korona
Ikke pålegg, men anbefaling om bare digital undervisning
Kunnskapsdepartemenet sendte tirsdag kveld ut brev der de klargjør at beskjeden om at alle skulle ha digital undervisning fram til 18. januar var en anbefaling og ikke et pålegg. Jussprofessorer mener dette ligner på ansvarsfraskrivelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert.)
Lørdag kveld fikk universiteter og høgskoler e-post fra Kunnskapsdepartemntet der det står: «Regjeringen har basert på råd fra helsemyndighetene besluttet at all undervisning ved fagskoler, høyskoler og universiteter gjøres digital frem til 18. januar.»
Nå blir dette pålegget kraftig modifisert av statsråd Henrik Asheim.
— Det var viktig for regjeringen å raskt gi informasjon til studenter og ansatte i denne sektoren om de nye smitteverntiltakene som angikk dem. Jeg ser at pressemeldingen som ble sendt på lørdag kunne vært mer presis på at dette er en beslutning om å anbefale digital undervisning og ikke et pålegg. Det skal med andre ord ikke forskriftsfestes, understreker Henrik Asheim, i en e-post til Khrono.
Brev i etterkant av rektormøte
I e-posten legger Asheim også vekt på at de nye anbefalingene og reglene i sin helhet ble publisert søndag kveld og at han hadde et møte med sektoren mandag formiddag for å redegjøre og svare på spørsmål.
Tirsdag ettermiddag fikk sektoren et brev der Asheim svarer ut noen av spørsmålene som ble stilt på møtet.
— På møtet understreket jeg at vår klare anbefaling var å innføre digital undervisning. Det er en anbefaling, men jeg var også klar på at vi hadde forventninger om at det skulle følges. Det var det stor forståelse for, skriver Asheim til Khrono.
Jussprofessor Graver: Selvmotsigende
Vi har forelagt begge brevene departementet har sendt ut til universiter, høgskoler og fagskoler de tre siste dagene for både jussprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Hans Petter Graver.
Professor Graver ved Universitetet i Oslo, skriver i en e-post:
...vi bør ikke akseptere at de vanlige prinsippene om styring av institusjonene uthules.
Hans Petter Graver, UiO
— Det er fortsatt uklart hva slags status anbefalingene fra departementet har. I brevet til universitetene og høyskolene går departementet langt i å instruere institusjonene når det blant annet presiserer hva anbefalingen gjelder, «ber» institusjonene om tilrettelegging og om å begrense unntak mest mulig og «legger til grunn» at praksisstudier «kan» gjennomføres. Det er selvmotsigende når departementet sier at det dreier seg om en anbefaling, men samtidig ser seg nødt til å presisere at utdanningsinstitusjonene fortsatt kan gi studenter og ansatte tilgang til campus.
Bernt: — Ligner på ansvarsfraskrivelse
Graver legger til:
— Vi må ha forståelse for at myndighetene ønsket å styre for å begrense smitte i den situasjonen vi er, men vi bør ikke akseptere at de vanlige prinsippene om styring av institusjonene uthules. Institusjonene bør få klar beskjed om de instrueres eller står fritt. Slik det er nå er den eneste rimelige fortolkningen av brevet at det dreier seg om instrukser. Da bør ikke departementet samtidig si at dette bare er noe som «bør» følges, i motsetning til det som «skal» følges. Det tjener bare til å skyve ansvaret for noe som departementet har bestemt over på institusjonene.
Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus i juss ved Universitet i Bergen. Han ledet utvalget som arbeidet frem det første forslaget til universitets- og høyskolelov i 1995, og er også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. Vi har også forelagt Bernt både det første brevet og det andre brevet fra departementet som har kommunisert både pålegg, beslutning og anbefaling om digital undervisning.
I etterkant av brev to skriver Bernt til Khrono i en e-post.
— Ja, det var vel en ganske oppsiktsvekkende manøver. Skulle gjerne sett selve regjeringsvedtaket. Hvis man «beslutter at», er det klart nok et påbud og ikke en anbefaling, og i så fall må man spørre om Asheim har myndighet til å nedtransformere et regjeringsvedtak til en ren meningsytring. Dette begynner å ligne på dobbeltkommunikasjon som middel til ansvarsfraskrivelse, skriver Bernt.
Praksis som normalt
I det nye brevet fra departementet heter det at anbefalingen om digital undervisning gjelder alle former for undervisning og eksamen og for alle utdanninger. De ber også institusjonene om å tilrettelegge best mulig for at studentene kan oppnå forventet læringsutbytte og ikke mister progresjon.
Departementet trekker også fram at institusjonene selv må vurdere om det er undervisning eller andre aktiviteter som ikke er mulig å gjennomføre digitalt, eller som ikke kan utsettes i to uker, og de ber institusjonene begrense slike unntak fra anbefalingene så mye som mulig.
Kunnskapsdepartementet skriver at de legger til grunn at praksisstudier kan gjennomføres så langt det er mulig og i tråd med regler og råd om smittevern i denne perioden.
Fortsatt adgang til campus
I brevet poengterer departementet at utdanningsinstitusjonene fortsatt kan gi studenter og ansatte tilgang til campus, for eksempel biblioteker, trenings- og øvingsrom og lesesaler, innenfor de gjeldende smittevernfaglige reglene og rådene.
De understreker også at regjeringen anbefaler hjemmekontor for alle ansatte som har mulighet til det, dette gjelder også ansatte ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
Institusjonene må selv gjøre de individuelle vurderingene sammen med de ansatte.
Endringslogg:
Onsdag 6. januar klokken 11.00: Kommentarer fra jusprofessorene Hans Petter Graver og Jan Fridthjof Bernt.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Stipendiat fra UiO til topps i Forsker Grand Prix