Debatt
Ja, sektoren og UiO har en mangfoldsjobb å gjøre
Det kommer til å ta tid, men jeg er ikke i tvil om at vi vil få se et stadig mer mangfoldig akademia – det er både ønskelig og nødvendig.B
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I forrige ukes Aftenposten tok Ronald Mayora Synnes og Helen Karen Eriksen opp en viktig debatt om black lives matter-bevegelsen og akademias rolle og ansvar. Samtidig, slik teksten var innrammet, ble leseren sittende igjen med et inntrykk av at Universitetet i Oslo har en motvilje mot å ansette utlendinger.
I mitt tilsvar la jeg fram statistikk over vitenskapelige ansettelser ved UiO som viser at personer med utenlandske pass er betydelig representert hos oss. Det kritiseres nå av Synnes og Eriksen, som mener det blir for enkelt å hevde at internasjonal rekruttering i seg selv bidrar til økt representasjon av etniske minoriteter. Det er jeg enig i, og det har jeg heller ikke gjort. Det var anklagen om at UiO har «en underliggende motvilje mot å ansette utlendinger» jeg svarte på. Samtidig tydeliggjorde jeg vårt arbeid for mangfold, uten å antyde at vi er i mål.
Spørsmålet om representasjon av etniske minoriteter er viktig, og her har både UiO og hele sektoren en jobb å gjøre. Så er det viktig å huske at vi faktisk ikke har lov til å registrere ansatte i henhold til etnisk tilhørighet eller andre typer av mangfold – og godt er nå det! Jeg tror ikke vi som samfunn ønsker det.
Spørsmålet om representasjon av etniske minoriteter er viktig, og her har både UiO og hele sektoren en jobb å gjøre.
Svein Stølen
Vi må handle. For UiO betyr det å følge opp vår handlingsplan for likestilling. Den har tradisjonelt hatt fokus på kjønnsbalanse, men da planen i 2018 skulle fornyes og oppdateres, inkluderte vi mangfold i den. Det var på høy tid! I kjølvannet av handlingsplanen har vi blant annet opprettet Forum for internasjonalisering, mangfold og inkludering – FIMI, for å kunne lære av hverandres arbeid på kryss og tvers av UiO.
Det holder ikke «å behandle alle likt», skriver Synnes og Eriksen. Nei, ikke dersom vi rent faktisk ikke behandler alle likt. Implisitt bias i arbeidet for kjønnsbalanse er et eksempel på hvor vanskelig det er å behandle alle likt. Jeg er overbevist om at mye av det vi har lært i arbeidet for kjønnsbalanse, vil være viktig i arbeidet for mangfold generelt. Implisitt bias er kun ett eksempel. Vi må også huske at arbeidet for kjønnsbalanse ikke er i mål, og kanskje er koblingen mellom kjønn og etnisitet ikke minst utfordrende?
Jeg vil understreke at UiOs arbeid for likestilling er særdeles viktig. Jeg mener det er viktig og riktig at det tar for seg kjønn, etnisitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet, seksuell orientering og sosioøkonomisk bakgrunn. Målet er å sikre like muligheter og rettferdig behandling, samt å sikre at UiO reflekterer samfunnet vi er en del av; det vil gi oss mangfold også i perspektiver og i spørsmålene vi stiller og velger å belyse.
Det skal være like muligheter til å påvirke og delta for alle. Mangfold handler om anerkjennelse, respekt og forståelse av forskjellighet.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet