Kvinne-krav fra Forskningsrådet gir resultater

Kjønnsbalansen i Senter for fremragende forskning-ordningen har lenge speilet den lave kvinneandelen i toppen av norsk forskning.

Norges forskningsråd lanserte i fjor en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, med et mål om at Forskningsrådet skal være i front «for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt».

Policyen inneholder blant annet tiltak innenfor «eksellense-satsinger» som Sentre for fremragende forskning (SFF), og har en målsetting om at søkerinstitusjoner som sender flere enn fire søknader, har kvinnelige senterledere i minst 40 prosent av sine søknader.

Listene Forskningsrådet har mottatt viser at alle institusjonene som planlegger å sende inn flere enn fire søknader, faktisk møter forventningen om minst 40 prosent søknader med kvinnelige senterledere.

— Det er svært gledelig å se at institusjonene nå har klart å oppnå en god kjønnsbalanse i sine søknader. Det viser at det er mulig å få til endring ved å stille tydelige forventninger. Her er jo både vi og institusjonene enige i sak: Det er behov for å få til en bedre kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia, sier områdedirektør i Forskningsrådet, Jesper Werdelin Simonsen i en pressemelding.

Seks institusjoner har sendt inn lister

Et senter for fremragende forskning er sikret finansering fra Forskningsrådet i inntil ti år, forutsatt positiv midtveisevaluering.

Seks institusjoner har sendt inn lister over sine søknader til Forskningsrådet. De seks institusjonene planlegger til sammen 140 søknader, hvorav 85 har kvinnelig senterleder i minst halve senterperioden. 46 av disse igjen har en kvinne som senterleder i hele perioden.

Moderat kjønnskvotering

Utlysningen av SFF foregår i to trinn, der trinn 1 er åpen for alle forskningsorganisasjoner og trinn 2 er åpen kun for søkerne fra trinn 1 som blir vurdert høyest av en internasjonal vitenskapelig komité.

— Et annet tiltak vi har innført i år er moderat kjønnskvotering i behandlingen av SFF-søknader også i trinn 1, ikke bare i trinn 2 som tidligere. Det innebærer at blant ellers likt rangerte søknader vil en søknad med kvinnelig senterleder bli prioritert også i første søknadsrunde, sier Simonsen.

Forskningsrådet understreker i pressemeldingen at de fortsatt vil velge ut SFF-sentre etter vitenskapelig kvalitet og potensial for vitenskapelige gjennombrudd, og en vurdering av senterlederens tidligere vitenskapelige resultater.

Trinn 1 av utlysningen har frist 18. november.

Kjønnsbalanse i norsk forskning og SFF-ene

Forskningsrådet kom nylig med oppdaterte tall om kjønnsbalansen i norsk forskning og innovasjon. Mens 40 prosent av forskerpersonalet i Norge er kvinner, er andelen kvinnelige professorer fortsatt bare 31 prosent.

I 2018 var andelen kvinnelige forskere, førsteamanuenser og professorer i sentrene 37 prosent. Blant PhD-stipendiatene var det 45 prosent kvinner og blant postdoktorene 41 prosent.

Blant senterlederne for SFF-ene som startet opp i 2013 (SFF-III) er det i dag 38 prosent kvinner. Mange av disse har tatt over etter en mannlig senterleder i løpet av senterperioden. Da fjerde generasjon av SFF startet opp i 2017, var andelen kvinnelige senterledere kun 10 prosent.

(Endringslogg: I en tidligere versjon viste den siste lenken i denne saken til en feil side. Den ble oppdatert med rett lenke søndag 11.10.20 kl.16.50)