Debatt ● 6 vitenskapelig ansatte ved Uis og norce
Nødvendig med forskningssamarbeid om voldsforebygging i Polen
En kategorisk avvisning av Polen-samarbeid er en ufruktbar strategi. Det er rett, nyttig og relevant å bidra med forskning der det er store utfordringer, få kritiske røster og kunnskapshull.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge finansierer polsk-norsk forskningssamarbeid ved hjelp av EØS-midler. Utviklingen i Polen krever høy bevissthet blant norske forskere om etiske utfordringer i slikt samarbeid, skriver Cyndecka, Einarsen og Holmvøyvik i Khrono 28. november.
Norske universiteter og høyskoler må sette seg grundig inn i situasjonen og premissene for forskningssamarbeid. Forfatterne spør – retorisk – om norske forskere bør takke ja til å samarbeide med polske institusjoner hvor akademisk frihet innskrenkes og publiseringspoeng styres av regjeringens ideologi som igjen undergraver rettsstatsprinsipper, demokrati, akademisk frihet og menneskerettigheter.
Det er en høyst betimelig oppfordring, men en kategorisk avvisning av Polen-samarbeid er en ufruktbar strategi.
Vi samarbeider med polske forskere. Vi lærer om forskningssamarbeid i konfliktfulle kontekster. Den politiske, menneskerettslige og rettssikkerhetsmessige situasjonen i Polen er bekymringsfull. I Polen er det polarisering mellom liberale og konservative strømninger.
Norske forskere har et særlig ansvar for å tilby alternative forståelser og bidra til effektiv forebygging. Om vi trekker oss ut, kan det ramme befolkningen negativt.
Innleggsforfatterne
Mange støtter myndighetene, mange gjør det ikke. Flere tusen borgere tar til gatene. De protesterer mot myndighetenes forsøk på å undergrave kvinners rettigheter og den nye abortloven. De protesterer mot intensjonene om å gå ut av Istanbul-konvensjonen. Den regulerer statenes forståelse av og forpliktelser i arbeidet om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
I oktober 2020 – under pandemien – demonstrerte nesten en halv million mennesker i over 600 polske byer og landsbyer, i det som synes å være den største gateprotesten siden engasjementet knyttet til fagorganisasjonen Solidaritets aktiviteter. De protesterer mot myndighetenes behandling av lesbiske, homofile og transkjønnede. Flere regioner har gått bort fra betegnelsen «LHBT-fri sone» etter trusler om mindre finansiering fra EU.
Polske forskere drar til grensen mot Hviterussland for å hjelpe flyktninger og samle data til forskning. Kirken, lek og lærd er splittet i sine holdninger til det konservative og nasjonalistiske Partiet for lov og rettferdighet (PiS).
Vårt forskningssamarbeid er finansiert av EØS-midler. Midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Polen, styrke Norges bilaterale forhold til Polen og på et best mulig kunnskapsgrunnlag bidra til et styresett som bygger på demokrati, rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter.
Vårt konkrete prosjekt, The Integraded System of Domestic Violence Prevention (ISDVP), har som formål å forebygge familievold. Familievold er et globalt problem med store negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Prosjektet skal utvikle og dele forskningskunnskap om forebygging av vold i nære relasjoner, gi forskningsbaserte innspill til forebyggende tiltak som skal prøves ut i Polen og evaluere tiltakene.
Gode intensjoner er ingen garanti for klok håndtering av etiske utfordringer. Vi innhenter informasjon, leser polsk litteratur og snakker med polske aktører, ikke statlige organisasjoner og forskere. Så langt har ingen av dem anbefalt oss å trekke oss ut. Tvert om. Det er mangelfull statistikk og forskning om vold i nære relasjoner og om voldsutsatthet i Polen. I den grad forskning foreligger, er den ofte preget av dårlig kvalitet. Funnene er feilaktig fremstilt eller helt tilbakeholdt av polske myndigheter.
Eksempelvis nektet myndighetene publisering fra Kantars undersøkelse i 2020 – en undersøkelse de selv hadde bestilt. Den viser at 63 prosent av kvinnene har erfart vold i nære relasjoner, og at over 10 prosent av mennene mener at det ikke finnes noe som heter vold i ekteskapet. Funnene ble lekket til en avisnettside (Gazeta.pl).
I sin alternative rapport om implementering av Istanbul-konvensjonen viser ombudsmann for menneskerettigheter at tjenestene som skal forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, ikke fungerer etter hensikten. Frivillige organisasjoner melder at myndighetsutøverne mangler definisjoner for ulike typer vold, de mangler tilbud til funksjonshemmede, eldre og migranter. Det foreligger ikke kvalitative eller kjønnsoppdelte data om vold i nære relasjoner. Vold antas ikke å være kjønnet. Det er derfor et nødvendig forsknings- og utviklingsområde.
Polske forskeres uavhengighet er under press. Vi er bekymret for deres rett til å publisere myndighetskritisk forskning og forskning som tematiserer kjønn. Det gjør ISDVP særs viktig. Prosjektet tar del i det internasjonale Synergi-nettverket, som støtter forskere og deler forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan forebygge kjønnsbasert vold, beskytte og støtte utsatte, straffeforfølge gjerningsmenn og utvikle integrerte praksiser.
Vi tematiser vold mot kvinner og kjønnsbasert vold. Ordet «kjønn», som tidligere var et nøytralt begrep, er nå nærmest i sentrum av en krig. I april 2019 hevdet Jaroslaw Kaczynski (PIS leder) at LHBT-bevegelsen og kjønn er en fare for polsk identitet, nasjon og stat. Norske forskere har et særlig ansvar for å tilby alternative forståelser og bidra til effektiv forebygging. Om vi trekker oss ut, kan det ramme befolkningen negativt.
Vi er bekymret for forskernes sikkerhet. Amnesty påpekte nylig at aktivister risikerer 10-årige fengselsstraffer for covid-19-informasjon som utfordrer myndighetenes statistikk. Situasjonen er bekymringsfull og kritisk. Derfor er det nødvendig å utvise årvåkenhet og varsomhet, og å bidra til utvikling av kunnskap. Som norske forskere kan vi publisere uavhengig forskning, uten fare for egen sikkerhet eller karriereutvikling.
De forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, humaniora og jus er forankret i normer som regulerer forskningsaktiviteten:
- Normer for god vitenskapelig praksis (slik som akademisk frihet, åpenhet, etterprøvbarhet, transparens)
- Normer som regulerer forskersamfunnet (redelighet, etterrettelighet, habilitet, kritikk etc.)
- Forskningens forpliktelse ovenfor den som deltar i forskningen (respekt, menneskeverd, konfidensialitet, fritt og informert samtykke etc.)
- Forskningens relasjon til resten av samfunnet (uavhengighet, interessekonflikter, samfunnsansvar forskningsformidling etc.)
Vi er forpliktet av, og utøver forskning i tråd med, retningslinjene, og vi tar dem inn i forskningssamarbeidet.
Forskning skal være fri, uavhengig, nyttig og relevant. Cyndecka, Einarsen og Holmvøyvik har rett i at forskningssamarbeid under slike krevende omstendigheter fordrer høy forskningsetisk bevissthet og kontinuerlig vurdering av egen involvering.
Så langt vurderer vi at det er nødvendig å inngå i dette forskningssamarbeidet med Polen. Vi plikter å bidra til kunnskapsutvikling og voldsforebygging. Vold er årsak til mye lidelse, selv under krevende kontekster.
Innlegget signert av følgende seks forskere:
- Ingunn Studsrød, professor UiS
- Kathrine Skoland, førsteamanuensis UiS
- Brita Gjerstad, førsteamanuensis UiS
- Patrycja Sosnowska-Buxton, post doc. UiS
- Irina Ervik, forsker NORCE
- Svein Ingve Nødland, seniorforsker NORCE
Les også:
Følg flere debatt i akademia på Khrons meningsside
Nyeste artikler
Undersøkte etisk handel ved fire universiteter. Dette fant de ut
Økende arbeidsledighet blant nyutdannede jurister
Kritikerne av profesjonsmeldingen tar feil
Gruppa skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
HVL-rektoren deltok i minnemarkering i Sogndal
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Høgskulestyret sa opp direktøren i lukka møte