Nordmenns skepsis til Dureks påstander er et sunnhetstegn

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Durek Verrett sine påstander om bruk av sin såkalte «spirit optimizer» som et ledd i å «heale» seg selv fra korona, vekker oppsikt og debatt blant nordmenn. Få saker i mediene vekker mer interesse enn dem som omhandler helse, spesielt saker som påstår at de kan gjøre deg friskere eller sykere.

Tenk deg at du har en bekjent som nettopp har fått en kreftdiagnose. Dette gjør deg bekymret og redd for din egen helse, og på internett søker du etter råd om hvordan du kan forebygge sykdommen. Her kommer du over en livsstilsblogger som gir råd om at du kan spise gurkemeie, på bakgrunn av «kreftforebyggende egenskaper». Det er jo genialt, tenker du, men er det så enkelt?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Les også

Disse studentene melder om mest narkotikabruk og seksuell trakassering

Fremveksten av ulike sosiale medier fører til at vi kontinuerlig eksponeres for et stort antall mediekanaler, men hvem kan du egentlig stole på? For den jevne forbruker er det vanskelig å manøvrere seg i jungelen av informasjon og skille seriøse fra useriøse kilder. Falske nyheter, interessekonflikter, innholdsmarkedsføring og varierende forutsetninger for kritisk å vurdere helsenyheter, bidrar til å komplisere bildet.

Ved hjelp av sosiale medier kan hvem som helst spre informasjon, uten den samme kvalitetssikring som tradisjonelle nyhetskanaler har. Saker i sosiale medier er tilrettelagt for å få mest mulig klikk. Saker som viser seg som er ekstreme eller som vekker sinne, spres raskere i sosiale medier enn virkelige nyheter.

Massemedias helsepåstander bruker også ofte et forenklet, retorisk og til dels forførende språk. De kan også bruke illustrasjoner mange blir fascinerte av. Verden fremstilles nærmest som «magisk», i motsetning til den vitenskapelige fagterminologien, logikken og de restriktive presentasjonsformene som evidensbasert helsekunnskap bruker.

Det er heldigvis ikke slik at kunnskap er statisk. For eksempel blir kreftbehandling stadig bedre og mer spesialisert. Dette er en del av moderne vitenskapelig metode; all kunnskap er midlertidig, og ingen kjenner den absolutte sannheten. Ny kunnskap bygger på eksisterende kunnskap, og nye enkeltstående forskningsstudier må derfor ses i sammenheng, og oppsummeres med hva man allerede vet om temaet.

World Cancer Research Fund er et eksempel på en organisasjon som jobber med å lage kunnskapsoppsummeringer om kreft, med blant annet helsetiltak som har tilstrekkelig dokumentasjon som enten hemmende eller fremmende for utvikling av ulike kreftformer. Et av deres hovedråd for kreftforebygging lyder: «Do not use supplements for cancer prevention». Dette støtter altså ikke påstanden om at gurkemeie er kreftforebyggende.

Les også

Satser nasjonalt for å få flere menn inn i helsefag

Det å være nysgjerrig og kritisk til påstander som blir fremsatt, handler om å stille viktige spørsmål til påstander og kilder. Man må både gå i dybden og undersøke hvorvidt det er faglig hold i påstandene og etterspørre dokumentasjon.

For å være i stand til å ta individuelle og informerte valg om helse, er det ikke tilstrekkelig med informasjon. Men det er viktig å vurdere hvordan helsepåstander kommuniseres, av hvem og hvordan man forstår disse. Flere studier har vist at mange synes det er utfordrende å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte helseinformasjon. Blant annet viste en landsdekkende undersøkelse om helsekompetansen i den norske befolkningen fra 2019 at nesten halvparten syntes det var det er vanskelig å vurdere om helseinformasjon i massemedia er til å stole på.

Alle bachelorstudenter på helsefakultetet ved OsloMet får undervisning for økt helsekompetanse, blant annet gjennom prosjektet «Bak Overskriftene». Med utgangspunkt i reelle nyhetssaker, blant annet med Durek, skal studenter lære seg noen grep for å bli bedre rustet til å kritisk vurdere helsepåstander.

Derfor er det et sunnhetstegn, og ikke «kulturkrasj», at mange nordmenn er skeptiske til produkter med udokumenterte helsepåstander for behandling av alvorlige sykdommer, som at en medaljong kan hjelpe mot korona. Likevel er det store forskjeller i befolkningens helsekompetanse, noe som skaper sårbare grupper som antakelig er mer påvirkelige for markedsføringen av slike produkter. Kanskje kan den pågående debatten bidra til økt fokus på hvilke tiltak man kan gjøre for fremme helsekompetanse?