Emne: tillitsreform

Er vi blitt vår egen verste fiende?

Hvor ble det av tilliten?

I statsbudsjettet for 2024 anes konturene av hva regjeringen legger i tillitsreformen for vår sektor. NTL ønsket et kraftfullt oppgjør med mål- og resultatstyring, men også denne reformen ble halvhjertet og tam.

Tvilsom tillitsreform

Det er ikke sikkert at det blir mer tillit og mindre byråkrati ved å overføre mer ansvar og ressurser direkte til institusjonene.

Sett fart på tillitsreformen, Borten Moe

Regjeringens varslede tillitsreform i kunnskapssektoren ligger og ulmer. Kan du gi den en gnist, Ola Borten Moe, spør Guro Lind i Forskerforbundet.

Rekruttering til lærarutdanning — sjå til Danmark

I Danmark har frihetsforsøket skapt engasjement i kommunane. I Noreg står ei tillitsreform på planen. Kanskje styremaktene kan henta inspirasjon og idear frå naboane i sør? Det trur Sigmund Sunnanå.

Fagfolka vet best, til og med bedre enn Høyre

Tre mål med tillitsreformen: Mer tid til hovedoppgavene. Mindre byråkrati. Mer tillit til utdanningssektoren.

Frels oss fra «avbyråkratisering» og «effektivisering»

— Erasmus Montanus-logikken fra den avgåtte regjeringa har vært at de statlige institusjonene vil jobbe «mer effektivt» dersom de får mindre å rutte med, skriver professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tony Burner

Velg tillit, ikke tvang

Statsråd Ola Borten Moe kan styrke både distriktene og bærekraftsagendaen samtidig. For å lykkes må sektoren vises den tilliten som Hurdalsplattformen legger opp til.

Tillit eller mistillit?

Nokut-direktørens narrativ hvor kvalitetsreformen var en tillitsreform, skaper en følelse av fremmedgjøring.

Ja, kunnskaps­sektoren trenger en tillitsreform

Det er ingen motsetning mellom større autonomi for forskere og institusjoner, og gode systemer for godkjenning av utdanning.

Trenger vi en tillitsreform i høyere utdanning, egentlig?

Det er vanskelig å se for seg at man skal gå helt bort fra prinsippene om mål- og resultatstyring.

Hvorfor snakker ingen om en tillitsreform i akademia?

Norske forskere bruker veldig mye tid på å skrive søknader, uten at samfunnet får noe igjen for det i form av forskning. Denne bortkastede tiden blir til syvende og sist betalt av skattebetalerne. For samfunnet er ikke det en god investering, skriver Olav Elgvin.