Noen studier er likere enn andre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under nedstengningene har vi undervisere blitt bedt om å løse utfordringene våre med digitale verktøy. Vi har blitt bedt om å være kreative og løsningsoriterte. Dette har heldigvis både studentene og vi som fagansvarlige hatt stor fortåelse for. En pandemi er et stort felles problem. Men burde det kreves likt av alle studiene? Og forventes det at digitaliseringen skal løse alle utfordringene like godt ved de forskjellige studiene?

Det er klart det er forskjeller på studiene. Og det kan være av stor betydning. Ta for eksempel et enkelt semester som omhandler temaet «munnens anatomi» for en gruppe tannlegestudenter på 30-40 studenter. Det er kun ved dette ene semesterer hvor våre fremtidige tannleger får mulighet til å tilegne seg en særlig detaljert og grunnleggende forståelse av hodets og tennenes anatomi. Resten av studieløpet bygger videre på det disse har lært seg her. I hvilken grad kan det forsvares at disse studentene må tilegne seg denne kunnskapen med relativt lite utprøvede og hastverkspregede digitale løsninger?

Ja. Selv et enkelt semester som dette kan ha flere aspekter. Alt som omhandler for eksempel fysiologi (samspillet mellom anatomiske strukturene) og histologi (det man ser i mikroskopet) kan forventes å kunne bli digitalisert i høy grad uten for stort tap av læringsnivå hos disse studentene. Men videosnutter av disseksjon av kadavere og bilder av tennenes varierende anatomi gir dessverre veldig lite mening. De digitale verktøyene som finnes fungerer formidabelt som supplement. Men det er begrenset hvor mye de kan erstatte den helhetlige og tredimensjonale forståelsen som studenten får gjennom den fysiske og interaktive undervisingen. Mye av dette semester lar seg altså trygt bli rammet av koronatiltakene og kan innhentes gjennom fagkyndig digitalisering. Men ikke alt. Det samme må være tilfelle for bio-midisnsike/kjemiske studier hvor tilgang til laboratorier og eksperimenter står sentralt.

student

Tilstandsrapport frå studentane: Store skilnader i digital undervisning

I første omgang er det derfor viktig at ledelsen ved undervisingsinstitusjonene setter av tid til å engasjere seg i hva som faktisk kan (og burde) digitaliseres, og det som ikke lar seg ofre på samme alter. Tiltak og ressurser burde være vektet og tilsiktet spesifikke grupper og deler av studier, i stedet for å ramme samtlige like mye.

Digitalisering og nye teknologiske løsninger er kjempeviktige verktøy, og samtlige læringsinstitusjoner burde derfor utstyre sine fagansvarlige, emneledere og forelsere med det. Men det er viktig å ikke la det bli et «buzz-word» hvor ledelsene og myndighetene anser det som en «quick-fix» for all form for læring.

I mangel på gode sammenligninger tillater jeg meg å referere til REMA1000-reklamen hvor vedkommende, etter et tannlegebesøk, låser seg selv ute fra sitt «smarthus» fordi bedøvelsen fra tannlegen forkludrer vedkommendes evne til å uttale ordene for inngang riktig.

Vi må være forsiktige og ikke låse oss selv ute, og dermed betale en høy pris, ved å belage oss for mye og for raskt på det digitale. I forkant av slike nødvendige nedstengninger kan det være lurt å finne ut hvor det er forsvarlig å løse undervisning digitalt, og rette den i første omgang dit.

Strammar inn

Nye tiltak og råd. Dette gjeld for universitet og høgskular