psykisk helse

Lancet fikk «bekymrings­meldinger» om studien som viste at hver tredje student er psykisk syk 

Forskerne kalte funnene for «alarmerende». Nå går flere eksperter ut mot studien av psykiske lidelser blant norske studenter.

Henrik Lund ved Universitetet i Oslo er kritisk til studien om studenter psykiske helse, og har skrevet et brev til tidsskriftet Lancets redaktør om dette: — Hvis halvparten av studentene hadde hatt en psykisk lidelse det siste året, ville behandlingstilbudet ha brutt sammen, sier han.
Henrik Lund ved Universitetet i Oslo er kritisk til studien om studenter psykiske helse, og har skrevet et brev til tidsskriftet Lancets redaktør om dette: — Hvis halvparten av studentene hadde hatt en psykisk lidelse det siste året, ville behandlingstilbudet ha brutt sammen, sier han.
Publisert

 — Jeg tenkte med en gang at dette trodde jeg ikke noe på, sier Henrik Lund ved Universitetet i Oslo om innslaget han så på Dagsrevyen 19. september.

Fakta

Funn fra undersøkelsen

  • Psykiske lidelser er generelt utbredt i studentbefolkningen. Omtrent en av tre studenter (33,9 %) oppfyller de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse. 
  •  Forekomsten av en psykisk lidelse de siste 30 dagene (nåværende) er høy for både kvinner (39,7 %) og menn (25,7 %).
  • De psykiske lidelsene som forekommer oftest er «alvorlig depressiv episode» (17,1 % av kvinner og 10,8 % av menn), og «generalisert angstlidelse» (16 % av kvinner og 8,2 % av menn). 
  • 57,3 % av de kvinnelige og 42,5% av de mannlige studentene oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av det siste året. 
  • 10,6 % av de kvinnelige og 15,1 % av de mannlige studentene har hatt en form for rusbrukslidelse det siste året.
  • Psykiske lidelser er generelt vanligere hos kvinnelige studenter, mens flere mannlige studenter har en hatt alkoholbrukslidelse eller rusbrukslidelse. 
  •  67,3 % av de kvinnelige studentene og 53,6 % av de mannlige studentene oppfyller kriteriene for psykisk lidelse i løpet av livet. 

Kilde. SHoT 2023 Tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser blant studenter

Det handlet om en undersøkelse om studenters psykiske helse. I en tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) hadde Folkehelseinstituttet (FHI), ved hjelp av et spørreskjema, kartlagt psykiske lidelser blant studenter.

Ifølge studien, som ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe, har blant annet hver tredje norske student en nåværende psykisk lidelse. 

Tallene var høyest for kvinner. De viste at hele 57 prosent av kvinnelige studenter har hatt en psykisk lidelse det siste året. 

I løpet av livet vil 67 prosent av de kvinnelige studentene oppfylle kriteriene for psykisk lidelse, ifølge undersøkelsen. 

Fra lanseringen av Shots tillleggsundersøkelse 19.september. Khrono-redaktør Tove Lie (t.h.) ledet en samtale med blant annet (f.v). forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), Gun Peggy Strømstad Knudsen, konstituert direktør ved FHI, leder i Norsk studentorganisasjon Oline Sæther og Kari-Jussie Lønning, styringsgruppeleder Shot.
Fra lanseringen av Shots tillleggsundersøkelse 19.september. Khrono-redaktør Tove Lie (t.h.) ledet en samtale med blant annet (f.v). forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), Gun Peggy Strømstad Knudsen, konstituert direktør ved FHI, leder i Norsk studentorganisasjon Oline Sæther og Kari-Jussie Lønning, styringsgruppeleder Shot.

— Selvmord og enorme køer 

 — Hvis dette skulle være et representativt, kunne man forventet at det ga utslag i frafall, selvmord og enorme behandlingskøer. Hvis halvparten av studentene hadde hatt en psykisk lidelse det siste året, ville behandlingstilbudet ha brutt sammen, sier Henrik Lund, som er medisiner og jobber ved dScience — Senter for data- og beregningsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Lars Lien.
Lars Lien.

Psykiatriprofessor Lars Lien ved Høgskolen i Innlandet reagerer også. Heller ikke han tror de reelle tallene kan være så høye, og han synes Folkehelseinstituttet konkluderer for bombastisk. 

Lien er også leder for Norsk psykiatrisk forening.

— Det  er noe med å presentere ting der man mangler den forsiktigheten og ydmykheten der man spør seg: Hva er alternative forklaringer? Hva er metodefeilene i denne studien? Er det andre som har gjort tilsvarende studier?

Lenger ned i saken kan du lese FHIs svar på kritikken.

Kritikk fra flere hold 

Fakta

Om metoden

  • Composite International Diagnostic Interview 5.0 (CIDI) er et strukturert diagnostisk intervju, som ble utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).
  • Intervjuet kartlegger 30 dagers-, 12 måneders- og livstidsforekomsten for de vanligste psykiske lidelsene og rusbrukslidelsene.
  • CIDI tar utgangspunkt i diagnostiske kriterier fra den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013).
  • I denne undersøkelsen har forskerne brukt en nyutviklet selv-administrert elektronisk versjon av CIDI 5.0, som har blitt tilpasset et spørreskjema- og selvrapporteringsformat.
  • Verktøyet brukes normalt i intervjuer, og det er første gang det brukes elektronisk på denne måten. 
  • Undersøkelsen, som er gjennomført av Folkehelseinstituttet, er en tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) til studentsamskipnadene SiO, Sit og Sammen.
  • Undersøkelsen ble gjennomført i januar og februrar 2023. Totalt 10 460 studenter gjennomførte tilleggsundersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 63,7 %.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen. Den er finanisiert av Kunnskapsdepartementet. 

Siden studien ble publisert i september, har det kommet metodekritikk fra flere hold:

  • Henrik Lund har skrevet brev til Lancet-redaktøren om flere påståtte metodiske feil ved studien. Tidsskriftet valgte å ikke publisere dette.
  • En polsk forskergruppe skrev også et brev, som også ble avvist av tidsskriftet.
  • Psykiatriprofessor Sigmund Karterud har kritisert studien i kronikker i Aftenposten og Tidsskrift for Norsk psykologiforening. Han skriver blant annet at studien har en rekke metodesvakheter som gjør det tvilsomt om det forskerne har funnet, er sant.
  • Karterud og psykologispesialist Jørgen Flor har også uttalt seg kritisk om studien i Khrono. Det har også psykiater og professor Ottar Bjerkeset ved Nord universitet gjort til NRK.

Lars Lien, Henrik Lund og den polske forskergruppen tror ikke de som har takket ja til å delta i studien, er representative for alle norske studenter. Det er grunn til å tro at studenter med psykiske lidelser i større grad enn andre har sagt seg villige til å delta i studien, mener de. 

Fakta

Utvalget i undersøkelsen

  • Deltakerne i denne tilleggsundersøkelsen ble hentet fra siste Shot-undersøkelse (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse ), gjennomført i 2022. Shot 2022 kartla en rekke områder i studentenes liv, slik som psykisk helse, fysisk helse og trivsel.
  • Alle norske heltidsstudenter ble invitert til å delta via e-post og SMS.  59 544 personer besvarte Shots hovedundersøkelsen, som ga en samlet svarprosent på 35,1 %.
  • Da studentene gav sitt samtykke til å delta i Shot 2022, ble de også spurt om de samtykket til å bli kontaktet for en tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser. 26 311 studenter svarte bekreftende på dette.
  • For å få en mer representativ kjønnsfordeling, ble en relativt høyere andel av de mannlige studentene invitert til tilleggsundersøkelsen (alle menn som samtykket ble invitert, mens andelen kvinner noe redusert).
  • 16 418 studenter ble invitert. Færre  menn enn kvinner samtykket, så endelige utvalget bestod av ca. 70 prosent kvinner. 
  • Totalt 10 460 studenter gjennomførte tilleggsundersøkelsen, som ble gjennomført i januar og februar 2023.
  • Kilde. Shot 2023 Tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser blant studenter

Dette kalles seleksjonsfeil eller seleksjonsbias. 

 Slik ble studien gjennomført 

Deltakerne i studien ble rekruttert ved at studenter først ble spurt om de ville delta i Shots hovedundersøkelse.

I forespørselen skrev FHI blant annet at den skulle gi kunnskap om hvordan norske studenter har det, og at et viktig formål var å generere ny kunnskap om psykisk helse og rusmiddelbruk. 

Studentene ble også spurt om de samtykket til å bli kontaktet for en tilleggsundersøkelse om psykiske lidelser. 

Forskerne brukte et diagnostisk kartleggingsverktøy som heter Composite International Diagnostic Interview (CIDI), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon. 

Verktøyet brukes normalt i intervjuer, og det er første gang det brukes elektronisk på denne måten. De fikk for eksempel spørsmål om hvor ofte de hadde følt seg deprimerte eller triste de siste 30 dagene.

Kritikk fra Polen 

I brevet til Lancet-redaktøren fra de fem polske forskerne som har reagert på studien, står det:

«En av de mest slående skjevhetene som ser ut til å bli gjenspeilet i studien, er selvseleksjonsskjevheten. På den måten er ikke resultatene alarmerende, men de representerer ganske enkelt den høye forekomsten av personer som blir trigget til å delta på grunn av invitasjonen til å dele sine erfaringer om temaet psykiske lidelser. Denne type utvalg, som øker selvselseksjonsskjevheten, undergraver studiens eksterne validitet og gjør det umulig å generalisere til målpopulasjonen».

Forskerne viser til en studie de selv fikk publisert tidligere i år. De fant at personer som meldte seg frivillig til å delta i en studie om kritiske livshendelser, hadde flere symptomer og oftere oppfylte kriteriene til mentale lidelser en kontrollgruppe som ikke aktivt spurte om å få være med.

De norske forskerne mener imidlertid at den studien ikke er relevant her. I den polske studien fikk blant annet de frivillige deltakerne betalt for å være med og fikk beskjed om at undersøkelsen skulle handle om en kritisk livshendelse.

— Invitasjon spiller stor rolle 

En av de polske forskerne, psykolog Izabela Kaźmierczak ved Maria Grzegorzewska-universitetet i Warszawa, skriver til Khrono at deres resultater tyder på at selve invitasjonen spiller en stor rolle og kan gi et skjevt utvalg. 

For eksempel hvis den inneholder formuleringer som «psykiske lidelser» og «kritisk livshendelse».

Flere studier viser at de som melder seg frivillig til psykologiske studier, kan søke «en terapeutisk atmosfære, diagnoser eller interaksjoner med psykologer», skriver hun.

I sine svar til Kazmierczaks og til Henrik Lund, konkluderer Lancet-redaktør Pooja Jha, etter å ha innhentet svar fra forfatterne, med at det som kommer fram er «presiseringer». Det tilfører ikke «noe vesentlig til den opprinnelige artikkelen». Derfor kvalifiserer ikke innleggene til formell publisering, skriver hun.

—Sykeliggjør en hel generasjon

— Disse seleksjonsfeilene er veldig problematiske, sier psykiatriprofessor Lars Lien og utdyper:

— Sannsynligvis er det de som opplever størst plager, som er mest interessert i å svare. Fordi det er de som er mest interessert i å få dette vurdert. Både for å få mer greie på egen sykdom, og det kan være at noen har et håp om at dette blir fulgt opp i etterkant.

Han er også bekymret for hvordan undersøkelsen blir oppfattet.

— Jeg mener det er uheldig av vi, på sett og vis, sykeliggjør en hel generasjon. Når vi sier at tre fjerdedeler er syke i løpet av livet, hva gjør det med deres eget syn på sitt eget liv og hva de kan gjøre med det? Hva er reel sykdom? Vi skiller mellom humper og ras. Er dette ras, eller er det bare nødvendige humper i livet, som bør kunne mestres av de mest ressurssterke menneskene i Norge?

Slik svarer FHI 

Avdelingsdirektør Ann Kristin Skrindo Knudsen i FHI sier i et skriftlig svar at såkalte seleksjonsfeil aldri kan utelukkes fra studier hvor færre enn 100 prosent av de inviterte deltar. 

Ann Kristin Skrindo Knudsen i FHI
Ann Kristin Skrindo Knudsen i FHI

— Siden dette er en forekomststudie, vil en seleksjon med høyere deltakelse blant personer som har psykiske lidelser kunne føre til høyere forekomsttall. Vi har imidlertid få indikasjoner som tyder på at dette er tilfellet i vår studie. 

Hun skriver at tidligere analyser, basert på lignende studier, heller tyder på betydelig lavere deltakelse blant personer med psykiske lidelser.

—   Det er også viktig å understreke at seleksjonsbias må være sterk og ensformig for at det skal gi betydelige utslag, sier hun.

Når det gjelder rekruttering til Shots hovedundersøkelse, sier hun at dette også skjedde gjennom en personlig invitasjon. Dette reduserer risikoen for seleksjonsfeil. 

FHI har tidligere uttalt til Khrono at de som deltar i oppfølgingsundersøkelsen, ikke skiller seg fra de som takket nei til å delta, verken når det gjelder demografiske faktorer og psykiske plager. 

— Dette tyder på at vi fått et representativt utvalg ut fra dem som deltok i den første undersøkelsen, sa FHI-forsker Børge Sivertsen, som er korresponderende forfatter på artikkelen. 

Til dette kommenterer den polske psykologen Izabela Kaźmierczak at det var en større kvinneandel (70,6 %) i undersøkelsen om psykiske lidelser enn i hovedundersøkelsen (66,4 %), og at kjønn er en viktig faktor i forskning på psykisk helse. 

Hun sier også at respondentene i oppfølgingsundersøkelsen hadde litt, men signifikant, høyere forekomster av psykiske plager.

Ann Kristin Skrindo Knudsen i FHI svarer at økningen i symptomer er for liten at det kan ha påvirket resultatene. 

Den høyere kvinneandelen er tatt hensyn til ved at resultatene er stratifisert — altså gruppert inn — etter kjønn, sier hun. 

— Svært uvanlig å si «alarm»

Kritikerne trekker særlig fram følgende setning i den omstridte studien: «Funnene indikerer en alarmerende høy forekomst av flere psykiske lidelser blant norske høgskole- og universitetsstudenter».

— Det er svært uvanlig å bruke ordet «alarm» i en publikasjon, sier , sier Henrik Lund. 

— En ting er at pressen gjør det, for eksempel at det står i VG at Folkehelseinstituttet slår alarm på grunn av E. coli, eller noe annet. Men når man gjør det i en undersøkelse, da skal man være helt sikker på at det ikke forligger denne type utvalgsfeil eller feil med representativet. Og selv da er det tvilsomt å bruke «alarm», sier han.

Ann Kristin Skrindo Knudsen i FHI er uenig i at de har tatt for hardt i, og skriver at de har tatt en rekke forbehold både i artikkelen og i pressemeldingen. Hun viser til at artikkelen ble grundig vurdert av fem internasjonale fagfeller. 

— Dersom de hadde funnet metodefeil i studien som gir en mer sannsynlig forklaring på funnene, ville studien ikke blitt publisert.

— En grundig og samlet vurdering

Hun sier at en rekke av norske og internasjonale studier har vist økende nivå av psykiske helseproblemer blant studenter de siste 10 årene. 

— Alternative forklaringer på funnene er diskutert i den vitenskapelige artikkelen, men i tillegg til vurdering av metodisk kvalitet og seleksjon, finner vi heller ikke støtte i litteraturen om at den høye forekomsten bedre kan forklares av for eksempel endringer i rapportering av psykiske plager, redusert stigma rundt psykiske lidelser, eller mindre robuste ungdommer.

— Når vi velger å konkludere med at vi finner en alarmerende høy forekomst av psykiske lidelser blant studenter i 2023 er det fordi vi mener dette er støttet gjennom en grundig og samlet vurdering av styrker og svakheter ved studien, den samlede evidensen i internasjonal litteratur og mulige forklaringsfaktorer. Dette er åpenbart en vurdering vi deler med redaktøren i Lancet Regional Health og fagfellevurdererne.

Studentleder: Forstår at det stilles spørsmål 

Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon forventer at forskerne ser nærmere på kritikken. 

Den konkrete kritikken av forskningsmetoden går ikke medisinstudenten inn i, men hun sier:

— Jeg vet at seleksjonsfeil er en utfordring i forskning. 

— Hvor sannsynlig tror du at for eksempel en av tre studenter har en psykisk lidelse?

— Det er høye tall. Og slik jeg har fått forklart metoden, forstår jeg at det stilles spørsmål ved om seleksjonsmetoden kan påvirke resultatene.

Powered by Labrador CMS