uh-lov
Jussprofessor advarer Stortinget mot nye fuskeregler
Jussprofessor mener Stortinget er i ferd med å vedta en lov som gir strengere vilkår for studenter enn for forskere. — Slik kan vi ikke ha det, sier Johan Giertsen.
Studenter og forskere er underlagt to ulike lover. Lover og regler knyttet til studenter og fusk er regulert i universitets- og høgskoleloven, mens vurderinger rundt forskeres arbeider er regulert i forskningsetikkloven.
Ny universitets- og høgskolelov er under under utarbeidelse, og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget skal levere sin innstilling 30. januar. Det er forventet førstegangsbehandling i Stortinget 6. februar.
Jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen mener komiteen må se nøye på formuleringene i nytt utkast til lov, i paragraf 12-4 om fusk. Han mener det må være en nasjonal definisjon av hva som faktisk er fusk, og at man etter mønster av forskningsetikkloven bør ha brudd på forskningsetikken og et alvorlighetskrav som sentrale vilkår for fusk.
I tillegg ser han problematiske formuleringer knyttet til gjenbruk.
Bedre rettssikkerhet for ansatte
Giertsen har i kjølvannet av statsrådsskandalene rundt fusk og mulig fusk sendt brev til Stortinget der han påpeker det han mener er urettmessig forskjellsbehandling mellom forskere og studenter.
— Loven åpner for at like tilfeller blant studenter kan bli behandlet forskjellig, fordi hver enkelt institusjon skal få bestemme hvor strenge de eksempelvis skal være med gjenbruk av egne tekster, sier Giertsen til Khrono.
I brevet poengterer han at forskningsetikkloven gir et mer rettssikkert regelverk for de ansatte enn universitets- og høgskoleloven gir for studenter.
Giertsen trekker fram det som etter hans syn er en rekke svakheter med utkastet til ny lov.
— Loven har ikke en egen definisjon av hva fusk er. Dette er det opp til hver enkelt institusjon å definere. Noe som blir betraktet som greit ett sted kan altså bli betraktet som fusk ved et annet universitet, sier Giertsen.
Han trekker fram forskningsetikklovens paragraf 8 andre ledd som inneholder en nasjonal definisjon, som gjelder for ansatte:
«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»
— Verken gjeldende lov eller lovutkastet har en henvisning til forskningsetikken i sin regulering av fusk. Dette åpner for at studenter kan sanksjoneres for forseelser der det neppe ville blitt reagert overfor ansatte, påpeker Giertsen.
«Også en med gode hensikter kan trå feil»
Giertsen trekker også fram at forarbeidene til forskningsetikkloven fra 2017 styrker de ansattes rettssikkerhet.
«Også den som har god hensikter, kan trå feil, uten at det nødvendigvis bør føre til et uredelighetsstempel. Dette gjelder særlig dersom handlingen ikke framtrer som et mønster, men mers om et enkeltstående feilgrep», siterer Giertsen fra lovproposisjonen for forskningsetikkloven.
Han legger til at en slik sikkerhetsmargin ikke er presisert overfor studentene.
Giertsen peker særlig på utfordringene med gjenbruk. Han viser til at både den nasjonale klagenemnden, så langt, og Kunnskapsdepartementet ser strengt på dette, jamfør at de nå har anket saken fra Høgskolen i Innlandet helt til Høyesterett.
— Forskningsetikken ser mildere på dette enn klagenemnden og departementet, skriver Giertsen.
I tillegg trekker han fram en annen utfordring, nemlig at regjeringen i ny lov legger opp til å gjøre et skille på gjenbruk av egen tekst med tanke på om den har fått uttelling eller ikke.
Giertsen viser til et eksempel med en student som har levert en obligatorisk oppgave, som igjen gir hen eksamensrett, og dermed uttelling. Skulle studenten få samme spørsmål på eksamen og gjenbruke sitt eget svar fra en obligatorisk oppgave, vil studenten risikere utestengelse.
— Dette blir for strengt, understreker Giertsen som mener det ville vært mer hensiktsmessig om vurderingen beror på forskningsetikken, det vil si om mangelen på henvisning er et alvorlig etikkbrudd, slik at det ikke nødvendigvis blir avgjørende om studenten har fått uttelling for det opprinnelige arbeidet.
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler