør og naturfag, Geir Anton Johansen, er fornøyd med tallene.
— Ingeniøryrkene har vist nedgang etter olje- og gassindustrien fikk en knekk. Nå ser vi at flere fagfolk jobber med omstilling mot fornybar energi og andre områder. Ingeniørfaget skal opp igjen, sier Johansen.
Innlandet: Øker søkertallene med 2,8 prosent
Til tross for at søkningen til høyere utdanning går ned med 2,3 prosent på landsbasis øker tilstrømmingen til Høgskolen i Innlandet med nesten 2,8 prosent sammenlignet med i fjor, ifølge en pressemelding fra Innlandet.
Tallene fra Samordna opptak viser at det nasjonalt er nesten 3300 færre søkere til høyere utdanning i år. Ved Høgskolen i Innlandet er situasjonen en annen. 7124 personer har søkt studium ved HINN som sitt førstevalg via Samordna opptak. Det er 192 flere enn i fjor. HINN tilbyr 72 studier i årets samordnede opptak.
Prorektor for utdanning, Stine Grønvold, er glad for at totaltallene fra Samordna opptak viser at HINN er en populær høgskole å søke seg til.
— Det er en fin utvikling når vi ser på de store tallene for HINN, særlig tatt i betraktning at søkningen til høyere utdanning på landsbasis går noe ned, sier Grønvold.
— Jeg registrerer også at vi fortsetter en fin utvikling når det gjelder rekruttering til grunnskolelærer 1. til 7. trinn, som jo er en nasjonal utfordring, sier Grønvold.
Økningen kan synes å gå noe på bekostning av rekruttering til mellomtrinnet, men der har vi fortsatt nesten 2 søkere per studieplass.
Prorektoren var også spent på hvilket utslag innføringen av strengere opptakskrav for sykepleieutdanningen ville gi.
— Som forventet viser tallene en nedgang i søkningen til sykepleieutdanningene våre i Elverum og Kongsvinger. Nedgangen på vel 100 søkere er ikke dramatisk for vår del, og vi vil med stor sannsynlighet fylle studieplassene våre med kvalifiserte søkere, konstaterer hun.
Men ikke alt er rosenrødt, selv ikke i Innlandet.
— Bachelorutdanningene i pedagogikk på hel- og deltid, samt årsstudium i pedagogikk opplever tilbakegang i søkerinteressen. Det kan antakelig delvis forklares med opprettelsen av bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, som har fått 114 søkere til de 35 nyopprettede studieplassene, kommenterer Grønvold.
Barnehagelærerutdanningene har tilbakegang med 65 færre søkere til de to tilbudene på heltid og deltid, men disse utdanningene opplevde en kraftig vekst i fjor. Det er nå 324 søkere til de 220 studieplassene totalt sett.
Mange vil bli lærere i Østfold
Søkertallene som ble offentligjort fra Samordna opptak torsdag viser en solid økning til grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold (HiØ).
— Det er svært gledelig med denne økningen til grunnskolelærerutdanningene her hos oss, sier dekan Kjersti Berggraf Jacobsen ved Avdeling for lærerutdanning, i en pressemelding fra høgskolen.
— Det er et stort behov for flere grunnskolelærere i vår region, og det er flott at vi nå ser en økt interesse for studiene hos våre søkere, sier hun.
Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn har en økning i antall førsteprioritetssøkere på 14 prosent (99 førsteprioritetssøkere), på landsbasis ser man derimot en nedgang på 1 prosent.
Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn har en økning på hele 43 prosent i søkertall sammenlignet med fjoråret (147 førsteprioritetssøkere). Dette er det høyeste søkertallet til denne noensinne, uavhengig om det var 4-årig eller 5-årig, ifølge pressemeldingen. Nasjonalt er det en nedgang på 4 prosent i antall søkere til de ulike 5.-10.-trinnsstudiene i Norge.
I de siste årene har det vært flere omlegginger av den tradisjonelle lærerutdanningen, med karakterkrav i matematikk, samt overgang fra 4-årig til en 5-årig masterutdanning.
— Det har vært en betydelig satsning på å synliggjøre behovet for flere lærere nasjonalt, noe vi også har fulgt opp lokalt ved HiØ. Det er godt å se at søkerne har sett den jobben vi har lagt ned for å synliggjøre den viktige jobben læreren har, sier fungerende rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Han legger til, ifølge hiof.no:
— Selv om vi totalt har en nedgang på omlag 6 prosent til våre grunnstudier hos Samordna opptak i år, er vi svært fornøyde med søkertallene. Vi har hatt en god økning over flere år, og årets nedgang kan forklares med både et skjerpet krav til sykepleierutdanningen og naturlige svingninger i markedet, sier Jelsness-Jørgensen.
Volda: En av 10 med søkervekst
Høgskulen i Volda er en av 10 utdanningsinstitusjoner i Norge som har vekst i tall på førstevalgssøkere, heter det i en pressemelding fra høgskolen.
1380 har satt Volda som sitt førstevalg til høsten, og mange studium har stor oppgang. Dette er tredje året på rad med vekst for høgskolen.
— Vi er veldig glade for at så mange ønsker å studere hos oss, sier høgskoledirektør Per Halse.
Noen av de som jublet høyest i Volda var ansatte ved Avdeling for Kulturfag. Både årsstudium og bachelor i Teater og drama har en vekst i søkertallene.
Også Design, kunst og handverk har oppgang: Over dobbelt så mange vil ta årsstudium, sammenlignet med fjoråret.
Søkertallene til bachelor i Idrett og kroppsøving har vekst med 45 prosent sammenligna med fjorårstallene, og friluftsliv topper nok en gang lista over flest søkere per studieplass.
Det er oppgang for bachelorgradene Mediedesign, Medieproduksjon og Journalistikk med spesialisering i TV og radio. Animasjonsstudiet har også vekst, men størst vekst opplever PR, kommunikasjon og media med ein oppgang på 54 prosent sammenlignet med søkertallene fra 2018.
— Det er svært bra, og det er viktig for oss med gode søkertall på mediefag. Dette er og skal være et flaggskip for Høgskulen i Volda. Nå ser vi også fram til bygging av nytt, flott mediehus ved HVO – så for mediefag er det mye å glede seg til framover, sier Halse.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!