Dag Rune Olsen, Gunnar Bovim og Svein Stølen har alle fått hjemmelekse for å få til bedring på antall midlertidige ved egne universiteter. Foto: Siri Øverland Eriksen

Fikk hjemmelekse av Iselin Nybø

Midlertidighet. Landets rektorer i høyere utdanning har etter møte med Iselin Nybø fått hjemmelekse på midlertidighet. Samtidig ser departementet at det er utfordringer som de vil prøve å hjelpe til med.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag 26. mars var mange av landets rektorer på universiteter og høgskoler innkalt på teppet til sin statsråd, forsknings og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Temaet var midlertidighet.

— Kom det noe ut av møtet?

FAKTA

Ulike beregninger på midlertidighet

Når man beregner midlertidighetstallene for universiteter og høgskoler er ikke ansatte på åremål, typisk noen lederstillinger, eller stipendiater medregnet. Andelen midlertidige i 2018 i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger er 18,3 prosent.

Dersom man regner tar med stipendiater, postdoktorer, faglige ledere og andre stillingsgrupper hvor UH-loven gir en særlig åremålsadgang, så er andelen midlertidige ansatte på 34 % ved statlige institusjoner, mens den er på 16,8 % ved de private.

Én av tre i UH-sektoren er altså midlertidig tilsatt.

Om vi bare regner de vitenskapelig ansatte, er midlertidigheten på 46 %, og da er ikke timelærere og andre på korte engasjementer inkludert.

I norsk arbeidsliv totalt sett er den gjennomsnittlige andelen midlertidige ansatte på 9 % (2018), ifølge SSB.

Kilde: Forskerforbundet

— Ja, faktisk, svarer Nybø, og fortsetter:

— For det første opplever jeg at vi er veldig enige alle sammen om at tallene for midlertidige er for høye. Så det ene punktet ble en hjemmelekse til rektorene. De skal hjem og se nøyere på sine egne tall. I hvilke grupper er det størst utfordringer, og hva bunner utfordringene egentlig i. Deretter vil vi ta dette opp igjen i alle etatsstyringsmøtene vi skal ha i løpet av våren, sier Nybø og legger til:

Da forventer vi ikke bare tallpresentasjon fra universitetene og høgskolene, men også forslag til hvordan de vil få tallene ned, og konkrete mål både på kort og lengre sikt.

Iselin Nybø (V)

— Da forventer vi ikke bare tallpresentasjon fra universitetene og høgskolene, men også forslag til hvordan de vil få tallene ned, og konkrete mål både på kort og lengre sikt.

Baksiden av medaljen: Hva hvis ikke pengene strekker til?

Hun legger til at rektorene har gjort det klart at det trengs gjennomgang av regelverk og klargjøring av framgangsmåte og prosedyrer.

— For å se nærmere på dette skal det settes ned en arbeidsgruppe av HR-sjefer fra universitets- og høgskolesektoren. Den skal også systematisere hvilke tiltak som virker for å få ned midlertidigheten, se på «best practice» og komme med forslag til konkrete tiltak og virkemidler. Departementet skal og kunne gi nødvendig bistand til avklaring i aktuelle konkrete problemstillinger, mener Nybø.

Hun legger til:

— Det er jo situasjonen rundt usikkerhet for finansiering av stillingen over tid som gjør at man vegrer seg for fast ansettelse. Men når man klarer å håndtere denne usikkerheten på en grei måte i instituttsektoren bør det også være mulig på universiteter og høgskoler

Iselin Nybø forteller også at man møtet drøftet utfordringene knyttet til hvordan man skal håndtere fast ansatte gitt at finansieringen av arbeidet deres faller bort.

— Vi er i vår sektor ikke veldig vant til å måtte si opp folk. Men vi kan ikke regne med at bevilgningene til universiteter og høgskoler bare vil vokse de nærmeste årene, og vi kan komme i situasjoner der det blir snakk om oppsigelser. Det er et punkt Forskerforbundet også er inneforstått med, sier Nybø.

Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, 2018 på universitetene

Institusjon 2018
Universitetet i Bergen23,3
UiT Norges arktiske universitet22,8
Universitetet i Oslo22,6
NMBU18,1
NTNU18
Universitetet i Stavanger15,4
Universitetet i Sørøst-Norge14,8
Nord universitet14,5
OsloMet – storbyuniversitetet11,2
Universitetet i Agder11,2
Snitt universiteter18,5

Kilde: Forskerforbundet og NSD/DBH

Noe bedring

Andelen midlertidige på universiteter og høgskoler totalt sett ligger stabilt høyt.

Verstingene, universitetene i Bergen og Oslo, har satt i verk tiltak og har det siste året noe nedgang. Ved UiT Norges arktiske universitet går andelen midlertidige opp igjen fra 2016 til 2017 etter noen år med nedgang.

Forskerforbundet trekker i sin presentasjon av talla for midlertidighet fram at det er verd å merke seg at midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte ved private høgskoler ligger rundt 10 prosent.

Forskerforbundet viser til at det er særlig i forskerkodene at det er mange midlertidige årsverk – og her er to av tre midlertidig ansatte.

Forbundet trekker også fram at det i høgskole-/universitetslektorstillingene er meget høy midlertidighet. Forskerforbundet mener dette vitner om at omfattende undervisningsoppgaver dekkes av midlertidig ansatte uten førstekompetanse.

Også i teknisk-administrative stillinger

Også blant de tekniske og administrativt ansatte er midlertidigheten høyere enn landsgjennomsnittet, selv om utviklingen har gått riktig vei de siste årene.

Blant saksbehandlere og utrederstillinger samt ingeniørene ligger midlertidigheten på rundt 12 prosent, mens den er betydelig høyere i andre tekniske hjelpestillinger (27 prosent) og kontorstillinger (26 prosent).

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny leder i Framsenteret

    Njord V. Svendsen

    Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

    Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

    Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

    Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

    To personer poserer foran store bilder av islandskap på en vegg
    Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret
  • Fagskole og Gatebil skal samarbeide

    Solveig Mikkelsen

    Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

    – Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

    Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

    Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

    – Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

    Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

    Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

    To menn står foran en knallgul bil
    Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no
  • Banebrytande bildebok på urfolksspråk

    Njord V. Svendsen

    Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

    For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

    Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

    Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

    — Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

    Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

    Person i bibliotek holder opp en blå illustrert bok mellom høye bokhyller
    – Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet.
  • Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025

    Joar Hystad

    Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

    Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

    I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

    Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

    — Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

    USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

    Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim.
  • Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

    Det skriver Sit i en pressemelding.

    Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

    — Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

    Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

    Studiestart ved NTNU i 2023.
  • Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet

    Joar Hystad

    Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

    I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

    — Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

    — Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

    Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

    Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

    Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

    — Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

    Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.
  • ANSA har fått ny generalsekretær

    Joar Hystad

    Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

    Det skriver ANSA i en pressemelding.

    Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

    — ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

    — Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

    Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum
  • Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke

    Solveig Mikkelsen

    Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

    Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

    Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

    Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

    Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

    Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

    — Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

    NTNU Hovedbygningen
    Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS