Ivar Bjørklund (1949 — 2026)

Det er med stor sorg vi mottar budskapet om at professor emeritus Ivar Bjørklund har gått bort. Som rettsforskere ved det juridiske fakultetet ønsker vi å rette en dyp takk til en kollega hvis virke har vært en viktig bidragsyter til utviklingen av reindriftsretten, urfolksantropologien og forståelsen av hvordan fornorskningsprosessen rammet de små bygdesamfunnene langs kysten av Troms og Finnmark.

Ivar Bjørklund var ikke jurist av utdanning, men sosialantropolog. Hans forskning utgjorde likevel mye av fundamentet for den moderne forståelsen av samiske rettighetsforhold. Gjennom sitt epokegjørende verk Fjordfolket i Kvænangen (1984) transformerte han vår forståelse av nordnorsk historie ved å dokumentere hvordan fornorskningsprosessen ikke bare var et språklig og kulturelt prosjekt som gjorde samer til nordmenn, men en systematisk prosess der samiske lokalsamfunn mistet råderetten over sine ressursområder. For oss har dette verket vært en uunnværlig kilde til å forstå de historiske prosessene som ledet frem til rettstap og marginalisering, og som vil bli stående blant store akademiske verk i mange tiår framover.

Innen reindriftsretten var Bjørklunds bidrag intet mindre enn banebrytende. Han var en av de fremste kritikerne av hvordan statlige forvaltningsmodeller ofte bygget på sviktende premisser om landrettigheter. Ved å utfordre myten om «allmenningens tragedie» i Finnmark, viste han at det staten betraktet som uregulerte fellesområder, i realiteten var underlagt komplekse samiske sedvaner og siida-systemets interne logikk. Hans analyse av reindriftsloven av 1978 som et uttrykk for «intern kolonialisme» har vært et sentralt premiss i den rettslige dekonstruksjonen av statlig overstyring av samiske næringer.

Bjørklund maktet å synliggjøre rettslige institusjoner som tidligere var «usynlige» for det norske rettsapparatet. Hans studier av det samiske øremerkesystemet som et multifunksjonelt kommunikasjonssystem for sosiale og økonomiske relasjoner, snarere enn bare et merke for eierskap, har gitt oss uvurderlig innsikt i samisk sedvanerett. Denne forståelsen av kulturell bærekraft og urfolks egne institusjoner har vært avgjørende for anvendelsen av ILO-konvensjon nr. 169 i norske domstoler.

Bjørklund bidro også med kunnskap om urfolk i Russland. Da han etter feltarbeid på den nenetsiske tundraen på 1990-tallet kunne berette om reindriftsfolk som hadde klart å komme seg unna Stalins kollektivisering og i flere generasjoner levd som frie folk uavhengig av det sovjetiske kommunistsamfunnet, bidro han til at mange av oss fikk øynene opp for den unike nenetsiske reindriftskulturen og for et av våre nære broderfolk i øst.

Som medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen fikk Bjørklund i sine senere år mulighet til å bringe førti års forskning inn i hjertet av det nasjonale oppgjøret med fortiden. Hans evne til å koble historisk dekonstruksjon med dagsaktuelle konflikter — fra Alta-aksjonen til dagens arealinngrep i regi av gruveindustrien — gjorde ham til en uredd veiviser. Han minnet oss stadig om at jusen ikke opererer i et vakuum, men i et landskap preget av maktrelasjoner og historisk urett.

Vi vil også huske Ivar som en sjenerøs kollega som alltid var villig til å dele sin innsikt og gå i dialog med det juridiske fagmiljøet. At han i sine arbeider takket juridiske fagfeller for diskusjoner, understreker hans tverrfaglige åpenhet og respekt for rettsvitenskapen som et verktøy for rettferdighet.

Ivar Bjørklund ble med rette kalt en «forskningshelt» og ble hedret med Fridtjof Nansens belønning for sin fremragende innsats. For oss i det juridiske miljøet vil han bli stående som den som ga oss de empiriske og historiske verktøyene som trengs for å bygge en mer sannferdig samerett.

Vi takker for følget og for det viktige faglige arvegodset han etterlater seg.

Øyvind Ravna, professor, Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet

Ánde Somby, førsteamanuensis, Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet