Kaller reform for «en flopp»: ­
­— Det var jo dette regjeringen skulle ta tak i

En forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge lanserte nylig en omfattende rapport om hvordan vitenskapelig ansatte i Norge egentlig har det. 

Rapporten bygger på analysen av svar fra 283 ansatte fra ulike fagfelt i den høyere utdanningssektoren.

Mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mindre akademisk frihet, press, stress og en opplevelse av å være på «taperlaget» er bare noen av beskrivelsene om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt i høyere utdanning i Norge.

Rapporten, som har fått navnet Medaljen har også en bakside, er laget av Hilde Larsen Damsgaard, Cecilie Aurvoll og Ann Kristin Larsgaard.

høyere utdanning sett innenfra

Rapporterer om mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mer fokus på tellekanter

— Overlesses med krav

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, forteller til Khrono at beskrivelsen som Khrono løftet fram i sin omtale av rapporten og som forskerne bak rapporten selv har skrevet om i et debattinnlegg, er noe Forskerforbundet kjenner seg godt igjen i.

— Forskere og undervisere overlesses med krav og oppgaver, som gjør at arbeidsuken til slutt blir umulig, sier Lind.

Hun peker på at regjeringen og politikerne stadig ber universiteter og høgskoler om å ta ansvar for nye oppgaver.

— Men de glemmer at det er de samme ansatte som får oppgavene i fanget hver gang, sier Lind, og ramser opp:

— Flere korte kurs, mer samarbeid med næringslivet, hente hjem mer EU-midler, formidle mer — til slutt går ikke arbeidsdagen opp.

Krysspress

Guro Lind nevner profesjonsmeldingen som regjeringen lanserte 5. april som det siste eksempelet i rekken av det hun mener i realiteten er en lang liste av forventninger fra regjeringen til utdanningsinstitusjonene.

— Problemet er at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med denne listen, sier Lind.

Hun mener rapporten fra Damsgaard, Aurvoll og Larsgaard viser at det fortsatt er et krysspress mellom stadig nye oppgaver som skal løses.

— Det var jo dette regjeringens tillitsreform skulle ta tak i, men denne reformen har blitt en flopp. Det eneste som er igjen av tillitsreformen, er at regjeringen «har tillit til at de ansatte løser dette» når den kommer med nye oppdrag, sier fagforeningslederen.

Hoel: — Et stort ansvar

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er enig i at politikerne har høye krav til universiteter og høgskoler.

— Og det har vi med rette. Universitetene og høgskolene har et svært viktig samfunnsoppdrag, sier Hoel til Khrono.

— Med stor frihet til å selv disponere egne midler, følger det også et stort ansvar, legger han til.

Statsråden understreker videre at regjeringens forventninger gjelder for universitetene og høgskolene samlet.

— Vi har ikke noen forventning om at hver ansatt skal gjøre mer av alle oppgavene i sektoren. Vi kan uansett ikke gjøre dagen lengre, slik det ville krevd. Har du en viktig oppgave, vil du stå i et krysspress mellom ulike mål og hensyn.

— Tillitsreformen innebærer at det ikke er regjeringen som styrer prioriteringene til hver institusjon, eller tidsbruken til hver ansatt, poengterer Hoel.

Han legger til at det er institusjonene selv som avgjør hvordan de vil disponere rammebetingelsene for å nå målene som er satt for sektoren.

Debatt ● Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Aurvoll

«HJELP, for faen!»: — Det er det all grunn til å ta på alvor

— Må prioritere tøffere

På spørsmål om hva han tenker om Guro Linds utspill om at det ikke følger økte ressurser eller bedre rammebetingelser med kravlisten fra regjeringen, svarer Hoel at regjeringen, i et stramt budsjett, har sørget for gode rammer for institusjonene.

— Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene blir mindre i årene som kommer. Det gjør at regjeringen må prioritere tøffere, og det samme gjelder universiteter og høyskoler. Flere av tiltakene vi skriver om i profesjonsmeldingen og som vil bli vurdert, vil medføre økte kostnader.

— Regjeringen har også tatt grep for å gi de ansatte bedre arbeidsvilkår. Vi har blant annet redusert bruken av midlertidige stillinger, tatt grep for å sikre at postdoktorstillingen er en kvalifiseringsstilling, og etablert et felles rammeverk for karriererådgivning, kommer det fra Hoel.

— Guro Lind kaller tillitsreformen «en flopp». Hva tenker du om det?

— Tillitsreformen handler om å gi institusjonene akkurat den friheten de trenger for å gjøre egne prioriteringer. Det innebærer ikke at hver ansatt forventes å gjøre mer av alt, men at de har fått tillit til å prioritere det de mener er viktigst. Vi har gjort flere større grep som har gitt frihet og ansvar til institusjonene. Vi har innført et nytt finansieringssystem fra 2025, vi har avviklet felles, nasjonale styringsparametere for universitetene og høyskolene, og vi flytter midler fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir direkte til rammebevilgningen til universitetene og høyskolene, svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.