Kina vil tiltrekke seg utenlandske forskere. Møtt med raseri av folket

Kinesiske myndigheter ønsker å tiltrekke seg unge talenter og forskere fra utlandet i kampen om å bli verdens ledende vitenskapelige stormakt. Som et ledd i dette arbeidet, lanserte de i sommer et nytt visum for denne målgruppen. Det nye såkalte K-visumet ble innført 1. oktober.

For mange i Kina, ses dette på som anti-nasjonalistisk og forræderi, skriver BBC og New York Times.

Flere, deriblant noen innflytelsesrike influensere, anklager regjeringen å invitere utlendinger til å stjele jobber fra kineserne på et tidspunkt da mange unge strever med å finne arbeid. Regjeringen blir også beskyldt for å sette utlendinger på en pidestall.

Etter at presidenten for forskningsgruppen Center for China and Globalization Henry Huiyao Wang hyllet det nye visum-initiativet, har han blitt kalt en «raseforræder» i innlegg i sosiale medier. Innleggene er delt tusenvis av ganger.

Rasistiske kommentarer

Kritikken ble så sterk at de kinesiske myndighetene har sett seg nødt til å svare med et innlegg i den statlige avisen People’s Daily. De beskriver kritikken som feilslått og anklager politiske motstandere for å forlede folket. De understreker også at selv om disse visumene gjør det lettere for unge talenter og forskere å komme til landet, så kan det ikke sammenlignes med innvandring.

Spesielt indere utsettes for rasistiske kommentarer, etter at flere indiske medier omtalte det nye kinesiske visumet som et mulig alternativ til det populære H-1B-visumet for høyt utdannede utenlandske arbeidstagere i USA. 

Trump-administrasjonen har annonsert at de vil innføre et gebyr på 100.000 dollar for dette visumet, som gjør det langt vanskeligere for universiteter og teknologiindustrien å hente kvalifisert og høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet, skriver blant annet Forbes.

Spionasje

Kraftig nedgang i antall NTNU-ansatte fra Iran og Kina

Nasjonalisme i vekst

Nasjonalistiske holdninger har økt i Kina de siste årene, samtidig som regjeringen har advart mot fiendtlige utenlandske makter og bedt folk om å rapportere inn mulige spioner.

Historisk har Kina hatt svært lite innvandring og mange kulturelle og rettslige barrierer som gjør det vanskelig for utlendinger å bli værende i landet på lang sikt, skriver New York Times.

Kinesiske myndigheter har beskrevet visumet som en utveksling relatert til utdanning, vitenskap og teknologi, kultur, i tillegg til entreprenørskap og næringslivsaktiviteter.

Visumsøkerne må ha minst bachelorgrad innen realfag, teknologi, matte eller ingeniørvitenskap fra et toppuniversitet, eller som underviser eller forsker ved et slik institusjon, skriver BBC.

Utover dette, er detaljene ennå ikke avslørt. Man vet for eksempel ikke om visumet vil tillate at visuminnehaveren kan jobbe i landet.

Den store arbeidsledigheten blant kinesiske unge handler om fagretning, mener det kinesiske utdanningsdepartementet. Innen de nevnte fagene der K-visum er aktuelt, har Kina på langt nær nok høyt kvalifisert arbeidskraft.

publisering

Disse landene trekker tilbake flest forsknings­artikler