ansatte

Midlertidighet i akademia litt ned siden i fjor

Midlertidigheten ved universiteter og høgskoler har gått litt ned fra 2024 til 2025, og ligger nå rett under nivået for arbeidslivet ellers.

Sigrun Aasland
Statsråd Sigrun Aasland er glad for at midlertidigheten i akademia er den laveste på flere år.
Publisert Sist oppdatert

Andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler er på 8,8 prosent høsten 2025, viser nye tall fra Database for høyere utdanning (DBH).

FAKTA

Midlertidighet

Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, adm. stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning.

  • 2019: 13,4 prosent
  • 2020: 11,5 prosent
  • 2021: 12 prosent
  • 2022. 11,1 prosent
  • 2023: 10,4 prosent
  • 2024: 8,9 prosent
  • 2025: 8,8 prosent

Bistillinger og åremål er ikke inkludert.

Kilde: DBH/KD

Det er en nedgang fra 8,9 prosent i 2024.

— Dette er godt nytt både for de ansatte og for institusjonene. Flere faste stillinger i akademia bidrar til stabilitet og økt konkurransekraft, og vi unngår at talenter søker faste stillinger andre steder. Jeg er glad for at vi nå har de laveste tallene for midlertidig ansatte på flere år, det er tydelig at regjeringens grep har gitt effekt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen viser i pressemeldingen til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser 9,1 prosent midlertidig ansatte i Norge i alderen 20—66 år høsten 2025, hvis man ser på arbeidslivet under ett. Akademia ligger dermed rett under arbeidslivet ellers når det gjelder midlertidighet.

13,4 prosent i 2019

Å få ned midlertidigheten har vært en prioritert sak både for den rødgrønne-regjeringen og senere for Arbeiderparti-regjeringen. Flere statsråder har gitt tydelig beskjed at den må ned på nivået for arbeidslivet ellers.

I 2019 var andel midlertidige årsverk 13,4 prosent. I tallene er undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning inkludert. Bistillinger og åremål er ikke inkludert i tallene.

Viser til ny lov

Ifølge Aasland har regjeringen tatt en rekke grep for å få ned midlertidigheten de seneste årene, blant annet i den nye universitets- og høyskoleloven, som trådte i kraft 1. august 2024.

— Jeg vil også gi honnør til institusjonene som har lagt ned en stor innsats for å få ned bruken av midlertidighet i sektoren, sier hun.

Ved de statlige universitetene og høgskolene var det i alt 38.333 årsverk midlertidige høsten 2025, ifølge tallene som ble offentliggjort mandag.

Stor variasjon

Det er stor variasjon mellom institusjonene. Blant universitetene ligger UiT Norges arktiske universitet på topp med 12,82 prosent midlertidighet, etterfulgt av Universitetet i Oslo på 12,01 prosent. Universitetet i Innlandet ligger lavest med 5,39 prosent.

Samisk høgskole skiller seg ut blant høgskolene på 23,48 prosent, mens Høgskolen i Molde, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges idrettshøgskole alle ligger på 12-tallet. Høgskulen på Vestlandet ligger lavest med 5,09 prosent.

Viktig å sikre finansiering

Leder av Forskerforbundet, Steinar A. Sæther, sier det er gledelig at andelen midlertidig ansatte har gått ned over tid, og at tallene nå er ganske stabile.

— At flere vitenskapelig ansatte får fast stilling, er både bra for den enkelte og for kvaliteten på forskning og undervisning, sier han.

Sæther understreker at det fortsatt er viktig med fokus på problemet med midlertidighet, ikke minst fordi det fortsatt finnes «lommer» med høy midlertidighet, særlig i enkelte kategorier forskerstillinger.

— Nå er grunnbevilgningene til universiteter og høgskoler under press. Noe av det viktigste politikerne kan gjøre for å hindre økt midlertidighet, er å sikre institusjonene forutsigbar finansiering, legger Sæther til.

Endringslogg: Kommentarer fra Forskerforbundet lagt inn mandag 17/11 kl 12.45. Tall for ulike universiteter og høgskoler lagt inn kl. 14.50.

Powered by Labrador CMS