podkastserie

— Livet mitt er ikke avhengig av et prosjekt i instituttsektoren

Livet som forsker i instituttsektoren og forskjellen fra universitetene er ukens tema i podkasten Forskerrådet.

Pierre Lison er en av gjestene i denne ukens podkast.
Publisert Oppdatert

— Er ikke livet ved et forskingsinstitutt egentlig drømmen? Hvorfor snakker ingen om det? Spør programleder Lina Ingeborgrud innledningsvis i ukens episode av podkasten Forskerrådet, som Akademiet for yngre forskere står bak.

Denne drømmen snakkes om i episoden. Med seg i studio har de Pierre Lison, seniorforsker ved Norsk regnesentral og Aase Kristine Lundberg, seniorforsker ved Nordlandsforsking.

Begge to jobber i instituttsektoren. Og er ikke nødvendigvis misunnelig på forskerkollegaer ved universitetene.

— Det er et paradoks når man hører universiteter prøver å forsvare høy midlertidighet med at de har mange prosjekter som er eksternfinansiert. Derfor kan de ikke ansette fast. Men i instituttsektoren gjør vi kun det. Hele budsjettet vårt omtrent kommer fra den type oppdrag. Hadde vi brukt samme argument hadde ingen kunne jobbet fast i instituttsektoren, sier Lison i episoden.

Timeføring og forskertid

I samarbeid med Akademiet for yngre forskere publiserer Khrono podkasten Forskerrådet hver søndag framover. Du kan følge podkasten andre steder hvor du også hører podkast.

Forskjellen mellom forskere i instituttsektoren og universitetene går som en rød tråd gjennom episoden. Både Lison og Lundberg trekker frem timeføring som det vanskeligste med å jobbe på et institutt.

— Det å holde styr på det og rettferdiggjøre timene dine er utfordrende. Jeg satt og tenkte, og så skal det koste noen 1400 kroner. Det er litt absurd å tenke på, men sånn er det, forteller Lundberg.

Hun får støtte av Lison.

— Jeg leste en artikkel som var litt relevant, men ikke helt relevant, for det jeg jobbet med. Skal jeg da virkelig fakturere det? Nå tenker jeg ikke over det lengre, siden det er en del av jobben.

Lison forklarer videre at det er stor forskjell på livet som forsker på et institutt enn noen som er ansatt som midlertidig på et universitet.

— Jeg husker jeg søkte på stipend eller postdoktor og var usikker på om jeg skulle få det på universitetet. Livet mitt avhenger jo av det, skulle jeg få en stilling eller ikke? Det føltes vanvittig personlig. Livet mitt er ikke avhengig av et prosjekt i instituttsektoren. Jeg får en fast stilling uansett, og det er frigjørende å tenke på at jeg kan fortsette som forsker. Jeg må ikke finne meg en ny jobb om jeg ikke får en bevilgning, sier Lison.

Lundberg er rask med å trekke frem det som er mest gøy med å jobbe ved et institutt.

— Du får forske. Punktum og utropstegn. Du har en fulltidsjobb til å forske. Du må dra inn prosjekter og det er mye jobb med det, men du opplever ikke at undervisning spiser av forskningstiden din. Du får bruke tiden din til forsking, og det er jo helt fantastisk, slår hun fast i podkasten

Bygger forskerprofil

I tillegg til de to hovedgjestene har episoden to gjesteinnslag fra Mari Elken, seniorforsker ved NIFU og Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforsking.

— I starten på et institutt får du noen oppgaver du ikke helt så for deg som kjernekompetansen din. Du er mer allsidig, men så får du utvikle forskerprofilen din etter hvert. Du slipper å lure på om du har jobb om et halvt år eller to år, for jobben er sikret. Da kan du jobbe langsiktig med å spisse profilen din som forsker, sier Freng Dale i episoden.

  • Her finner du alle podkastepisodene samlet.
Powered by Labrador CMS