Debatt Emma Sjøenden Vestli

Når skal vi få en prinsipiell diskusjon om åpen publisering av fagstoff?

Behovet for åpen tilgang til kunnskap har aldri vært større. Innenfor forskningsfeltet har man i stor grad klart å enes rundt noen åpne prinsipper. På undervisningsområdet er det fortsatt stor grad av individualisme og lukkethet, skriver Emma S. Vestli.

Emma Vestli leder kunnskapsforvaltningen ved Universitetsbiblioteket ved OsloMet.
Emma Vestli leder kunnskapsforvaltningen ved Universitetsbiblioteket ved OsloMet.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Førsteutkastet til ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren ble nylig presenter. På nasjonal konferanse for digitalisering i høyere utdanning, ble den omtalt som omfattende og fremtidsrettet. Jeg mener at dette er noe vi har snakket om i lang tid. Men det har stort sett blitt med det.

Sektoren som helhet har ikke klart å finne en løsning på hovedproblemet. Nemlig hva digital transformasjon handler om? Hva digitalisering egentlig innebærer? Og etter mitt syn, hvordan åpen publisering og deling av undervisningsressurser kan bidrar til denne forandringen.

Det er på tide å røske opp treet med rota. Skal vi bare fortsette som før? Overlate den enkelte underviser til seg selv, med bistand fra overarbeida brukerstøttemiljøer. Hvor vi får en overvekt av lukkede zoom-undervisninger med halvveis fornøyde studenter?

Eller skal vi skape nytt digitalt innhold? Som er lett å finne. Lett å gjenbruke, uavhengig av hvilken institusjon som utvikler dem. Det skal bidra til fleksibilitet og effektiv ressursbruk. Og jeg tror det er enighet i at dette handler om noe større en deling av enkeltstående læringsobjekter.

Digitalisering handler ikke om, - for å sitere OsloMet sin digitaliseringsstrategi: «å gjøre det vi alltid har gjort før, det handler om dypere digital transformasjon». Transformasjon = forandring. Det handler om sjangerutvikling. Om å skap nytt digitalt faginnhold. Omvendt undervisning av læringsprosesser og studieorganisering. Det handler om digital samlingsutvikling. Om å bygge prinsipper som vektlegger deling på tvers av fakultet og institusjoner.

Det er på tide å røske opp treet med rota. Skal vi bare fortsette som før? Overlate den enkelte underviser til seg selv, med bistand fra overarbeida brukerstøttemiljøer.

Emma Vestli

Universitetsbiblioteket ved OsloMet har kommet langt når det gjelder åpen publisering. Vi har rapportert inn høye tall på publisering i det åpne institusjonelle vitenarkivet. Vi har godt etablerte Open Access tidsskrifter. Vi har sektorens største åpne videoarkiv, med over 2000 undervisningsfilmer. Vi har 25 åpne helhetlige digitale læreverk med nær 30 000 brukere på Bokskapet.

Resultatet er tydelig. Et slikt systematisk, dokumentfaglig arbeid øker fleksibilitet og gjenbruk på tvers av sektoren. De digitale læreverkene bidrar til samarbeid og erfaringsutveksling fra Tromsø til Brisbane. Det bidrar til en sterk faglig involvering fra praksis og arbeidsfelt. Pluss et sted for kunnskap og livslang læring for alle.

Behovet for åpen tilgang til kunnskap har aldri vært større. Innenfor forskningsfeltet har man i stor grad klart å enes rundt noen åpne prinsipper. På undervisningsområdet er det fortsatt stor grad av individualisme og lukkethet.

Henrik Aasheim sa i et intervju til Aftenposten 28.mai, 2020. «Det er enormt med kunnskap og innsikt som finnes i den høyere utdanningssektoren. Problemet er at dette er for utilgjengelig for folk flest. Vi betaler for det i fellesskap, så hvorfor ikke gjøre det tilgjengelig for alle». Han fulgte opp på digitaliseringskonferansen og pekte på at dette ikke bare er et lederansvar. Det er i stor grad styrenes ansvar å sikre prinsipielle føringer som leder til tilslutning og engasjement fra organisasjonen som helhet. Å skape digital transformasjon handler ikke om digitale støttetjenester eller tekniske løsninger. Digitalisering er altomfattende.

Universitetsbibliotekene har forsknings- og utviklingsarbeid som en sentral del av sitt samfunnsoppdrag (Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, s. 14):

«Gode fag- og forskningsbibliotek er avgjørende for studentenes læring. Universitets- og høyskolebibliotekene gir tilgang til kunnskapskilder som har stor betydning for forskningsbasert utdanning. Studentaktive læringsformer krever varierte arbeidsplasser og andre informasjonsressurser i tillegg til tradisjonelle pensumbøker. Studenter gjør i økende grad bruk av nettbaserte og sosiale læringsformer, mobile plattformer og sosiale nettsamfunn. Universitets og høyskolebibliotekene har fulgt opp denne trenden og utviklet seg til moderne læringssentre.»

Bibliotek har i lang tid arbeidet med digital samlingsutvikling og tilgjengeliggjøring av åpne ressurser. Bygget på samarbeidsprinsipper knyttet til nasjonal og internasjonal deling. Fremtidens Universitet og Universitetsbibliotek må forstås som et sted med bred kunnskap og fokus på utvikling, gjenfinning, bruk, publisering og bevaring av kunnskap som er åpent tilgjengelig for allmenheten.

UiB er allerede steget føre. De vedtok tidligere i år policy på åpen publisering av forsknings og undervisningsmateriell. Nå er det på tide at resten av sektoren kommer etter. Vil institusjonene gjøre dette til varer i utdanningsmarkedet eller forsvare åpen tilgang til kunnskap?

Powered by Labrador CMS