kunstig intelligens

Mener ChatGPT-reglene er uklare: — Studentene blir satt i en umulig situasjon

Professor i læring og digitalisering Sten Ludvigsen sier at utdannings­institusjonene nå må finne ut hvordan de skal regulere kunstig intelligens.

— Institusjonene er alt for uklare. Jeg mener at institusjonene enten må tillate det, eller så må de sørge for vurderingssituasjoner hvor de faktisk har kontroll på det. Nå er det midt imellom, og det går ikke, sier Sten Ludvigsen om de nye kunstig intelligens-verktøyene.
Publisert

 — Å løpe etter teknologien med ideen om at man skal avsløre juks, er et kappløp man er nødt til å tape, sier professor Sten Ludvigsen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Som Khrono skrev forrige uke, er kun tre studenter blitt tatt for å jukse med samtaleroboten ChatGPT eller andre kunstig intelligens-verktøy på eksamen i vår.

Men så er kan det også være vanskelig å avsløre og bevise at studenter bruker slike verktøy.

Fakta

ChatGPT

  • ChatGPT er en avansert kunstig intelligensmodell utviklet av OpenAI.
  • Den er designet for å forstå og generere menneskelig lignende tekst basert på den konteksten.
  • ChatGPT er en forkortelse for Generative Pretrained Transformer. Det er en type maskinlæringsteknikk som brukes til å generere tekst basert på en forhåndstrent modell.
  • Modellen bruker dyp læringsteknikker for å produsere sammenhengende og naturlig språk i ulike applikasjoner, som tekstgenerering, samtale og svar, oversettelse og mer.
  • ·Når du stiller ChatGPT et spørsmål eller gir den en oppgave å utføre, vil den bruke det den har lært fra treningen for å lage en tekst som svarer på spørsmålet eller fullfører oppgaven på en meningsfull måte.
  • Kilde: OpenAI

Sten Ludvigsen mener utdannings­institusjonene må bestemme seg for hvordan de skal forholde seg til og regulere den nye teknologien.

— Studentene blir satt i en situasjon som er helt umulig for dem å håndtere. For institusjonene er altfor uklare. Jeg mener at de enten må tillate det, eller så må de sørge for vurderingssituasjoner hvor de faktisk har kontroll på det. Nå er det midt imellom, og det går ikke, mener han.

Man kan forby det ved å ha «gammeldags» skoleeksamen uten nettilgang, sier han.

— Og hvordan kan man tillate det?

— Da må man gjøre slik de store forlagene har gjort, rett og slett at du dokumenterer hvordan du har brukt kunstig intelligens, for eksempel ved at du tydelig merker hva som er din tekst og ChatGPT sin tekst. Og at du selv er ansvarlig som «rettssubjekt» når du har skrevet en tekst. Det gjorde de store forlagene, for eksempel Springer, veldig raskt.

Mener reguleringen må være tydeligere 

Ludvigsen sier det er mange grensesituasjoner som er veldig vanskelig å håndtere. Derfor må reguleringen være tydeligere enn i dag. 

— Jeg kan lage et førsteutkast til en oppgave, og så får jeg hjelp av kunstig intelligens til å forbedre den innholdsmessig og språklig. Er det da min, eller skal jeg da oppgi jeg har fått støtte? Det er mange slike situasjoner som er vanskelig å håndtere for institusjonene hvis ikke reguleringen er krystallklar, sier han. 

I utdanningsinstitusjonenes regler og retningslinjer står det, enten direkte eller indirekte, at det er ulovlig å levere inn tekst som er generert av kunstig intelligens.

Men det er likevel ikke alltid like lett å vite hva som er lov og ikke lov. Som Khrono har fortalt, var for eksempel fem studenter ved Nord universitet mistenkt for ChatGPT-juks. Alle hevdet imidlertid at de kun hadde brukt et program som forbedrer språket. Og siden universitetets retningslinjer ikke sier noe om dette programmet, foretok ikke universitetet seg noe.

— Forvent å bli spurt om det 

Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder forteller at det hos dem er opp til den enkelte professor eller lærer om de vil tillate ChatGPT-bruk. 

— I mine fag oppfordrer jeg til god bruk av ChatGPT, både i programmeringsoppgaver og skriveoppgaver. Men ha en forståelse av hva du gjør, og forvent å bli spurt om det, for eksempel hvis det er en muntlig høring av oppgavene. «Hva mener du når du har programmert dette?». Hvis de svarer «har ikke peiling», er ikke det bra, sier Goodwin, som er nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research. 

 Førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på kunstig intelligens Inga Strümke har heller ikke tro på å løpe etter potensielle juksere.

Inga Strümke

— Hensikten med hele fagfeltet som ChatGPT springer ut av, er at maskinene skal lære seg å føre et språk som om de var mennesker. Jo flere framskritt vi gjør på det feltet, jo mindre vil ChatGPT og andre språkmodeller skille seg fra menneskelige språk. Så det blir et våpenkappløp vi kommer til å tape, med mindre vi klarer å tvinge dem til å vannmerke tekstene, sier Strümke, som har skrevet bestselgerboken «Maskiner som tenker».

— Burde hatt anbefalinger 

Strümke ser imidlertid ikke at utdannings­institusjonene kan gjøre så mye annet med retningslinjene sine.

— Men jeg mener vi burde supplere med anbefalinger til studenter om hvordan de kan bruke slike verktøy. For de skal ut å fungere i en verden med masse slike verktøy.

Hun fortsetter:

— Og så mener jeg det er på overtid med en diskusjon og vurdering i hele skole- og utdanningssektoren. Nå har vi en litt produksjonsbasert tilnærming til utdanning: «Produser denne stilen.» «Besvar disse spørsmålene». Men nå har vi verktøy som er minst like flinke som oss til å produsere. Så da blir produksjon plutselig feil mål å måle.

 

Powered by Labrador CMS