NMBU nok en gang best blant universitetene  

For niende år på rad er NMBU det universitetet som kan vise til mest fornøyde studenter, viser Studiebarometeret for 2023.

— Jeg er selvfølgelig veldig stolt over at NMBU nok en gang er det universitetet i Norge med mest fornøyde studenter. Det er kjempefint å få bekreftet at studentene er fornøyde med universitetet, og vi som universitet er også veldig fornøyd med våre studenter, sier rektor Siri Fjellheim.

Studentene har svart på et spørsmål om hvor tilfredse de er med studieprogrammet de går på, og NMBU-studentene svarer da 4,2 i snitt, der 5 er høyeste nivå. 

Disse studentene melder også at de er fornøyde med undervisninga og tilbakemeldinger underveis i studiet. 

studiebarometeret 2023

De mest fornøyde studentene studerer religion. Lærer­studentene havner på bunn

Ingeniører på 40. plass

Av utdanningstyper havner ingeniørene på 40. plass. Leder Helene Gundersen i NITO Studentene er ikke fornøyd med at de kommer så langt ned. 

— 62 prosent av arbeidsgiverne sliter i dag med å ansette ingeniører og vi trenger å utdanne mange flere for å håndtere en grønn omstilling. Dette må regjeringen ta tak i i sitt kommende arbeid med profesjonsutdanningene.

 Problemer med undervisningskvaliteten er noe NITO er opptatt av. 

— Det er fremdeles stort omfang av digital undervisning og mange opplever studiene som dårlig organisert. I tillegg får under 1 av 4 ingeniørstudenter tilbud om praksisplass, og introduseres i liten grad for forskning, sier Gundersen i ei pressemelding.

Dårligere enn snittet

NTNU framhever at studentenes er svært tilfredse med faglig og sosialt miljø. De scorer bedre enn snittet. Universitetet opplyser at studentene også i hovedsak er godt fornøyd med studieliv og læringsmiljø. 

Studiebarometeret viser imidlertid at NTNUs studenter i mindre grad opplever at undervisninga legger opp til aktiv læring. Her kommer NTNU dårligst ut av BOTT-universitetene, det vil si universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø.

NTNU ligger også lavere enn ellers i sektoren, heter det i ei pressemelding. Det er likevel store forskjeller mellom studieprogrammene.

En gjenganger over flere år er at NTNU-studentene forteller at de ikke er like godt forberedt til undervisninga sammenliknet med snittet nasjonalt. På den annen siden bruker NTNUs studenter totalt mer tid på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, og mindre tid på betalt arbeid utenom studiene sammenlignet med BOTT-universitetene og snittet i sektoren, opplyser NTNU.

kunstig intelligens

Dette bruker studentene kunstig intelligens til

Bekymret for tre ting

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er de glade for resultatene og at nesten 8 av 10 universitetets studenter er fornøyde med studieprogrammet de går på. 

— Det er spesielt gledelig at studentene gir en høyere skår på arbeidslivsrelevans enn tidligere — spesielt på Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Hele UiO og SV-fakultetet spesielt har jobbet mye med dette, og det er hyggelig å se at det gir resultater, skriver rektor Svein Stølen i en e-post til Khrono. 

Universitetet er glad for at studentene på Det teologiske fakultetet og på de store disiplinfakultetene — Det humanistiske fakultetet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet — er mer fornøyde enn landsgjennomsnittet.

— Jeg er bekymret for tre ting: At studentene ikke har nok tid til å studere, rekrutteringa til lektor- og lærerutdanninga og at studentene er usikre på å formidle egen kompetanse. Det er områder vi må jobbe mer med, sier Stølen. 

— Tallene normaliserer seg

— Vi er fornøyde med at tilfredsheten blant våre studenter er tilbake på nivået før pandemien, sier prorektor Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Resultatene for UiBs del viser, som nasjonalt, at tallene normaliserer seg etter at tilfredsheten gikk ned under og etter pandemien. UiB har en overordnet tilfredshet på 4,0, mens de i 2022 lå på 3,8. 

Blant studieprogram som gjør det bra, har flere program en tilfredshet på 4,5 eller høyere. Dette gjelder både bachelor- og toårige masterprogram, samt integrerte masterprogram, skriver UiB i ei pressemelding. 

Toårige masterprogram i medier og kommunikasjon, manusutvikling for serier og geografi, de integrerte masterprogrammene i informasjonsteknologi og økonomi, og samfunnsøkonomi, samt bachelorprogrammene i fysikk, informatikk — datasikkerhet, pedagogikk, japansk, digital kultur og geografi scorer alle 4,5 eller høyere på tilfredshet. 

Ørliten framgang

UiT Norges arktiske universitet har en ørliten framgang når det gjelder studentenes tilfredshet. I 2022 lå den på 3,8, mens den i 2023 ligger på 3,9. Mest positiv utvikling har de imidlertid på spørsmålet om arbeidslivstilknytning. Svaret i snitt ligger på 3,1 som er en oppgang fra året før på 0,2.

 — Det er stas å se at våre studenter vurderer tilknytningen til arbeidslivet sterkere enn tidligere. De aller fleste programmer ved UiT har ordninger for dette enten gjennom praksis, gjesteforelesere, oppgavesamarbeid eller lignende, og det har vært jobbet systematisk med dette gjennom flere år, sier prorektor utdanning Kathrine Tveiterås.

Ved UiT er det bachelorstudiet i arkeologi i Tromsø som scorer høyest i tilfredshet over tilknytning til arbeidslivet. Studiet ligger på 4,3, mens det nasjonale snittet ligger på 3,2. 

Bachelorprogrammet ble lagt om for noen år siden, og ble da mer praktisk rettet og arbeidslivsrelevant, opplyser UiT i ei pressemelding. 

Debatt ● Daniel Tørresvoll Stabu

Studiebarometeret avslører nødvendige forbedringer i sykepleierutdanningen

— Vi har det så gøy sammen

Ved Nord universitet svarte i alt 56 prosent av studentene på Studiebarometeret i 2023. Svarprosenten nasjonalt er 40 prosent. 

— Undersøkelsen viser at vi har jevn eller bedret tilbakemelding på alle hovedområder sammenliknet med for ett år siden. Studentenes totalvurdering av studieprogrammet sitt viser også positiv utvikling. Dette er gledelige resultater, sier Gårseth-Nesbakk.

I en pressemelding står det at Nord universitetet tradisjonelt har gjort det bra på det faglige og sosiale miljøet på utdanningsprogrammet. Også her øker tilfredshet sammenliknet med 2022. 

Rebekka Wangberg tar lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag ved Nord universitet og forteller at hun trives godt. 

— Studenter jeg snakker med som studerer i store byer, som for eksempel Trondheim, forteller om veldig store kull og forelesninger i store auditorium. Her er forholdene mindre og langt mer oversiktlige. Det er masse aktiviteter, og vi har det så gøy sammen, sier hun i pressemeldinga. 

— Må få bedre praksis

Student Wangberg er altså fornøyd med lærerutdanninga. Grunnskolelærer- og lektorutdanninga er de studiene hvor studentene på nasjonalt nivå er minst tilfredse. Slik har det vært i alle de 11 årene Studiebarometeret har kartlagt overordnet tilfredshet på studieprogrammene. 

— Vi vet at lærerstudentene ønsker seg mer av profesjonen inn i utdanningene sine, og at vi må få til bedre praksis som en viktig del av dette, sier leder Kaspara Halskjelsvik i Pedagogstudentene til Khrono.

 Halskjelsvik sier lærerstudenter i stor grad er motivert for å være ute i klasserom eller barnehager og jobbe med barn og unge. 

— Når dagens praksis i lærerutdanningene er såpass variert i kvalitet, får for mange av oss dårligere møter med sitt fremtidige yrke. 

Hun peker også på at press på institusjonenes budsjetter gjør at det skjer endringer i hvor mange fag institusjonene har mulighet til å tilby og hvordan studiene er strukturerte. 

— Kan dette gjøre at problemet med å få nok søkere til studiene bli enda større når det kommer fram at disse studentene er minst fornøyde?

 — Ja, vi tror fallende søkertall og misfornøyde lærerstudenter henger sammen. Når vi får færre studenter og mindre studiemiljøer er det rett og slett ikke like gøy å være student, sier lederen av Pedagogstudentene.

— Vår mening er at det viktigste vi kan gjøre for å få flere lærerstudenter, er at vi har så fornøyde studenter at de blir en vandrende reklameplakat for studiene.

Talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet, Lise Selnes kommenterer også situasjonen for grunnskolelærerutdanninga. 

— Lærerutdanningen skal få et realt løft! I regjeringas rykende ferske rekrutteringsstrategi er det en lang rekke tiltak som nå settes i gang for å få flere til å bli lærere. Blant annet ved å sørge for mer praksis i studietiden, bedre veiledning og gunstige økonomiske ordninger som sletting av studielån, reklamerer politikeren. 

Nesten toppscore

Høyskolen Kristiania er svært tilfreds med at studenters tilfredshet er så stor. 

— Det er gledelig at Kristiania har så mange studieprogrammer med så høy tilfredshet. Vi ser at alle våre fagområder har fått høyere score i år, og noen fagområder har løftet seg mye. Det betyr at det er gjort mye godt forbedringsarbeid, sier rektor Trine J. Meza. 

Ett studium utpeker seg med 4,9 på skalaen for overordnet tilfredshet med studieprogrammet. Med tanke på at det ikke er mulig å komme høyere enn 5, gjør master i praktisk ledelse det svært bra. 

En av studentene på studiet er ordfører i Egersund, Anja Hovland. Hun er også svært fornøyd. 

— Jeg tror suksessen er en kombinasjon av å kunne jobbe med folk og være i nærhet av der du bor. Det er godt tilrettelagt av forelesere som relaterer den teoretiske forankringen til praksisen man sitter med. Selv om det er intensivt, så er det organisert med få samlinger og noen webinarer som ikke er obligatoriske, men blir lagt ut på kanvas. Det gjør terskelen for å studere lavere, sier hun i pressemeldinga fra Kristiania. 

Hovland framhever også at det at de er så få studenter, gjør at hvis noen er borte, så er de andre veldig på tilbudssiden for hverandre.

Intervjuet nye studenter

Høgskulen i Volda gleder seg over at Avdeling for mediefag gjør det så godt. Omtrent alle bachelor- og mastergradsprogrammer oppnår 4 eller høyere på spørsmål om overordnet tilfredshet.

Dekan ved Avdeling for mediefag Kate Kartveit sier:

— Det er et resultat av systematisk arbeid med studiekvaliteten blant annet gjennom kvalitetsutvalgene våre. Vi har innført obligatorisk studentevaluering på alle emner, og dette gir oss verdifull tilbakemelding på det vi kan bli bedre på og på det vi gjør bra. 

Bachelorgradsprogrammene Journalistikk og Medieproduksjon og mastergradsprogrammet Master in Media Practices (MMP) skårer alle 4,0. Ifølge informasjon lagt ut på høgskolens nettside, er det spesielt det siste resultatet som gjør dekanen ekstra glad. Det er første gang MMP når 4-tallet. 

Høgskulen har gjort flere grep. De har hatt en grundig gjennomgang av semesterplaner og revidert innholdet i noen emner. 

— For det kullet som har svart denne gangen innførte vi intervju i opptaksprosessen til studiet, der det ble gjort forventningsavklaring med studentene om innholdet i studieprogrammet. Vi er svært godt fornøyd med at disse virkemidlene ser ut til å ha en så god effekt, sier dekan Kate Kartveit. 

Fornøyde på TV-studium

Også Høgskolen i Innlandet (HINN) melder at den er fornøyd med resultatene i Studiebarometeret. 

HINN ligger på 3, 9 på skalaen i overordnet tilfredshet, ei endring på 0,2. I tillegg har den også en bedring på alle hovedområdene i Studiebarometeret. 

Ved høgskolen er det mest fornøyde studenter ved bachelor i TV-ledelse, der scoren er 4,71. 

— Vi har mange studier der studentene er svært tilfredse. Våre ansatte har lagt ned en betydelig innsats for studentene i 2023, og vi vil fremover fortsatte arbeidet med å heve kvaliteten på studieprogrammene våre ytterligere, sier Stine Grønvold, prorektor for utdanning ved HINN.