Kritisk til prosessen rundt Forskningsrådet: — Snubler i sine egne bein

Forskningsrådets rolle kan bli endret. Forskerforbundets leder Guro Lind er så langt ikke imponert over prosessen

Khrono skrev forrige torsdag at flere er kritiske til en «hemmelig» arbeidsgruppe som Kunnskapsdepartementet har satt ned for å diskutere hvilke roller og funksjoner Forskningsrådet skal ha i framtiden. 

Blant annet var rektorene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen kritiske til sammensetningen, og mente prosessen var for lukket. 

Bakteppet er at regjeringen har varslet at en stortingsmelding, den såkalte  systemmeldingen, om forskningssystemet i Norge skal komme i 2025. 

Den skal spesielt se på Forskningsrådets rolle. 

— Kan få store konsekvenser 

Leder Guro Lind i Forskerforbundet mener mye har gått galt i arbeidet med systemmeldingen. Det er for lite transparens og inkludering, mener hun, og forlanger en plan.

Hun sier at meldingen er viktig og at den kan få store konsekvenser for sektoren og Kunnskaps-Norge.

— Da er det avgjørende at vi får til gode og transparente prosesser. Et så omfattende arbeid krever også tillit, sier fagforeningslederen. 

— Det forundrer meg at man har startet ut på denne måten. Forskningsrådet er første post på programmet i systemmeldingen, og her snubler man i sine egne bein, fortsetter hun.

forskningsrådet

Borchs «hemmelige» rådgivere: — Blir urolig for hva slags makt denne gruppa har

Krympet styret og kuttet i budsjettet 

Regjeringen annonserte systemmeldingen i oktober i fjor.

Lind nevner en rekke endringer for Forskningsrådet som regjeringen har satt i gang etter det, og lenge før meldingen skal legges fram.

Blant annet har den vedtatt å krympe Forskningsrådets styre fra elleve til fem /medlemmer.

— Der det tidligere var ganske tung forskningsfaglig representasjon i bredden, nå har det blitt mye dårligere representasjon, sier hun.

Tidligere ble styret oppnevnt av Kongen i statsråd, som innebar at alle departementene fikk eierskap til forskningspolitikken, sier Lind. Men regjeringen har flyttet ansvaret for å oppnevne styret til Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har fram til nå vært en såkalt nettobudsjettert virksomhet, som innebærer at det har hatt særskilte fullmakter. Men regjeringen vil omgjøre Forskningsrådet til en bruttobudsjettet virksomhet, varslet den i forslaget til  statsbudsjett.

— Politisk styring 

Den har også foreslått at Forskningsrådet ikke skal ha egne vedtekter, men dette ble det ikke noe av. 

Dessuten har rådet fått store kutt i virksomhetsbudsjettet sitt, som blant annet førte til at 84 ansatte har tatt sluttpakke.

— Summa summarum er det ganske sterke signaler her om ganske mye sterkere politisk styring av Forskningsrådet. Og det er initiativer som trekker i retning av et direktorat, i stedet for et sterkt faglig og uavhengig organ, sier Guro Lind. 

— Så det er ikke en veldig tillitvekkende måte man har startet arbeidet med systemmeldingen på. Forskningsrådet er første punkt på programmet i systemmeldingen. Og når jeg ser på hvordan dette har blitt håndtert, er jeg bekymret for veien videre. Det virker nesten som man har bestemt seg på forhånd, sier hun.

Lind er ikke kritisk til at det blir satt ned en arbeidsgruppe for å diskutere Forskningsrådet, men mener prosessen burde vært mer transparent. 

Og hun mener reaksjonene som har kommet på denne saken, vitner om at sektoren har et større behov for å sitte tettere på.

— Nå sitter alle og lurer på hvordan prosessen i systemmeldingen skal bli, og så legger man opp til en lite transparent prosess. Jeg tenker at de må komme med en helhetlig plan for videre arbeid systemmeldingen, som inkluderer åpne og transparente prosesser, med en intensjon at det skal være med god medvirkning fra sektoren.

forskning

Deler ut 285 millioner. 36 prosjekter med unge forskere får støtte

Slik svarer Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet har liten forståelse for kritikken. Han minner om at stortingsmeldingen først skal komme i 2025.

—  Det er lenge til. Vi har allerede hatt en skriftlig innspillsrunde med rundt 80 svar, sier han.

Om den kritiserte arbeidsgruppa, sier han at de fant det formålstjenlig å plukke ut noen eksperter med ulike bakgrunn for å diskutere Forskningsrådet med et overordnet blikk.

—  Det er snakk om tre møter som skal resultere i en oppsummerende rapport som selvsagt blir offentlig, sier han.

Og fortsetter:

—  Så skal vi bruke hele 2025 på en veldig bred og åpen prosess om den meldingen. Det innebærer innspillsmøter og mange nye muligheter for alle som er interessert i å melde seg på.

Videre sier han at politisk ledelse benytter sjansen til å diskutere meldingen når de er ute og snakker på seminarer, konferanser og møter.

—  Vi snakker om systemmeldingen så mye vi bare greier. Vi har gjort oss veldig tilgjengelig for debatter om dette, jeg deltok selv på en rekke debatter under Arendalsuka. Og det blir flere viktige møtepunkt framover der dette blir tema sier han.

— Bedre økonomisk styring

Til påstanden om politisk styring av Forskningsrådet, svarer han at endringene de har gjort handler om å unngå at Forskningsrådet havner i et nytt økonomisk uføre.

— Vi har en forhistorie der det gikk ganske dårlig med økonomistyringen til Forskningsrådet. Det ligger ingen ambisjoner om her om å styre Forskningsrådet mer politisk. Alt vi har foretatt oss med Forskningsrådet, har bare hatt ett overordnet mål. Og det er å få etablert en bedre økonomisk styring over virksomheten til Forskningsrådet, sier han.

Hvor omfattende endringer i forskningssystemet og Forskningsrådet rolle vi kan vente oss, vil han ikke si noe om. Han vil heller ikke peke på noen åpenbare svakheter med dagens system som meldingen bør adressere.

—  Vi er nå i en fase der vi er opptatt av å prøve å stille de best mulige spørsmålene. Vi ser det ikke som vår jobb nå å prøve å gi noen svar.

—  Men hvorfor initiere en stortingsmelding hvis dere ikke ser noen åpenbare svakheter?

—  Det har vært en debatt gjennom en tid der det har vært framført ganske mye kritikk av forskningssystemet, endringer i systemet og kritikk av Forskningsrådet. Den debatten er mer enn god nok grunn til å ta den saken opp til bred drøfting, sier Oddmund Løkensgard Hoel.

forskningsrådet

Lav tillit til Forsknings­rådets eksperter: — Ville ikke gitt så slett vurdering på en bachelor­oppgave