Nytt samarbeid om rettsvitenskap på Storhove
Samarbeid. Vi ser det som et kvalitetsstempel at det er Universitetet i Oslo som har kontaktet oss for å etablere samarbeidet om rettsvitenskap, skriver førsteamanuensis Bente Ohnstad ved Høgskolen i Innlandet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Juss-studiet på Høgskolen i Lillehammer ble startet med dugnadsånd og entusiasme. Vi startet opp i høsten 2004 med et årsstudium.
Det var et klart ønske fra daværende ledelse, rektor Gudmund Moren og direktør Jostein Skurdal, at vi skulle utvikle et klassisk universitetsstudium som samtidig var rettet mot arbeidslivets kompetansebehov, og som hadde et godt søkerpotensiale.
Få utdanninger fører fram til jobb i så mange ulike bransjer som juristutdanningen.
Sammen med krefter fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, fikk vi i løpet av kort tid etablert et lite fagmiljø som arbeidet systematisk og målrettet for å tilby et kvalitativt godt undervisningsopplegg.
Årsstudiet viste seg å rekruttere godt og planene om et treårig bachelorstudium tok etter hvert form. På den tiden var det ikke noe som het bachelor i juss. Men etter at det i 2004 ble opp til institusjonene selv å akkreditere 3-års studier, fant vi fort ut at selv om det ikke fantes tilbud om bachelor i juss på noen av landets øvrige utdanningsinstitusjoner, ville det med høgskolestyrets vedtak være etablert et slikt studium. Ved høgskolestyrets vedtak i 2007 var bachelor i rettsvitenskap en realitet på Høgskolen i Lillehammer.
Senere har flere høgskoler og universiteter fulgt i våre fotspor og opprettet bachelor i juss.
Dette viste seg å bli en svært vellykket satsing, søkningen var stor og vi rekrutterte studenter med høy motivasjon og med et karaktersnitt fra videregående som er helt i toppklassen ved institusjonen.
I 2010 innledet vi samarbeid med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). UiO kontaktet Kunnskapsdepartementet og opplyste at de stilte som garantist for 30 studieplasser på Lillehammer. Dette innebar at dersom Lillehammer ikke selv ble akkreditert av Nokut som gradsgivende institusjon for master, ville studentene kunne fullføre de to siste årene ved UiO.
Både søknad om å bli akkreditert som gradsgivende institusjon for master og samarbeid med UiO forutsatte finansiering fra departementet. Men daværende kunnskapsminister valgte i stedet å fordele studieplasser over hele landet, fremfor å satse på samarbeidet mellom Lillehammer og UiO. Disse planene ble derfor lagt på is.
Deretter etablerte vi samarbeid med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), der bachelor i juss fra Høgskolen i Innlandet kvalifiserer til opptak til det toårige masterprogrammet i rettsvitenskap i Bergen. UiB reserverte 30 plasser for våre studenter, dette antallet er senere redusert (fordi andre utdanningsinstitusjoner med bachelortilbud også har fått denne muligheten).
For øvrig kan våre studenter søke seg inn på juristutdanningene i landet utenom de reserverte plassene i Bergen, men det må da søkes via Samordna opptak på bakgrunn av karakterer fra videregående, og deretter gis fritak fra de tre første årene som er tatt på Lillehammer.
Vi har på ny etablert samarbeid med Det juridiske fakultet ved UiO, og inngår i disse dager intensjonsavtale om forskning, utdanning og formidling. På sikt håper vi at dette kan gjøre det mulig for våre studenter å fullføre et femårig master-løp på Lillehammer, med drahjelp fra UiO. Selv om dette kan ligge noen år frem i tid, vil et tettere samarbeid med UiO styrke oss faglig og gjøre veien frem lettere.
En utdanning i rettsvitenskap gir mange muligheter i arbeidslivet. Få utdanninger fører fram til jobb i så mange ulike bransjer som juristutdanningen. Vi finner jurister overalt i arbeidslivet og det vil alltid være stor etterspørsel etter juridisk kompetanse.
Bachelor i rettsvitenskap har vært en satsing som har styrket høgskolen i universitetssatsningen, gitt kompetanse til regionen, gjort Lillehammer til et enda mer attraktivt studiested for mange studenter og Innlandet til et attraktivt arbeidsmarked. Og med en masterutdanning er mulighetene enda flere.
Studiet gjør det svært bra i den store nasjonale studiekvalitetsundersøkelsen, noe som igjen befester vårt renommé og øker rekrutteringen.
Vi har per i dag cirka 400 studenter i rettsvitenskap, og søkningen i år har økt med 9 prosent i forhold til i fjor.
Vi ser det som et kvalitetsstempel at det er UiO som har kontaktet oss for å etablere dette samarbeidet. For å få til dette, er vi avhengig av ekstern finansiering. Vi håper regionale aktører ser potensialet i denne satsingen og gjør det mulig for oss å gi et enda bedre tilbud til fremtidens studenter på Høgskolen i Innlandet.
Istedenfor at mange av de best kvalifiserte ungdommene i regionen søker seg ut for å sikre seg høyt etterspurte utdanningstilbud, vil kvalifisert ungdom søke seg til regionen for å gjennomføre slik utdanning. Det antas at denne kompetansen lettere blir værende her etter endt utdanning. Det er derfor i manges interesser at planene for et masterstudium i rettsvitenskap lar seg realisere.
(Artikkelen er først publisert i Gubrandsdølen Dagningen.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold NHH får fornyet internasjonal akkreditering
Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.
European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.
– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.
Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.
– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.
Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS. Glenn Jensen Mangerøy
- Siste
- Mest lest





Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!