Ni prosjekter får 107 millioner til forskning på miljø, klima, mat og folkehelse

Ni forskningsprosjekter får til sammen 107 millioner fra Forskningsrådet, deriblant flere forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet. 

Hvert av prosjektene får om lag 12 millioner kroner. 

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), der forsker Anna Birgitte Milford leder et prosjekt om bærekraftig lokal dyrking av grønnsaker, er et av prosjektene som får støtte. 

— Vi ble veldig glade da vi fikk vite om tildelingen. Vi skal ha kickoff med prosjektgruppen i Bergen på mandag, sier Milford til Khrono. 

— Vi forsker på småskala grønnsaksdyrking, som er enten at noen dyrker grønnsaker for salg, eller har organisert seg i en felleshage eller parsellhage. Vi skal se på hvordan denne typen dyrking kan øke i omfang og gjøre det lettere å få tak i lokalproduserte ferske grønnsaker for en større del av befolkningen. 

Målet er å finne løsninger på de ulike utfordringene knyttet til å gjøre det mest mulig bærekraftig, både når det gjelder økonomi og sosiale fordeler. 

— Det er mange potensielle miljøgevinster med denne typen dyrking, i tillegg kan det få folk til å spise mer grønnsaker, sier Milford.

FRIPRO

Forskningsrådet deler ut 164 mill. — Banebrytende forsknings­­prosjekter

— Skal lytte til unge

— Vi er kjempeglade for å ha fått midler fra Forskningsrådet til dette prosjektet, og er glad for at Forskningsrådet satser på et prosjekt hvor en skal lytte til unge når det gjelder kosthold og bærekraft, sier UiA-professor Nina Cecilie Øverby.

Hun leder et prosjekt om den neste generasjonens kosthold, der forskerne skal samarbeide med unge mennesker for å skape et sunn, bærekraftig og tilgjengelig kosthold, NextGenDiet, forkortet fra «Next Generation Nordic Diet». 

— I dette prosjektet skal vi forske sammen med ungdom og samarbeide med lokale aktører for å utvikle et sunt og bærekraftig nordisk kosthold for fremtiden. Unge skal være medforskere og vi ser frem til å få deres perspektiver på hvordan en kan tilrettelegge for et kosthold som er bra for folk og planeten. 

Professoren påpeker at det er unge som skal bære konsekvensene av dagens matsystem, men de er sjelden med på å ta beslutninger.

— Vi ønsker å la dem være i sentrum. Pengene skal brukes på en postdoktorstilling, en PhD, unge medforskere og ellers drift av prosjektet. For oss er prosjektet viktig for fremtidige bygging av et forskningsfelt som tar brukere på alvor, sier Øverby. 

Prosjektet skal også bruke erfaringer fra de unges besteforeldregenerasjon. 

— Store samfunnsutfordringer

Forskningsrådet har stor tro på prosjektene som nå får støtte.

— Forskning er avgjørende for å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer og for å styrke norsk konkurransekraft. Vi vet at mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen, men vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene bedre. Kunnskap fra disse prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

FRIPRO

Forskningsrådet deler ut 156 millioner. — Flytter grensene for hva vi vet