LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studiebarometeret 2023
De mest fornøyde studentene studerer religion. Lærerstudentene havner på bunn
Flere studenter er fornøyde med studiene, viser tall fra Studiebarometeret. På topp finner vi de som studerer religion, mens lærerstudentene er minst fornøyde år etter år.
Publisert
Oppdatert
Studentene Karen Eline Røhne og Kjetil Jerico Aarskog på Høyskolen for ledelse og teologi gjør seg klare til undervisning i gresk. Det tar de for å kunne lese nytestamentlige tekster på gresk.
— Jeg synes det er veldig vanskelig, sier Aarskog.
Likevel stortrives de. Faktisk er det studentene på denne lille, private kristne høgskolen som er mest fornøyde i Norge med studieprogrammet de går på. Det viser tallene fra Studiebarometeret.
— Undervisningen er helt topp. Vi har mange diskusjoner og åpne samtaler. Og det som er enda kulere er at det ikke er så store forskjeller mellom lærere og studenter. Vi kan sette oss ned med lærerne i matpausen og snakke om det vi har gått gjennom i timen, fortsetter Aarskog.
Røhne istemmer:
— Det er en såpass liten skole at du kan stille spørsmål i undervisningen og bli litt kjent med foreleserne. De er veldig engasjerte i det de foreleser om.
Begge tar en bachelorgrad i teologi og ledelse. Røhne har kanskje lyst til å jobbe med barn og ungdom i en kristen organisasjon eller menighet. Aarskog har lyst til å bli i akademia.
Ferske tall på studiekvalitet
I dag legges Studiebarometeret for 2023 fram. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) gjennomfører årlig spørreundersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Nesten 30.000 studenter har svart på hvordan de opplever kvaliteten på studiene.
For første gang er det undersøkt hva som er viktig for studentene når de velger studiested og studieprogram.
En påstand studentene skulle ta stilling til, på en skala fra 1 til 5, var: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet mitt». Svarer de 5 er de helt enig, svarer de 1, er de ikke enig.
— Når vi ser det store bildet, viser denne undersøkelsen at norske studenter er fornøyde med den utdanninga de får, sier direktør Kristin Vinje i Nokut i ei pressemelding.
Religion på topp
Av utdanningstyper scorer religion aller best med et snitt på 4,5.
Deretter kommer en rekke andre mindre fag, filosofi, geologi, arkeologi, med 4,3
Som Khrono tidligere har skrevet, har filosofi opplevd økt popularitet det siste året.
Høyt opp ligger også sosialantropologi og kategorien andre humanistiske fag.
Felles for disse fagene er at de er humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, der ferdigutdannede studenter ofte må bruke noe tid på å få seg relevant jobb. Disse bekymringene ser ikke ut til å påvirke selve trivselen på studiet.
Her kan du bruke pilene og se hvordan utdanningstypene gjør det:
Lærerstudenter på bunn
Helt i bunn finner vi lektorutdanninga og grunnskolelærerutdanninga. Sistnevnte ligger nederst med et snitt på 3,4, og studentene herfra oppgir at de er minst fornøyde med studiet de går på. Nest nederst kommer lektorutdanninga med 3,5.
Etterspørselen etter lærere er svær stor, men populariteten ser ikke ut til å påvirke tilfredsheten blant disse studentene.
Når det er sagt: Også på utdanningstypene som scorer lavest, er det et flertall av studentene som er tilfredse med studieprogrammet.
Grunnskolelærerutdanninga scorer også lavest på spørsmålet hvor viktig faglig interesse var for valg av studieprogram (70 prosent oppgir dette).
Når det gjelder overordnet tilfredshet, har det vært en positiv utvikling for nesten alle utdanningstypene, heter det i rapporten. Bare 10 av 49 utdanningstyper har hatt negativ utvikling. Av de større utdanningstypene, er det ørliten positiv endring på sykepleie- og ingeniørutdanning.
Instituttleder Ingfrid Thowsen leder landets største lærerutdanning ved NTNU. Hun skriver i en e-post at det viktigste arbeidet som skjer nå, er at man har samlet seg om en nasjonal strategi. Alle partene jobber for å få et bedre omdømme for læreryrket, iverksette rekrutteringstiltak og få styrket praksis.
— Samtidig foregår det mye kvalitets- og studieutviklingsarbeid utenom studiebarometeret. Det viktigste utviklingsarbeidet skjer i dialog med studentene, sier Thowsen.
Tett på og oversiktlig
Høyskolen for ledelse og teologi har gjort det bra i undersøkelsen tidligere også. En trend gjennom flere år er at små høyskoler scorer høyt på tilfredshet.
At de er tett på studentene og at studentmiljøet er oversiktlig, tror rektor Arne Mella at bidrar til trivsel. Høgskolen har rundt 300 studenter, og er eid av Baptistkirken og Pinsebevegelsen.
Når det gjelder hvorfor religionsstudentene generelt er så fornøyde, spekulerer han:
— Kanskje man opplever at dette har noe å si for mitt liv og min hverdag. Med alt som skjer i verden for tiden, med krig og uroligheter, blir religion og eksistensielle spørsmål viktigere for oss. Og hvis studiet kan berøre deg personlig, gjør det kanskje også noe med motivasjonen.
Flere er fornøyde
I fjor var det en økning av studenter som ikke var tilfredse med studieprogrammet, og andelen var rekordhøy. Nå er det færre som oppgir at de ikke er tilfredse enn i årene 2020 til 2022. Og flere studenter er mer tilfredse enn de tre foregående årene.
«En klar positiv utvikling», oppsummerer Nokut.
— At tilfredsheten blant studentene generelt øker, er positivt, men det viktigste med undersøkelsen er hvordan den kan brukes på den enkelte institusjon og i fagmiljøene til å øke kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i ei pressemelding.
At det ble en nedgang i 2022, forklarer Nokut med at studentene nok hadde høyere forventninger til institusjonene i kjølvannet av koronapandemien. Året etter tolker de det slik at institusjonene i større grad har klart å oppfylle studentenes forventninger. I rapporten framheves det at flere resultater i studiebarometeret for 2023 viser at resultatene nå likner mye på slik de var før pandemien.
Også når det gjelder det sosiale læringsmiljøet, er det flere som er tilfredse. Det var en liten bedring i 2022, som forsterkes i 2023. Nå nærmer nivået seg slik det var årene før pandemien.
Mest og minst fornøyd med undervisning
2 av 4 studenter sier seg enige i at undervisninga dekker sentrale deler av lærestoffet godt. Nesten 1 av 5 er uenige i at undervisninga er lagt opp til at studentene skal delta aktivt. På disse spørsmålene er det lite endringer fra år til år.
Skal vi fleipe litt, kan vi si at religion er den utdanningstypen som er bønnhørt. Nok en gang er det nemlig religion som har scorer høyest på spørsmål om undervisning med et snitt på 4,3.
Studentene som uttrykker minst tilfredshet med undervisninga, går på grunnskolelærerutdanninga. De ligger på 3,3. I rapporten heter det at når gjennomsnittstallet er 3,3 og 3,4 betyr det som oftest at en stor andel av studentene har svart 1 og 2 på spørsmålene. Nest nederst ligger ingeniør med 3,4.
Fordelt på utdanningsinstitusjoner er studenter på de små utdanningsinstitusjonene mest fornøyde med studieprogrammet. Politihøgskolen og Norges Handelshøyskole kommer også høyt opp. Minst fornøyd er Bergen arkitekthøgskole og Samisk høgskole (bruk pilene i tabellen til å se alle utdanningsinstitusjonene).
Sogndal tiltrekker seg studenter
Studiebarometeret for 2023 introduserer flere spørsmål som ikke er stilt tidligere år. Disse handler om valg av studiested og studieprogram.
Flest studenter svarer at det var viktig for dem at institusjonen har et godt faglig omdømme og at det sosiale miljøet på studiestedet er godt. I alt 60 prosent oppgir at dette er viktig for dem.
Minst viktig var det at utdanninga de ønsker å ta, bare finnes på få eller ingen andre steder.
Faglig omdømme betyr mest for studentene i Trondheim der 72 prosent svarer dette.
Hele 77 prosent av studentene i Sogndal svarer at sosialt miljø hadde betydning for deres valg av studiested.
Sogndal utmerker seg også med at det for halvparten av studentene var viktig å bytte miljø eller å bo et nytt sted. Det er langt over de neste studiestedene, som er Trondheim og Bergen. I rapporten blir dette tolket som at Sogndal har vært gode på å tiltrekke seg studenter fra andre deler av landet.
Karriere, interesse, prestisje
Faglig interesse for valg av studieprogram oppgis som viktig i alle utdanningstyper. Den faglige interessen er spesielt høy i disiplinutdanninger som arkeologi (98 prosent), filosofi (97 prosent) og matematikk og statistikk (96 prosent). Som nevnt er det minst viktig hos grunnskolelærerutdanninga.
Økonomiske og administrative fag har flest studenter som valgte studieprogram av prestisje. I juridiske fag og innen odontologi er studenter mest motivert av karrieremuligheter. Men de scorer også høyt på faglig interesse.
89 prosent av studentene oppgir karrieremuligheter i odontologi, mens bare 8 prosent gjør det samme på filosofi.
