Nedbemanning
Nofima i debrif-modus etter nedbemanning
Matvareforskerne håper på stabilitet etter to år med blodrøde regnskapstall, men mener de er rigget for å tåle uforutsette hendelser.
— Vi er ferdige med nedbemanningen. Nå er vi over i debrif-modus, sier Bente Torstensen, administrerende direktør i Nofima.
Matforskningsinstituttet varslet tidligere i høst at de måtte kutte omtrent hver tiende ansatte på grunn av en krevende økonomisk situasjon. Når alt kom til alt er det i underkant av 35 stillinger som forsvinner for instituttet som startet nedbemanningen med 381 ansatte. Omtrent halvparten av de som nå går, tar sluttpakke, resten er naturlige avganger.
— Er det noen områder som er mer berørt enn andre?
— Vi kutter både i administrasjon, støtte og stab, forskere, ingeniører og teknikere. Når det gjelder fagfelt har vi tre sektorer vi gjør forskning for og med. Det er fiskeri, akvakultur og landbasert matindustri. De to siste er de som er mest berørt av dette, sier Torstensen.
Enkelt forklart er akvakultur oppdrett, landbasert matindustri det som skjer med landbruksprodukter etter høsting og slakting og fiskeri er, vel, fiskeri.
Håper på stabilitet
— Har dere nå kuttet såpass at dere har litt å gå på fremover, eller balanserer dere på knivseggen?
— Vi har en edruelig plan der vi har en forhåpning om at situasjonen holder seg noenlunde stabil, samtidig som vi skal tåle at det skjer uforutsette ting også. Jeg tror det er sånn en må jobbe fremover — være forberedt på at uforutsette ting skjer raskere enn vi har vært vant til tidligere, sier direktøren.
I 2024 landet Nofima med et negativt årsresultat på 8,5 millioner kroner. Årets regnskap er naturlig nok ikke opp og avgjort, men også i år blir det blodrødt, sier direktøren. Forbedret resultat som konsekvens av nedbemanningen vil først komme til syne i 2026-regnskapet.
Og de er ikke de eneste som må nedbemanne. Sintef Ocean må kutte oppimot 14 årsverk, Havforskningsinstituttet varslet tidligere i år at de vurderte en ny runde med sluttpakker etter at nedbemanningen i 2024 ikke hadde kommet i mål, og i Norce må de kutte 80 årsverk.
Prisvekst og lite stimuli
Når det gjelder bakgrunnen for det økonomiske uføret peker Torstensen på det samme som Sintef Ocean-direktør Vegard Johansen sa til Khrono tirsdag. Tildelingene har ikke holdt tritt med prisveksten, og det er lite i det offentlige finansieringssystemet som stimulerer til forsknings- og utviklingssamarbeid med næringslivet, mener direktøren.
— I det siste der ligger en tapt mulighet som fører til mye frustrasjon i instituttsektoren.
— Du peker på både prisvekst og manglende virkemidler her. Hva har vært det største problemet — mer penger ut eller færre prosjekter inn?
— Begge deler. Vi må jo også være tilpasningsdyktige, og ledestjernen gjennom omstillingen i høst har vært å se hvor vi har for mange stillinger og hvor vi har sånn passe, og justert utifra det. Samtidig har prisstigningen vært mye høyere etter koronapandemien enn hva vi har vært vant til, og bevilgningene har ikke økt i samme takt, sier direktøren.
Ingen ultraprosessert effekt
Blant temaene Nofima er kjent for å forske på, er holdbarhet på mat, både med tanke på emballasje og prosessering for å øke holdbarheten.
Spesielt det med prosessering har vært et hett diskusjonstema i avisspalter, radiokanaler, forskningsartikler og bøker de siste årene under samlebetegnelsen «ultraprosessert mat».
— Har alt fokuset på ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer de senere årene påvirket dere?
— Vi driver jo med kunnskapsbygging, og når det stilles så mye spørsmål rundt det med ultraprosessert mat så betyr det at det er et kunnskapsbehov der. Så akkurat det har ikke truffet oss negativt.
— Det er de generelle problemstillingene i forskningsfinansieringen vi sliter med. Vi mangler insentivene til samarbeidsprosjekter med næringslivet som ville gagnet alle.
Khrono har forsøkt å få kommentarer fra både Forskerforbundet og NTL sine avdelinger i Nofima uten hell.
