Metoo på universitetet

Det er altså det indre livet på Yale University i New Haven, Connecticut, på USAs østkyst vi blir kjent med. Fortellingen spinner rundt doktorgradsstudenten Maggie og professoren Alma Imhoff på filosofistudiet. En sen natt etter en sammenkomst med både studenter og ansatte blir Maggie (Ayo Edebiri) seksuelt krenket av en av de mannlige professorene. Han mister umiddelbart jobben når hendelsen blir kjent. Saken har tydelige Metoo-elementer.

FAKTA

After the Hunt

• Kinopremiere: 17.10.25
• Skuespillere: Julia Roberts, Ayo Edebiri, Andrew Garfield, Chloë Sevigny, Michael Stuhlbarg
• Manus: Nora Garrett
• Regi: Luca Guadagnino
• Nasjonalitet: USA
• Aldersgrense: 12 år

Filmens hovedinteresse er hva som foregår etterpå. Maggie ber om — ja, nærmest krever — moralsk støtte fra professor Imhoff. Men det er ikke så lett for professoren å gi sin støtte, uten videre. Én av grunnene har å gjøre med at den oppsagte professoren er en god venn av henne. En annen grunn er at Maggie muligens holder på å skrive en avhandling basert på plagiat. Og så er det en tredje grunn. Men den er det vanskeligere for henne å dykke ned i.

Regissør Luca Guadagnino har levert gode filmer før. Vi husker kanskje særlig Call me by your name (2017) og Suspiria (2018). Ett av hans «varemerker» er at han beveger seg mellom sjangre, og gjerne kombinerer sjangertrekk. Så også her. 

After the Hunt gir etter hvert en følelse av at vi befinner oss i landskapet mellom en fransk snakke-og-føle-film og en amerikansk thriller. Og det er gledelig å melde at det fungerer ganske bra.

Guadagnino benytter sjansen, gjennom Nora Garretts manus, til å inkludere en rekke tidsaktuelle diskusjoner, vanskelige temaer og dilemmaer. Her er etnisitet, kjønn, makt og generasjonsgapet inne i samtalene. 

Kanskje særlig er det siste temaet hett — mellom studenter og ansatte. De unge studentene, Maggie og hennes generasjon, og de minst 20 år eldre lærerne deres, er ikke alltid på linje. Er studentene for veike og sårbare, eller er det slik at lærerne ikke skjønner at for eksempel spørsmålet om feminisme ikke kan være likt i vår tid, fordi yngre mennesker har andre erfaringer enn de som har levd lenger?

Klasse kunne gjerne vært tematisert, når vi først får disse diskusjonene. Men det ligger vel i kortene at Yale-ansatte og Yale-studenter i stor grad befinner seg blant de mer privilegerte. 

Vi får også noen innspill om karrierejaget innen akademia. Hvor mye hardt arbeid som kreves, og hvor lite som noen ganger skal til for å komme i trøbbel. Da handler det om å holde seg inne med de rette folkene. Som i denne konteksten vil si — lærer vi — hvite menn i gode posisjoner og rett alder. 

Det er dessuten smått avslørende for dette akademiske miljøet at selv om studiet, iallfall i dette semesteret, delvis handler om forholdet mellom offentlig og privat moral, lever alle de vi møter livene sine tilsynelatende mer ut fra magefølelse enn ut fra sin kunnskap om moralfilosofi. 

Rollen som professor Imhoff spilles av Julia Roberts. Hun gjør den bra. Og hun fyller nesten alle bildene i filmen. Alle andre rundt professoren spiller opp mot henne.

Trent Reznor og Atticus Ross har gitt et spennende musikkspor, som noen ganger nærmest kommenterer handlingen. Og som et par ganger blir irriterende og forstyrrende.

Vi ser ikke ofte filmer der hele handlingen finner sted i et akademisk miljø. Her gjør den det. Med en viss troverdighet. Det tjener også til filmens ære at det ikke finnes noen «good guys» her. Alle har sitt. Når vi blir mer kjent med professor Imhoff, oppdager vi at også hun har et levd liv bak seg. 

Fortellingen i After the Hunt er ikke spesiell eller spektakulær på noen måte. Vi har sett liknende temaer behandlet på film før. Men det at Guadagnino så tydelig holder på miljøbeskrivelsen, gjør filmen litt annerledes enn mye vi har sett tidligere.