Nobelprisen i kjemi går til forskere fra Japan, Australia og USA

Årets Nobelpris i kjemi går til Susumu Kitagawa, Kyoto University, Japan, Richard Robson, University of Melbourne, Australia og Omar M. Yaghi, University of California, Berkeley, USA.

De får prisen for å ha utviklet en ny type molekylær arkitektur kalt metall-organiske rammeverk.

— Metall-organiske rammeverk har et enormt potensial og åpner for nye muligheter til å lage skreddersydde materialer med unike egenskaper, sier Heiner Linke, leder for Nobelkomiteen for kjemi, i en pressemelding.

— Jeg er dybt rørt og stolt over at våre oppdagelser gjennomdette får en slik anerkjennelse, sier Susumu Kitagawa på telefon under dagens pressekonferanse.

Slik presenteres deres oppdagelse

Det hele startet i 1989, da Richard Robson eksperimenterte med en ny måte å utnytte atomers egenskaper på. Han kombinerte positivt ladede kobberioner med et firearmet molekyl som tiltrakk seg kobber ved hver ende.

Resultatet ble en velordnet og romslig krystall – som en diamant med utallige små hulrom. Robson så straks potensialet, men materialet var ustabilt og kollapset lett.

Susumu Kitagawa og Omar Yaghi tok ideen videre og la grunnlaget for feltet slik vi kjenner det i dag. Mellom 1992 og 2003 gjorde de hver for seg en rekke viktige oppdagelser.

Kitagawa viste at gasser kunne strømme inn og ut av strukturene, og forutså at de kunne være fleksible. Yaghi utviklet en stabil metall-organiske rammeverk. som kunne endres målrettet for å få nye egenskaper.

Etter de tre forskernes gjennombrudd har kjemikere verden over laget titusenvis av ulike metall-organiske rammeverk. I pressemeldingen heter det at materialene brukes i dag til forskning på miljø og energi, og kan på sikt bidra til å løse store globale utfordringer – blant annet rensing av vann for PFAS-stoffer, nedbrytning av legemiddelrester, fangst av karbondioksid og utvinning av vann fra ørkenluft.

Åtte kvinner har så langt mottatt prisen

Det er åtte kvinner totalt som har mottattnobelprisen i kjemi som har vært delt utsiden 1901. I 1911 ble Marie Skłodowska-Curie den første kvinnen til å motta denne. Hun er fortsatt den eneste personen som har mottatt to ulike priser, i 1903 fikk hun fysikkprisen. I 2020 var det to kvinner fra USA og Fanrkrike somd elte prisen. det var Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna 2020. De fikk den for utviklingen av en metode for genredigering.

Irène Joliot-Curie, Frankrike, fikk prisen i 1935, Dorothy Crowfoot Hodgkin fra Storbrittanie i 1964 og Ada E. Yonath, Israel i 2009, Frances Arnold, fra USA i 2018 og Carolyn R. Bertozzi, også USA, i 2022.

To norskfødte kjemikere har mottatt denne prisen, og 60-tallet var et sterkt år for disse. I 1968 mottok Lars Onsager denne, også han utflyttet til USA. I 1969 var det Odd Hassel, da pensjonert professor fra Universitetet i Oslo, som mottok nobelprisen i kjemi.

Nobeluken

Mandag ble et offentliggjort at Mary E. Brunkow (USA), Fred Ramsdell (USA) og Shimon Sakaguchi (Japan) får årets nobelpris i medisin. 

nobelprisene

Tre forskere mottar nobelprisen i medisin

De mottar prisen for sine oppdagelser om det som blir kalt perifer immuntoleranse. Det vil si sin forskning på hvordan immunsystemet unngår å angripe kroppens egne vev, en prosess som er avgjørende for å hindre autoimmune sykdommer. 

Tirsdag ble nobelprisen i fysikk delt ut, til tre fysikere som har jobbet innen kvanteteknologi. Prisen gikk til er John Clarke, University of California, Michel H. Devort, Yale University og University of California og John M. Martinis, også University of California.

nobeluka

Nobelprisen i fysikk går til tre kvanteforskere

Litteraturprisen offentliggjøres torsdag, og fredag er det fredsprisen. Fire norske har mottatt litteraturprisen. Det er Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920), Sigrid Undset (1928) og Jon Fosse i 2023.

Fredsprisen er tidligere tildelt to norske, i 1921 Christian Lous Lange, deretter Fridtjof Nansen i 1922. Den norske nobelkomiteen har ifølge Dagsavisen fått 338 forslag til kandidater for årets fredspris.

Neste mandag kommer så prisen for økonomene. I 2024 var James Robinson en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi. Han er æresdoktor ved NTNU.

Tre nordmenn har mottatt denne prisen ifølge Wikipedia. Det er Ragnar Frisch i 1969, Trygve Haavelmo i 1989 og Finn E. Kydland i 2004.