ansattrepresentanter

Klart for valgkamp om styreplass

Mye arbeid? Stille til gjenvalg? Takke for seg? Khrono har loddet stemningen blant ansattrepresentanter i 10 styrer som skal ha valg til våren.

Ansattrepresentant og filosofiprofessor Olav Gjelsvik under et styremøte ved Universitetet i Oslo. Han mener at styrearbeid er både givende og frustrerende.
Ansattrepresentant og filosofiprofessor Olav Gjelsvik under et styremøte ved Universitetet i Oslo. Han mener at styrearbeid er både givende og frustrerende.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— På noen måter er arbeidet givende, på noen andre måter frustrerende, sier filosofiprofessor Olav Gjelsvik ved Universitetet i Oslo.

Han er en av ansattrepresentantene i universitetsstyret, og teller på knappene om han skal stille til gjenvalg for en ny fireårsperiode.

Fakta

Nye styrer i 2021

Ved disse universitetene og høgskolene går styreperioden ut 31. juli 2021:

  • UiT Norges arktiske universitet endrer ledelsesmodell og skal ha nytt styre og for første gang ekstern styreleder. Rektor Anne Husebekk er styreleder i dag.
  • Nord universitet skal nytt styre, og ny ekstern styreleder skal oppnevnes. I dag er Vigdis Moe Skarstein styreleder.
  • NTNU skal ha nytt styre og ny ekstern styreleder skal oppnevnes. Anen borg tok over som rektor for Gunnar Bovim midt i perioden og ble ansatt for fem år. Styreleder Nils Kristian Nakstad tok over for Svein Richard Brandtzæg , også midt i perioden.
  • Høgskolen i Østfold endrer ledelsesmodell og skal ha ekstern styreleder. I dag er rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen styreleder.
  • Norges handelshøgskole (NHH) skal ha nytt styre. Dagens eksterne styreleder er Aase Aamdal Lundgaard.
  • NMBU. Her skal styret bestemme ledelsesmodell for neste fireårs-periode. Hvis de velger å fortsette med ansatt rektor, skal det oppnevnes ekstern styreleder. I dag er Siri Hatlen styreleder.
  • Norges idrettshøgskole. Styret skal vedta ledelsesmodell for neste periode. I dag har NiH valgt rektor, Nils TOre ROnland, som også er styreleder.
  • Universitetet i Oslo. Her skal det velges rektor som også blir styreleder.
  • Universitetet i Bergen skal også velge rektor som også blir styreleder.
  • Norges musikkhøgskole skal også velge rektor som også blir styreleder.

10 universiteter og høgskoler skal ha ny ledelse fra 1.august 2021 - og dermed skal også den aller øverste ledelsen, styrene fornyes. En valgperiode på fire år nærmer seg dermed slutten for 44 blant annet styrerepresentantene som er valgt av de ansatte.

I løpet av våren skal det velges representanter - både faglige, administrative og noen steder også blant midlertidig ansatte.

Khrono har spurt de 44 sittende styrerepresentantene om de ønsker gjenvalg og hvordan styrearbeidet oppleves. 38 har svart. De fleste på e-post, noen har vi snakket med på telefon.

  • 11 av de som har svart sier et klart ja til gjenvalg
  • 15 er usikre eller har ikke bestemt seg
  • 12 stiller ikke til gjenvalg (noen fordi de ikke er valgbare etter to perioder)

1 av de usikre begrunner usikkerheten med arbeidsmengden.

Krevende arbeid - greit betalt

Representantene forteller likevel alle sammen at det er et meget krevende arbeid å sitte i universitets- eller høgskolestyrer.

Khrono kartla i 2019 antall saker og styremøter ved landets høyere utdanningsinstitusjoner. Det viste både en ulik saksmengde og antall møter varierte med mellom 6-11 styremøter i året (for årene 2017 og 2018 red.mrk).

Antall saker som ble behandlet i de ulike universitets- og høgskolestyrene varierte fra 50 til 150 i året.

Fra 1.januar 2019 ble honorarsatsene justert til kr. 63.100 per år i grunngodtgjørelse for styremedlemmer. I tillegg får man 7.400 kroner per møte som varer under 4 timer og 10.500 kroner i honorar for et heldagsmøte.

Kvelder og helger går med

Alle de 38 som har svart på Khronos rundspørring mener arbeidsmengden er som forventet, kanskje litt i overkant.

Noen bemerker også at man får greit betalt for styrevervet hvor man i henhold til universitets- og høyskoleloven skal «trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling», samt føre tilsyn med den daglige ledelsen.

Men det er mange helger og kvelder som går med når styrearbeidet skal forvaltes på en ordentlig måte.

— Arbeidsmengden i forkant av styremøtene er stor, det går med kvelder og helger til forberedelser. Men arbeidsmengden er ikke mer enn det jeg forventet da jeg stilte til valg i 2017, sier styrerepresentant ved Universitetet i Oslo, Marianne Midthus Østby.

Jørgen Melve, UiB.
Jørgen Melve, UiB.

Margrethe Esaiassen ved UiT Norges arktiske universitet skriver at hun for sin del synes arbeidsmengden i hovedsak er overkommelig.

— Noen ganger er det imidlertid utfordrende å få forberedt seg tilstrekkelig til styremøtene på grunn av store mengder sakspapirer, legger Esaiassen til.

Jørgen Melve sitter som teknisk-administrativt representant i styret ved Universitetet i Bergen.

— Arbeidsmengden som medlem i universitetsstyret er betydelig når en tar vervet på alvor, leser sakspapir grundig, forbereder seg og bruker tid på å sette seg inn i sakene, men det er slik det skal være i en slik posisjon, mener Melve, som også er hovedtillitsvalgt for NTL ved universitetet.

UiT: Minst én skal erstattes

Kjersti Dahle er ansattrepresentant for de teknisk-administrativt ansatte på UiT Norges arktiske universitet. Hun kan ikke gjenvelges for hun har snart sittet i åtte år.

— Jeg tenker også det da er fint å slippe til noen andre. Styrearbeidet har vært lærerikt, nyttig og veldig inspirerende. Arbeidsmengden har til tider vært stor, alt etter hvilke saker som har vært på agendaen. Men helhetlig har det vært overkommelig, sier Dahle.

Anders T. Hjertø Lind er representant for de midlertidige vitenskapelig ansatte ved UiT, og han sier at han opplever at koronasituasjonen faktisk har gjort det enklere å komme inn i styrearbeidet, og samtidig balansere dette med annet arbeid. Han svarer ja på spørsmål om han ønsker å stille til gjenvalg.

Tore Nesset ved UiT er en av dem som teller på knappene om en nye periode. Han trekker fram at UiT endrer ledelsesmodell, og det kan være bra med kontinuitet.

— Arbeidsmengden er betydelig. Dokumentmengden er stor. Jeg vil anslå at jeg i snitt bruker jeg cirka to dager i måneden på styrearbeidet, forteller Nesset, som representerer de vitenskapelig ansatte.

UiB: Minst 2 skal erstattes

Kjersti Fløttum er faglig representant ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har sittet to perioder i styret, og kan derfor ikke ta gjenvalg.

Fakta

Dette svarer ansatt-representanter ved 6 universiteter og 4 vitenskaplige høgskoler om gjenvalg

De ulike universiteter og høgskoler har enten 4 eller 5 representanter for de ansatte.

De med valgt rektor har fire, mens de med ansatt rektor og ekstern styreleder har 5 representanter for de ansatte.

For de institusjonene som har mer enn 25 prosent ansatte som er i midlertidige stillinger, skal en av de faglige representantene være valgt fra disse. De velges kun for ett år av gangen. (I prosentberegningen for midlertdige er stipendiater inkludert, det er de vanligvis ikke i midlertidig-statistikken.)

Her er svarene (nei betyr at man ikke kan eller ikke vil ta gjenvalg)

  • UiT: 1 nei, 1 ja 2 usikre/ikke bestemt
  • UiB: 2 nei, 2 usikre/ikke bestemt
  • NMBU: 1 nei, 2 ja, 2 usikre/ikke bestemt
  • Nord: 2 nei, 1 usikker/ikke bestemt 2 ikke svart
  • NTNU: 1 nei, 3 usikker/ikke bestemt , 1 ikke svar
  • UiO: 2 nei, 1 ja, 1 usikker/ikke bestemt
  • NHH: 2 ja hvis spurt, 1 usikker/ikke bestemt , 2 ikke svar
  • Norges idrettshøgskole: 2 nei, 1 usikker/ikke bestemt , 1 ikke svar
  • Norges musikkhøgskole: 1 nei, 3 ja
  • Høgskolen i Østfold: 2 ja, 2 usikker/ikke bestemt

— Det er bra reglene er slik, så man får nye personer og nytt engasjement inn i styret, understreker Fløttum.

Hun legger til:

Kjersti Fløttum, UiB.
Kjersti Fløttum, UiB.

— Arbeidsmengden er stor, og enkelte saker krever at man bruker mye tid på å sette seg inn i dem. Men når man stiller til valg for et slikt verv er det jo fordi man er engasjert og villig til å gjøre en innsats for institusjonen, skriver Fløttum. Professoren er også blant annet ekstern styreleder ved Det humanistiske fakultet ved NTNU.

Runa Falck er representant for de midlertidige ansatte ved UiB. Hun skriver at hun er enig i at det er arbeidskrevende å sitte i universitetsstyret, men hun legger til at det er også godt kompensert.

Falck er i tvil om hun skal stille igjen, nettopp fordi styrearbeidet tar svært mye tid og hun er redd styrearbeidet skal gå på bekostning av doktorgradsprosjektet hennes.

Informatikkprofessor Petter Bjørstad gir seg i styret, da han blir pensjonist.

Jørgen Melve sitter for de teknisk-administrativt ansatte på UiB. Han har ikke bestemt seg for om han stiller for en nye periode.

— Når det gjelder å stille til gjenvalg skal jeg ta en runde med kolleger, familien og meg selv før jeg tar en avgjørelse på det, det er god tid til valget ennå, skriver Melve.

NMBU: Minst en skal ut

Samtlige ansatterepresentanter ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), opplever at universitetet har hatt en krevende styreperiode knyttet til alle forsinkelsene med tanke på innflytting i det nye Veterinærbygget.

Rut Haug er faglig representant og har sittet snart i to perioder, og stiller derfor ikke på nytt.

Birger Svihus, NMBU.
Birger Svihus, NMBU.

Birger Svihus har sittet en periode som faglig representant og forteller at han er ambivalent til å stille for en ny periode.

— Men jeg tror jeg kommer til å gjøre det av pliktfølelse, hvis jeg er ønsket av dem som valgte meg, skriver Svihus. Han svarer at arbeidsmengden har vært som forventet og står i bra forhold til den kompensasjon man mottar.

Eivind Norum er representant for teknisk administrativt ansatte og skriver at han mener det er viktig med kontinuitet i styret.

— Derfor stiller jeg til gjenvalg om de teknisk/administrative ved universitetet ønsker at jeg skal fortsette en periode til. Jeg er altså klar for fire nye år, skriver Norum.

Martin Paliocha er representant for de midlertidige ansatte ved NMBU. Han trekker fram at han synes arbeidet er overkommelig og at han opplever at administrasjonen legger godt til rette for styrearbeidet.

Kristin Olstad skriver at hun er enig med de andre med tanke på arbeidsmengde, og legger til at dersom det ikke er noen annen veterinær med kjennskap til akkreditering fra The European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE), så kommer hun til å stille til gjenvalg.

NHH: Givende og liker å utfordre

Professor Tor W. Andreassen er representant for de faglige ansatte ved Norges handelshøgskole (NHH). Han stiller til gjenvalg.

— Jeg synes det er givende å være med på å utvikle en viktig institusjon i en tid hvor universitets- og høgskolesektoren utfordres i sin forretningsmodell og ikke minst av stadig nye aktører. Jeg føler at jeg med min bakgrunn kan bidra i viktige diskusjoner og like mye utfordre rektor og administrasjonen som å stimulere styret til å tenke utenfor boksen. Det er også givende å være godt orientert om hva som skjer og påvirke viktige valg, skriver Andreassen ved NHH som begrunnelse.

Anne Katrine Bergby sitter som faglig representant i styret ved Norges Musikkhøgskole (NMH) og stiller til gjenvalg hvis hun blir spurt.

Åse Karin hjelen, NMH.
Åse Karin hjelen, NMH.

Åse Karin Hjelen stiller ikke til gjenvalg på NMH. Hun synes det er fint at slike verv går litt på omgang.

— Med tanke på arbeidsmengde, så har det vært et par krevende saker underveis i perioden som har skapt mye engasjement og som har medført noe mer «trøkk». Men totalt sett er arbeidsmengden helt OK i forhold til den godtgjørelsen man får for ansvaret/arbeidet, og den har ikke økt nevneverdig i forbindelse med koronasituasjonen, sier hun.

Håkon Kvidal svarer et ubetinget ja på spørsmålet om han stiller til gjenvalg.

— Jeg stiller til valg til styret ved Norges musikkhøgskole fordi høgskolen har et uforløst potensial, og jeg vil være med å bidra til å forløse dette, skriver han.

Nord: Minst to skal erstattes

Espen Leirset i blå skjorte og Roar Audun Tromsdal (rødt skjerf) på styremøte ved Nord universitet.
Espen Leirset i blå skjorte og Roar Audun Tromsdal (rødt skjerf) på styremøte ved Nord universitet.

Nord universitet har lagt en turbulent styreperiode bak seg og har vært på den storpolitiske dagsorden når det gjelder studiestedstruktur og også rundt diskusjon om doktorgradsprogram blant annet.

Kunnskapsdepartementet forlenget i desember 2018 styreperioden for det sittende styret med to år, noe som betyr at de eksterne representantene og styreleder har seks år bak seg. Kort tid etter, i januar 2019 gikk daværende rektor Bjørn Olsen av på dagen.

Espen Ingvar Leirset i styret ved Nord universitet er klar med politikersvar når det gjelder et eventuelt gjenvalg:

— Jeg sier som politikerne, det får jeg ta stilling til hvis jeg blir spurt, skriver han.

Og han legger til:

— Det er et veldig interessant verv, kanskje særlig for meg som forsker og underviser i politikk og offentlig styring. Jeg har jo også skrevet et kapittel i Aksel Tjoras bok «Universitetskamp», så for meg blir styrevervet nesten som et aksjonsforskningsprosjekt. Jeg synes det har vært et meningsfullt verv som jeg kan forsvare å bruke tid på, sier han.

Roar Audun Tromsdal også ved Nord universitet blir pensjonist og derfor stiller han ikke til gjenvalg.

— Arbeidsmengden i styret ved Nord universitet er selvsagt omfattende, men det skal den være; det er jo et stort ansvar å sitte i et universitetsstyre, skriver Tromsdal.

UiO-Gjelsvik: Givende og frustrerende

Marianne Midthus Østby er representant for de teknisk-administrative ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Jeg er veldig motivert til fortsatt å gjøre en jobb for UiO og de teknisk/administrativt ansatte, og ønsker å stille meg til disposisjon for en ny styreperiode, skriver Østby.

Marianne Midthus Østby, UiO.
Marianne Midthus Østby, UiO.

Faglig representant Olav Gjelsvik har ikke tatt stilling til dette, da han ikke har avgjort hvor lenge han skal være på UiO. Gjelsvik opplyser at han er født i 1956, og dermed nærmer seg muligheten til å gå av med pensjon.

— Et felt som er særlig frustrerende er misforholdet mellom den erklærte satsning på kvalitet i forskning og akademiske verdier, og det en faktisk får til, ikke minst når det gjelder grunnleggende og langsiktig forskning. Andre hensyn enn slik forskningskvalitet dominerer for mye i faktiske budsjettvedtak i systemet. Og at det er slik, erkjennes i for liten grad, mener . Men det faktum at dette er også et felt hvor universitetet kan gjøre en klart bedre jobb, er i seg selv en motivasjon til å fortsette, skriver filosofiprofessor Gjelsvik.

NIH: Hadde gjerne tatt en tredje periode

Oddbjørn Alstad er teknisk-administrativt ansatt ved Norges idrettshøgskole (NIH). Han har sittet snart i to perioder og er derfor ikke valgbar.

— Jeg opplever arbeidsmengden relatert til styrearbeidet som stor, men ikke større enn at det er ok. Som ansattrepresentant må jeg sette meg grundig inn i de ulike sakene, og dette er tidkrevende. Det er likevel meningsfullt å jobbe for en institusjon som er i endring, og til det beste for studier, forskning og samfunnsoppdraget, skriver Alstad, som legger til at han gjerne hadde tatt en tredje periode.

Østfold: Endret ledelse

Karine Stjernholm er faglig ansatt ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Karine Stjernholm, Høgskolen i Østfold.
Karine Stjernholm, Høgskolen i Østfold.

— Høgskolen i Østfold er en organisasjon i stor utvikling. Fra høsten 2021 trer ny faglig organisering i kraft, og vi endrer styreform fra todelt til enhetlig ledelse. Jeg har et stort engasjement for organisasjonen, og mener jeg kan tilføre det nye styret en kontinuitet som vil være et gode i en tid med mye endringer, sier Karine Stjernholm.

Hun legger til at hun er overbevist om at HiØ kommer til å komme styrket ut av disse endringene og Stjernholm understreker at hun stortrives i sitt styrearbeid.

Hedvig Bergem sitter også i styret på Høgskolen i Østfold. Hun forteller at arbeidet med nominasjonene om hvem som skal stille til styret enda ikke er i gang i Østfold. Til dette med arbeidsmengde svarer hun:

— Å være medlem av styret ved et universitet eller høgskole er krevende, men også utrolig givende, og kommer i tillegg til den stillingen man har til vanlig ved institusjonen. Godtgjørelsen vi som styremedlemmer mottar kompenserer for det arbeidet vi nedlegger i styret og det ansvaret vi har, skriver Bergem.

Mona Jerndahl Fineide forteller at hun regner med at hun stiller til gjenvalg.

— Det er arbeidskrevende, og det ers vært mye ås ette seg inn, svarer Fineide, men også hun understreker at ikke ere uhåndterlig.

Arnstein Hjelde sier at nominasjonprosessen ved Høgskolen i Østfold ikke er i gang, og derfor har han ikke tenkt på dette enda.

— Arbeidsmengden kan jo til tider være stor, særlig siden vi nå er inne i en periode med store endringer i organisasjonen. Men samtidig må det sies at arbeidsmengden ikke er større enn det en må regne med, skriver Hjelde.

NTNU: Flere i tenkeboksen

Klart for utskfitninger i styret ved NTNU, her fra et møte i september i år.
Klart for utskfitninger i styret ved NTNU, her fra et møte i september i år.

Aksel Tjora har sittet en periode i styret på NTNU. Han svarer at han ikke kan si om han kommer til å stille til gjenvalg, og at arbeidsmengden oppleves som ok.

NTNU-styret har også en krevende fireårs-periode bak seg. De har både skiftet rektor etter at Gunnar Bovim overraskende trakk seg i fjor høst og styreleder da Brandtzæg trakk seg vel et halvår senere. De har hatt krevende saker på styrets bord, blant annet vanskelige arbeidsmiljøkonflikter og krevende arbeid med et stort campusprosjekt og få synergier av storfusjonen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, blant annet.

Ingvill Stuvøy sitter for de midlertidig ansatte i NTNU-styret og forteller at hennes perspektiv hele tiden har vært å sitte i ett år, slik de midlertidige velges, nemlig for ett år av gangen.

— Forhåpentligvis er det sånn at ved at vi har hyppige skift av midlertidig-representant, så sikrer vi at flere midlertidig ansatte blir engasjert i styringen av NTNU. Det tror jeg er viktig, særlig gitt funnene i den nylig utkomne FAFO-rapporten om medvirkning på NTNU, hvor det pekes på at midlertidig ansatte i mindre grad deltar i og opplever å være informert om beslutningsprosesser, skriver Stuvøy.

Kjersti Møller under styremøte ved NTNU i september 2019
Kjersti Møller under styremøte ved NTNU i september 2019

Kjersti Møller er representant for de teknisk-administrativ ansatte ved landets største universitet. Hun skriver at hun ikke har tatt stilling til om hun vil stille for en ny periode eller ikke.

— Men når dere først spør så er vel min umiddelbare tanke at jeg nok kommer til å stille til gjenvalg dersom jeg skulle bli foreslått som kandidat til styrevalget. Ja, arbeidsmengden er stor, men noe annet kan man heller ikke forvente, det gjenspeiler ansvaret man har som styremedlem.

— Hvorfor jeg er interessert i å fortsette? Jeg har ikke tenkt å komme med en programerklæring nå; men NTNU står overfor en rekke utfordringer og muligheter i neste styreperiode, samtidig som vi skal berede grunnen for en ny strategi. Å ha reell innflytelse i dette utviklingsarbeidet er det vanskelig å si nei til, skriver Møller.

Landets største universitetet, NTNU, har gått fra 12 styremøter i året i 2008 til 6-7 i 2018.

Samtlige av NTNUs interne styremedlemmer skrev for snart et år siden et innlegg der de uttrykte bekymring for utviklingen av universitetsdemokratiet. Å vedlikeholde demokrati i praksis, er hardt arbeid, skrev de. På dagens styremøte, 3.desember 2020, diskuterer de blant annet medvirkning og demokrati ved universitetet, med utgangspunkt i en fersk Fafo-rapport.

Powered by Labrador CMS