I kampen for fagspråket står bøker i sentrum

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Klassekampen har den siste tiden viet spalteplass til norsk fagspråk. Der er det blant annet slått fast at norsk språk er ikke partipolitikk, men står over den. Det kan vi være enige om, selv om det nok også er mye politikk bak ivaretagelsen av språket vårt. Det er også slått fast at språksak er en samfunnssak og flere partier er utfordret på om vi ikke bryr oss om språket vårt. Det gjør vi høyeste grad, selv om vi kanskje ikke er enige om hva som er til det beste for en god ivaretagelse.

La oss starte med bokloven som Høyre stemte imot da vi ikke fikk flertallet med oss på våre forslag. Ett av forslagene handlet nettopp om ivaretagelsen av norsk fagspråk. Her fremmet Høyre et forslag om at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet skulle tas med i det gjeldende unntaket læremidler i grunnopplæringen har fra fastpris. 

lærebøker

Jubler over ny boklov: — Viktig for å sikre norsk fagspråk

Norges største universitet, NTNU, pekte i sitt høringssvar på at studenter og fagansatte vil ha digitalt tilgjengelig litteratur, at mindre enn 1 % av NTNUs litteraturbudsjett i 2021 gikk til fysiske bøker, mens det aller meste gikk til innkjøp av digital litteratur i ulike pakker og abonnementstjenester. 

Universitetsforlaget skrev «Restriksjoner på format i fastprisperioden (eksemplarsalg) har dermed en helt utilsiktet virkning: den hemmer utvikling av nye formater for formidling av faglitteratur på norsk. Dermed vil den på sikt også hemme det norske fagspråk. Våre internasjonale konkurrenter vil få et stort fortrinn med sine løsninger med engelskspråklig litteratur». Og «Det er vanskelig å se at ikke norsk faglitteratur blir direkte skadelidende om ny norsk faglitteratur ikke kan formidles i nye formater, når internasjonale aktører allerede er i det norske markedet og kan benytte seg av denne muligheten».

For Høyres del mener vi bokloven ved å inkludere norske fag- og lærebøker i fastprismodellen for allmennmarkedet svekker norsk som fagspråk fordi dreiningen mot internasjonal litteratur forsterkes.

Det er vanskelig å forstå regjeringspartienes vurdering i denne saken, når norsk som fagspråk ellers får så stor oppmerksomhet. Det burde være en sammenheng mellom kravene som stilles til bruk av norsk i akademia og tilgangen til faglitteratur på norsk.

Språket vårt er en del av vår arv og identitet, og preger oss som folk. Det er også vårt viktigste verktøy og døråpner til kunnskapsuniverset. Norsk fagspråk må brukes og videreutvikles. Parallelt med aktiv bruk av norsk fagspråk må vi erkjenne at vi er en liten nasjon. På tross av det har vi noen av verdens fremste kunnskapsmiljøer og beste hoder innen enkelte fagfelt. Vi må anerkjenne og respektere at ikke alle publikasjoner utgis på norsk. Det er naturlig at de som skal publisere i internasjonale tidsskrifter skriver på engelsk.

Debatt ● Arne Vestbø

Sats på lærebokordningen!

Høyre har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Vi vil at vi skal hevde oss internasjonalt. Det er nødvendig for at vi skal kunne realisere våre naturgitte fortrinn, de store naturressursene vi rår over, og for at vi kan lede an i det grønne skifte både innen klima, miljø og digitalisering. Vi må også huske på at våre barn og unge skal konkurrere i et globalt utdannings- og arbeidsliv på en helt annen måte enn tidligere. Da må vi bidra til å åpne dører, både gjennom tilgang på norsk faglitteratur og internasjonal kunnskap og ekspertise som ofte er tilgjengelig på engelsk. 

Dette er ikke motsetninger. Vi har tillit til at utdanningsinstitusjonene vil håndtere dette på en klok måte, de kjenner verdien av det norske språket, men de er også en del av et internasjonalt utdannings- og kompetansemiljø og må balansere disse hensynene i sin virksomhet.

Balansen blir vanskeligere med regjeringens håndtering av bokloven. Det er sterkt beklagelig, og Stortingets vedtak om å vurdere boklovens konsekvenser for fag- og lærebøker i akademia bør følges opp.

Handlingsplan

Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år